Idrettsstyret satte et hårete mål om 40 prosent kvinnelig valgte ledere i særforbund og idrettskretser innen 2023. Dit har vi ikke kommet ennå, men norsk idrett beveger seg i riktig retning.
Tall fra idrettens kjønnsbarometer viser at det kun er 26,5 prosent administrative ledere og 28,1 prosent styreledere i norsk idrett. Kvinner innehar 17 av 67 lederposisjoner. Det er 4 kvinner som leder idrettskretsene, 12 kvinnelige særforbundspresidenter og kvinnelig idrettspresident.
Til sammenligning var det i 2019 ingen kvinnelige ledere for idrettskretsene, syv kvinnelige særforbundspresidenter og mannlig idrettspresident. Kvinneandelen var på 12,1 prosent. Selv om disse tallene naturlig nok vil variere på så relativt små utvalg, viser de likevel en dobling av kvinnelige styreledere siden den gangen.
Holder ikke å holde parolene høyt én gang i året
– Jeg ønsker meg en idrett som evner å ta i bruk alle ressursene som finnes i samfunnet, og da er det åpenbare misforholdet mellom kvinner og menn i lederposisjoner i idretten det viktigste å ta fatt i. Jeg tror vi får med og får beholde flere jenter og kvinner i idretten gjennom å ha flere kvinnelige ledere, og jeg tror vi får en bedre idrett for menn og gutter med flere kvinnelige ledere. Da holder det ikke å holde parolene høyt én gang i året – bare på kvinnedagen – men også i årets øvrige 364 dager, sier idrettspresident Berit Kjøll som mener at mye positivt har skjedd de siste årene.
– Det har blitt satt i gang flere gode initiativ og tiltak for å øke rekrutteringen av kvinnelige ledere i idretten, som nettverkssamlinger, mentorprogrammer, bevisstgjøring av valgkomiteer, rekrutteringstiltak som #GNIST-kampanjen (som nå har blitt til «Vi trenger deg»), synliggjøring av beste praksis og veldig mye mer. Vi er ikke i mål, men vi beveger oss i riktig retning med å få med oss flere kvinner som ønsker å ta på seg treneroppgaver, leder- eller styreverv, fortsetter Kjøll.
Artikkelen fortsetter under bildet. 
Vi kvinner må også bli bedre på å rekke opp hånda, sier idrettspresident Berit Kjøll. Hun mener det er mange som kvier seg fordi de ikke vet hva jobben eller vervet innebærer – eller hvordan de skal komme seg i en slik posisjon. Foto: Pernille Ingebrigtsen
Må endre strukturene og kulturen
For noen uker siden påpekte forsker Hanne Sogn, i sin doktorgradsavhandling ved Norges idrettshøgskole, at man ikke skal gjøre noe med kvinnene, men med strukturene og selve kulturen som representerer barrierer for å få flere kvinnelige ledere med i idretten.
Idrettspresidenten mener hun har helt rett.
– Det er viktig å merke seg at hun rettet pekefingeren på ubevisste væremåter, praksiser og prioriteringer som er uhensiktsmessige i idretten – og at hun ga oss mer kunnskap om dette. Det er nå vår oppgave å ta denne kunnskapen inn i idretten gjennom større bevissthet, sterkere søkelys og tydeligere satsinger, sier Kjøll.
– Det kan være krevende å være leder i en kompleks organisasjon. Av den grunn må vi hele tiden være bevisst på hvordan lederrollen kan utføres og hvordan organisasjonene kan legge bedre til rette. Vi må, som Sogn påpeker, tørre å diskutere hvilke forventninger vi skal ha til idrettslederens hverdag i norsk idrett. Skal den bestå av 230 reisedager året? Skal man være tilgjengelig 24 timer i døgnet? Og skal man forvente at alle ledere må ha et dedikert bakkemannskap i ryggen som tar seg av alle forpliktelser på hjemmebane for å lykkes i idrettens ledergjerning? Svaret er et ubetinget nei!
