Dersom et medlem ikke betaler medlemskontingenten, kan idrettslaget frata personen medlemskapet i idrettslaget. Idrettslaget må imidlertid først ha sendt en purring på kontingentkravet, og kan ikke frata medlemskapet før etter at fristen som er satt i purringen er oversittet.
Dersom et medlem ikke betaler kontingenten sin, kan idrettslaget velge om det vil frata medlemskapet, men har ingen plikt til å gjøre dette. Plikten oppstår først dersom medlemmet heller ikke betaler kontingenten for det påfølgende året. I så fall skal idrettslaget frata personen medlemskapet og stryke vedkommende fra medlemslisten. Denne plikten er nedfelt i NIFs lov.
Dersom en person ikke har gjort opp sine økonomiske forpliktelser til et idrettslag, og vedkommende forsøker å melde seg inn i et nytt idrettslag, skal det nye idrettslaget avslå opptakssøknaden. Denne plikten fremgår også av NIFs lov. Vi anbefaler at idrettslaget informerer om denne konsekvensen i purringen som sendes til de av medlemmene som ikke betaler kontingenten innenfor fristen.
Inndrivelse av kontingenten
Selv om medlemmet fratas sitt medlemskap i idrettslaget, betyr ikke det det at det økonomiske kravet (kontingenten) mot medlemmet også er bortfalt. Kravet består selv om medlemskapet er opphørt.
Idrettslaget må i en slik situasjon vurdere om det skal slette(ettergi) kravet, forsøke å kreve inn pengene selv eller få bistand fra et inkassobyrå for å inndrive kravet.
Det er helt opp til det enkelte idrettslag hva det velger å gjøre. Dette er ikke regulert i NIFs lov. NIF anbefaler imidlertid at idrettslaget tar et prinsipielt standpunkt til om utestående kontingenter skal inndrives eller ikke, slik at alle medlemmer blir behandlet likt. En slik beslutning bør gjøres av hovedstyret i idrettslaget, eventuelt av årsmøtet.
Det er vanskelig å rådgi hvilket standpunkt idrettslagene bør ha til inndrivelse av kontingenter. Før beslutningen treffes, bør imidlertid idrettslaget sørge for å ha satt seg godt inn i hva en slik prosess vil kunne kreve ikke bare av tidsbruk, men også økonomisk. For eksempel skal et krav som bestrides alltid behandles i forliksrådet, noe som lett kan medføre både kostnader og tidsbruk for idrettslaget. Det kan derfor være mer naturlig å begrense inndrivelse til tilfeller der idrettslaget har andre krav mot medlemmet i tillegg til manglende betaling av kontingent, f.eks. manglende treningsavgift eller lignende.