Alle mål og tiltak organisasjonen jobber med, bør kunne plasseres inn i et målhierarki, der alt som befinner seg nederst i hierarkiet skal bygge opp under og lede til oppnåelse av det som befinner seg øverst i hierarkiet. Nederst i hierarkiet er målene og tiltakene mest mulig konkrete, målbare og tidsavgrensede (SMARTE), mens de blir mer overordnet og kvalitative jo lenger opp man kommer i hierarkiet.
Det finnes mange rammeverk og måter å betegne mål og beskrive målhierarkier. I dette rammeverket er hierarkiet bygget opp slik:
Øverst i målhierarkiet ligger «overordnede mål». Disse beskriver en situasjon som ønskes oppnådd på sikt. Dette er ikke nødvendigvis målbare mål, men må kunne brytes ned til noe målbart. Norsk idretts to overordnede mål er «Flere med – lenger» og «Flere nye medaljer».
For å gjøre de overordnede målene mer håndterbare kan de brytes ned i ulike «strategiske satsingsområder» som viser hvor organisasjonen ønsker å legge ned en innsats for å komme nærmere målet. Norsk idretts felles strategiske satsingsområder er «livslang idrett», «bedre idrettslag», «flere og bedre idrettsanlegg» og «bedre toppidrett».
Til hvert av de strategiske satsingsområdene bør man ha ett eller noen få hovedmål. Disse må være mer spesifikke enn de overordnede målene. Under det strategiske satsingsområdet «bedre toppidrett» er hovedmålene:
- Idretten vil ha utøvere og lag i den absolutte verdensklasse – de beste skal bli bedre
- Idretten vil ha flere utøvere og lag i verdenstoppen – de beste skal bli flere
- Idretten vil hjelpe unge utøvere i overgangen til toppidrett på seniornivå
Under hovedmålene har man delmål som alle bidrar til å nå hovedmålene. På dette nivået bør målene være spesifikke, målbare og tidsavgrensede. Til delmålene bør det utarbeides indikatorer og det bør rapporteres på disse for å synliggjøre fremdrift.
Det må defineres tydelig hvem som har ansvar for de ulike nivåene.