Status i dag
«Idrettsglede for alle» er norsk idretts visjon. Denne visjonen krever at idretten er like inkluderende for lesbiske, homofile og bifile som for heterofile, at den er like inkluderende for transpersoner som for cispersoner. Det er dessverre ikke norsk idrett i dag.
En undersøkelse fra 2013 viser at lesbiske, homofile og bifile er underrepresentert i idrettslagene sammenlignet med heterofile, på tross av at lesbiske, homofile og bifile generelt er like fysisk aktive og interessert i mosjon, trening og friluftsliv. Undersøkelsen viste at særlig homofile menn er underrepresentert, med bare en tredjedel så stor deltakelse i idrettslag som heterofile menn. Vi vet også at personer med kjønnsinkongruens / transpersoner ofte opplever idretten som utrygg og utilnærmelig.
Norsk idretts arbeid mot homohets
Norsk idrett har arbeidet aktivt med dette temaet siden 2007, først gjennom prosjektet «Med idretten mot homohets» fra 2007–2010, og siden som del av ordinær drift. I 2011 sendte Idrettsforbundet ut magasinet «Med idretten mot homohets» ut til alle landets idrettslag.
Det siste året har Norges idrettsforbund tatt opp homohets som én av flere sentrale deler av idrettens #STOPP-kampanje (lansert desember i fjor) og idrettens veileder for håndtering av diskriminering (lansert i september i fjor).
#JegStøtterRegnbuen
Norges mest kjente regnbueklubb, det skeive idrettslaget Raballder, har nå i juni tatt initiativ til kampanjen #JegStøtterRegnbuen. Lederen i Raballder Håndball, Kristian Nicolai Stakset-Gundersen, håper kampanjen blir fulgt opp av resten av idretten – slik at det blir lettere for skeive i idretten å være åpne.
– Det er ikke sånn at vi tenker at alle homofile skal gå rundt og rope at de er homo, men vi ønsker at en homofil utøver – på samme måte som en heterofil utøver kan fortelle at kona er gravid eller at han skal på kino med dama – kan fortelle at han skal på kino med typen. Og at han kan si det uten frykt for at det skal ødelegge samholdet og garderobepraten, sier han.
– Spesielt yngre homofile i skapet må kunne se at de rundt dem ikke har noe problem med homofili. Jeg tror forbilder i idretten er nøkkelen – idrettsstjernene må ta en plass og si «dette går helt fint».
Stakset-Gundersen mener det gjøres for lite i norsk idrett for å synliggjøre og sikre at idretten skal være trygg og inkluderende for alle, men ser også positiv respons på den nye kampanjen.
– Vi er kjempeglade for responsen vi har fått på kampanjen så langt, og tre har engasjert seg spesielt: Håndballforbundet, Basketballforbundet og Oslo fotballkrets.
Han har vært engasjert i dette i nærmere 20 år, siden han sto frem som 19-åringen, og mener samfunnet beveger seg fremover, samtidig som han fremdeles ser utfordringer i idretten.
– Jeg tror det er mange talenter der ute som kunne blitt gode, men som dessverre har funnet ut at idretten er et sted hvor de ikke kan være – fordi det er vanskelig å kombinere med å være åpen om hvem de er. Gjennom mange tiår har vi heldigvis hatt åpne, profilerte lesbiske idrettsutøvere, men dessverre føler jeg at idretten er et av de siste gjenværende stedene hvor det fortsatt ikke er særlig åpenhet rundt det å være homofil. Forsvaret, politiet, kirken – alle disse har nå homofile forbilder, og det er tydelig at de ønsker homofile velkommen, men det er fortsatt nesten ingen profilerte mannlige idrettsutøvere som stiller opp for eksempel under pride, eller andre steder hvor det er naturlig å markere åpenhet og mangfold. Det er viktig at idretten og toppidretten er trygg for alle, uansett hvem man elsker, sier Stakset-Gundersen.
Les Stakset-Gundersens kronikk Hvor er de heterofile forbildene i idretten? i VG.
Snakk om det
Seniorrådgiver Håvard B. Øvregård i Norges idrettsforbund er enig med Raballder i at idretten har et stykke igjen.
– Vi speiler ikke mangfoldet i samfunnet når det gjelder seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Det er i strid med vår visjon «idrettsglede for alle», og det krever at vi gjør en ekstra innsats på dette området.
Idrettsforbundet har to konkrete råd til trenere og ledere i idretten: Ikke la homofili være et tabu – og ha nulltoleranse for homohets.
– Det er viktig at alle trenere og ledere snakker om temaet og ikke lar homofil være et «tabu». Helt konkret kan trenere starte første trening i sesongen med å gi klar beskjed om idrettens holdning, ved for eksempel å si: «I denne klubben aksepterer vi ikke trakassering og hets. Alle skal føle seg trygge og velkomne her, uavhengig av hudfarge, uavhengig av om man er homo eller hetero». Da gir man en klar beskjed til alle som eventuelt er i skapet, om at det går fint å være åpen om det i idrettslaget, sier han.
Nulltoleranse for hets
Øvregård sier at det er viktig at det slås ned på bruk av skjellsord og trakassering.
– Jeg vil at alle klubber skal ha nulltoleranse for bruk av «homo» eller lignende som skjellsord. Hvis noen bruker «homo» som et skjellsord på treningsfeltet, må det få en reaksjon. I kamp skal det føre til rødt kort.
Han har også et tips for hvordan man kan si ifra om noen slenger ut skjellsord i lufta eller sier det på tull:
– Hver gang man hører ordet «homo», kan man spørre «hva mente du med det?», så vil gjerne svaret være at han eller hun ikke mente noe. Da følger man opp og sier at «vi bruker ikke det ordet som et skjellsord her». Vi må si ifra at det ikke er akseptert, selv om personen ikke mener noe med det. Aksept for skjellsord ødelegger for idrettsglede.
