Kapittel 6: Særforbund

§ 6-1. Medlemmer. Organisering

De enkelte idretter ledes av særforbund. Flere idretter kan gå sammen i et fleridrettsforbund. Et særforbund består av idrettslag som er tatt opp i NIF og i særforbundet. Representasjon til særforbundsting bestemmes i særforbundenes lov, dog slik at idrettslagene skal være representert.

Kommentar til første og andre setning: 

Bestemmelsen omhandler organisering av særforbund. Et særforbund består av idrettslag som er tatt opp i NIF og i særforbundet. Det skilles mellom særforbund som kun er tilsluttet ett internasjonalt forbund og fleridrettsforbund som organiserer flere idretter og er tilsluttet flere internasjonale forbund Se § 6-4.

Alle idretter skal være godkjent av Idrettsstyret, se nærmere NIFs lov §§ 6-3 og 10-1(2) a). Idrettsbegrepet er nærmere definert i § 1-2, se kommentaren til bestemmelsen. 

Alle idrettslag som er medlem i NIF plikter i utgangspunktet å være medlem i de(t) særforbund som organiserer den/de idrettene laget driver, jf. NIFs lov § 10-1 (4). Se kommentaren til bestemmelsen. 

Merk at for fleridrettslag som er inndelt i grupper, er det alltid idrettslaget som er medlem av det/de aktuelle særforbundene, ikke gruppen som driver den aktuelle idretten. 

Kommentar til tredje setning: 

Særforbundene bestemmer selv representasjonen til særforbundstinget og denne skal fremgå av særforbundets egen lov. Det er et krav at idrettslagene skal være representert, men ikke et krav om at denne representasjonen må være direkte. Et særforbund kan opprette kretser/regioner, og la idrettslagene velge representanter til særforbundstinget gjennom kretsene/regionene.  

§ 6-2. Oppgaver og kompetanse

(1) Særforbundet er den høyeste faglige myndighet på sin(e) idrett(er)s område. Med faglig myndighet menes myndighet i saker som omfatter vedkommende særidrett med følgende unntak:
a) spørsmål av organisasjonsmessig art som er felles for flere idretter,
b) spørsmål vedrørende barne- og ungdomsidrett som er felles for flere idretter,
c) økonomisk kontroll i henhold til § 4-4 i). Dette er ikke til hinder for at særforbundene selv iverksetter kontrollrutiner,
d) internasjonal representasjon i henhold til § 4-4 j).

(2) Særforbundet skal utvikle egen aktivitet, organisasjon, økonomi og ansatte slik at den imøtekommer de krav og utfordringer særidrettens medlemmer, norsk idrett og internasjonal idrett stiller.

(3) Samarbeid med idrettsorganisasjoner/utøvere utenfor NIF må være godkjent av og underlagt kontroll av særforbundet.

Kommentar til (1):           

Bestemmelsen regulerer grensene for særforbundets kompetanse/myndighet. Særforbundet er den høyeste faglige myndigheten på sin(e) idrett(er)s område. Dette gjelder eksempelvis saker vedrørende forbundets strategi, formål og representasjon samt særidrettslige regler som f.eks. kamp- og konkurranseregler, uttakskriterier til mesterskap/landslag, regler om startberettigelse, sikkerhetsregler etc. Særforbundet avgjør slike saker med endelig virkning innenfor egen organisasjon.

Bestemmelsen begrenser særforbundets myndighet i saker som er felles for flere idretter jf. bestemmelsens bokstav a – d.

Til bokstav a:

Saker av organisasjonsmessig art som er felles for flere idretter er ofte regulert i NIFs lov, og behandles/avgjøres hovedsakelig av idrettskretsene og NIF.

Til bokstav b:

Overordnet strategi for barne- og ungdomsidretten fattes av Idrettstinget, og er regulert blant annet i idrettens barnerettigheter og bestemmelser og NIFs retningslinjer for ungdomsidrett.

Til bokstav c:

Idrettsstyret er gitt myndighet til å føre kontroll med organisasjonsleddenes økonomi, jf. NIFs lov § 4-4 bokstav i).

Til bokstav d:

Idrettsstyret er gitt myndighet til å forby internasjonal representasjon eller internasjonalt arrangement som vil være uheldig av hensyn til landets og idrettens interesser, jf. NIFs lov § 4-4 bokstav j).

Kommentar til (3):

Bakgrunnen for bestemmelsen er å ivareta og kontrollere at samarbeid med idrettsorganisasjoner/utøvere utenfor NIF skjer i samsvar med de regler og verdier som gjelder for særforbundets virksomhet.   

§ 6-3. Opptak av særforbund, nye idretter og navneendring

Opptak av særforbund skjer på Idrettstinget, jf. § 3-4 (1) p, etter kriterier fastsatt av Idrettstinget.  Opptak av nye idretter samt endring av særforbundets navn, må godkjennes av Idrettsstyret. Idrettsstyret avgjør om den nye aktiviteten er forenlig med NIFs formål og oppfyller NIFs definisjon av idrett. Ved avslag kan særforbundet fremme forslag om opptak av den nye idretten på Idrettstinget.

Kommentar til opptak av særforbund:

Ut over det som fremgår av denne bestemmelsen, inneholder ikke NIFs lov konkrete regler som regulerer opptak som særforbund i NIF. Etter bestemmelsen er det Idrettstinget som vedtar opptak av særforbund etter kriterier vedtatt av Idrettstinget. Før 2021 skulle forslag til kriterier for opptak vedtas av Idrettstinget på hvert ting der det skulle behandles en opptakssøknad. Etter en lovendring i 2021 gjelder de kriteriene Idrettstinget vedtar inntil tinget eventuelt vedtar å endre kriteriene. 

Reglene for opptak stiller som regel krav til antall lag/medlemmer og utbredelse av idretten særforbundet organiserer. For informasjon om kriterier som gjelder etter idrettstinget 2021, se protokollen fra Idrettstinget 2021. 

Kommentar til opptak av ny idrett:

Det er Idrettsstyret som godkjenner nye idretter. Etter bestemmelsen er det to grunnvilkår som må være oppfylt; idretten må være forenlig med NIFs formål og oppfylle NIFs definisjon av idrett jf. NIFs lov § 1-2, som lyder;

«Med idrett menes aktivitet som oppfyller følgende vilkår:

  1. det er fysisk aktivitet av konkurranse-, trenings- og/eller mosjonskarakter
  2. aktiviteten er som konkurranseaktivitet målbar etter godkjent regelverk
  3. aktiviteten tilfredsstiller de etiske normer idretten i Norge bygger sin aktivitet på”

Praksis tilsier at det blant annet også legges vekt på om søker er å anse som den landsomfattende organisasjonen som organiserer den aktuelle idretten i Norge og om særforbundet har en formell tilknytning til det internasjonale særforbundet som organiserer idretten.

Se også kommentaren til NIFs lov § 1-2.

Ved avslag fra idrettsstyret på søknad om opptak av ny idrett kan særforbundet fremme forslag om opptak for Idrettstinget.    

 

§ 6-4. Fleridrettsforbund

(1) Et fleridrettsforbund er et forbund som organiserer flere idretter, hvor en eller flere idretter er organisert av ulike internasjonale forbund.

(2) Fleridrettsforbund skal følge lovnormen for særforbund. Det skal fremgå av forbundets lov at fleridrettsforbundet er én juridisk enhet, herunder ett organisasjonsledd tilsluttet NIF. Fleridrettsforbundets høyeste organ er forbundstinget og forbundsstyret er høyeste organ mellom forbundstingene.

(3) De enkelte idretter som organiseres av fleridrettsforbundet kan organiseres med avdelinger/seksjoner. Avdelingene/seksjonene er underlagt forbundstingets og forbundsstyrets instruksjonsmyndighet.

Kommentar til (1):

Bestemmelsen presiserer at fleridrettsforbund organiserer flere idretter, hvor en eller flere av disse er organisert av ulike internasjonale forbund. Det er således krav om internasjonal tilknytning. 

Kommentar til (2):

Bestemmelsen regulerer at fleridrettsforbund er én juridisk enhet, og at særforbundstinget er høyeste organ mens forbundsstyret er høyeste organ mellom forbundstingene. De enkelte grener/seksjoner inngår m.a.o. i én felles juridisk enhet og er ikke selvstendige juridiske enheter.

Kommentar til (3):

Bestemmelsen angir at idrettene kan organiseres som avdelinger/seksjoner og presiserer at disse er underlagt forbundstingets og forbundsstyrets instruksjonsmyndighet. Bestemmelsen er ikke absolutt og særforbundet bestemmer selv hvordan den vil organisere idrettene internt, jf. ordet «kan». Forbundstingets og forbundsstyrets instruksjonsmyndighet gjelder imidlertid uavhengig av den interne organiseringen.

§ 6-5. Norges Bedriftsidrettsforbund - Organisasjon og medlemmer

(1) Bedriftsidretten ledes av Norges Bedriftsidrettsforbund som er en organisasjon tilsluttet NIF med status som særforbund.

(2) I Norges Bedriftsidrettsforbund kan tas opp som medlemmer bedriftsidrettslag ved bedrifter, firmaer, etater, yrkesgrupper, fagforeninger og andre faglige sammenslutninger hvis idrett drives etter de til enhver tid gjeldende retningslinjer og konkurranseregler for bedriftsidretten.

Kommentar:

6-5 var tidligere §§ 9-1 og 9-2 i NIFs lov. På Idrettstinget 2019 ble bestemmelsene slått sammen og deretter lagt i kapittelet om særforbund.

 

§ 6-6. Utmelding, oppløsning og andre disposisjoner av vesentlig betydning

(1) Særforbund som ønsker å melde seg ut av NIF, sender melding om dette direkte til Idrettsstyret og anses utmeldt 3 måneder etter at Idrettsstyret har mottatt meldingen.

(2) Forslag om oppløsning av særforbund må først behandles på ordinært ting. Blir oppløsning vedtatt med minst 2/3 flertall, innkalles det til ekstraordinært ting som avholdes tidligst tre måneder senere. For at oppløsning skal skje må vedtaket her gjentas med 2/3 flertall.

(3) Ved utmelding eller tap av medlemskap skal eiendeler opparbeidet som en direkte følge av særforbundets medlemskap i NIF, tilfalle et formål godkjent av Idrettsstyret. Ved oppløsning, eller annet opphør, tilfaller særforbundets overskytende midler etter avvikling et formål godkjent av Idrettsstyret.

(4) Vedtak om sammenslutning med andre særforbund, og nødvendige lovendringer i tilknytning til dette, fattes med 2/3 flertall på tinget.

(5) Disposisjoner av vesentlig betydning, ekstraordinær karakter, eller betydelig omfang i forhold til særforbundets størrelse eller virksomhet må vedtas på tinget. Slike disposisjoner må fattes med 2/3 flertall, dersom 1/3 av de stemmeberettigede krever det.

Kommentar til (1):

Bestemmelsen regulerer hvordan et særforbund formelt trer ut av NIF. I forkant av en utmelding må det foreligge et vedtak av særforbundstinget. 

Kommentar til (3):

Et særforbund er et selvstendig rettssubjekt som kan leve videre selv om det melder seg ut av eller taper sitt medlemskap i NIF. Situasjonen er annerledes dersom særforbundet opphører. Bestemmelsen regulerer hva som skjer med særforbundets eiendeler i disse situasjonene.

Kommentar til kapittel 6:

Lovutvalget har i sak 28/20 gitt en uttalelse om styresammensetningen i særforbund:

«Administrasjonen har bedt lovutvalget om å vurdere om NIFs regelverk er til hinder for at et særforbund, i egen lov, kan ha regler der styrets medlemmer dels velges på forbundstinget og dels blir valgt «nedenfra» av andre lovregulerte organer særforbundet har etablert for særidrettene i forbundet, typisk av årsmøter eller tilsvarende møter i idrettene/grenene i forbundet.

Flere særforbund driver ulike idretter/grener og har organisert forbundet slik at de ulike idrettene/grenene har egne årsmøter eller tilsvarende møter der de aktuelle idrettene deltar for å diskutere særidrettslige spørsmål, vedta egne budsjetter mm. for idretten/grenen, samt velge tillitsvalgte. Det er ikke uvanlig at særforbundene i egen lov regulerer at særforbundsstyret skal bestå av en representant for de ulike idrettene/grenene enten disse er valgt på særforbundstinget, eller valgt av den enkelte idretten/grenen.

Tingets stilling som høyeste myndighet i et særforbund innebærer at tinget kan ta standpunkt til ethvert spørsmål som vedrører særforbundet. Dette innebærer at tinget i utgangspunktet har en ubegrenset omgjøringsmyndighet overfor særforbundets øvrige organer. Det er helt opp til tinget selv om den skal bruke sin myndighet og i så fall på hvilken måte. Gjennom vedtak kan tinget både delegere sin myndighet og gi avkall på eller innskrenke egen myndighet. Et særforbundsting kan derfor i egen lov beslutte at forbundsstyret også skal bestå av personer som ikke er valgt av tinget selv, f.eks. et styremedlem valgt av de ansatte, av utøverne, eller av de ulike særidrettenes årsmøter.

NIFs lov er ikke til hinder for en slik regulering. Særforbund er selvstendige rettssubjekter som er ansvarlig for egen virksomhet og som strukturerer sin organisasjon slik særforbundet selv ønsker innenfor rammen av NIFs regelverk og det/de relevante internasjonale særforbunds regelverk. NIFs lov oppstiller krav til blant annet valgbarhet, kjønnsfordeling og ungdomsrepresentant som er bestemmelser særforbundet må følge når det skal velge personer til sitt forbundsstyre. Ut over disse kravene står særforbundet fritt til i egen lov å regulere hvordan styremedlemmer skal velges/oppnevnes.

En lovregulering der forbundsstyret også består av personer som ikke er valgt på tinget, men er valgt av et annet lovregulert organ i forbundet, er derfor ikke til hinder for at særforbundstinget kan avsette også styremedlemmer som ikke er valgt av tinget.»