Kapittel 4: Idrettsstyret mv.

KOMMENTAR TIL (2):

Bestemmelsen ble endret på Idrettstinget 2023. Tidligere fremgikk det at delegasjonen til NIFs generalsekretær skulle fremgå av NIFs delegasjonsreglement. Dette ble foreslått fjernet, med følgende begrunnelse:

«Idrettsstyret har vedtatt et delegasjonsreglement der det er delegert myndighet til idrettskretser, særforbund og NIFs generalsekretær. Delegasjonen fra Idrettsstyret til idrettskretser og særforbund er en delegasjon fra NIF til andre organisasjonsledd. Gjennom delegasjonsreglementet tildeles idrettskretser og særforbund oppgaver de ikke har etter NIFs lov. At berørte organisasjonsledd derfor høres når det vurderes å fjerne eller tillegge dem nye oppgaver, er helt naturlig.

Delegasjon fra Idrettsstyret til NIFs generalsekretær er imidlertid en intern delegasjon i et organisasjonsledd. Det er praksis for at Idrettsstyret vedtar en instruks for NIFs generalsekretær etter hvert idrettsting, og den skal ikke på høring i organisasjonen før vedtakelse. Det kan oppfattes som en unødvendig høringsprosess fra NIFs side dersom endringer i en intern delegasjon fra Idrettsstyret til generalsekretæren sendes på høring før vedtakelse. Tilsvarende interndelegasjoner fra et særforbundsstyre/idrettskretsstyre til egen administrasjon, er i utgangspunktet kun et anliggende mellom styret og administrasjonen.

Idrettsstyret foreslår at intern delegasjon av lovpålagte oppgaver fra idrettsstyret til generalsekretær ikke inntas i delegasjonsreglementet, men i generalsekretærens instruks. Kun delegasjon til andre organisasjonsledd vil reguleres gjennom NIFs delegasjonsreglement. NIF vil sørge for at den interne delegasjonen av lovpålagte oppgaver til generalsekretæren blir publisert på NIFs hjemmeside, slik at organisasjonen er kjent med hvilke oppgaver som er delegert.»

KOMMENTAR TIL 4-4 BOKSTAV D), F), G), H), I) OG J):

Bestemmelsene ble endret på Idrettstinget 2023, med følgende begrunnelse:

«Idrettsstyret foreslår en revisjon og modernisering av bestemmelsen, som også på en mer presis måte beskriver idrettsstyrets faktiske oppgaver og ansvar. Dette vil virke avklarende for idrettsstyret selv, for organisasjonen, og for NIFs kontrollutvalg som iht. NIFs lov § 2-12 skal kontrollere at styret utfører de oppgaver styret er tillagt etter NIFs lov.

Til bokstav d): Foreslås fjernet. Idrettsstyret godkjenner ikke samtlige organisasjonsledds lover. Tidligere fremgikk det av NIFs lov § 2-2 at lovendringer vedtatt av et organisasjonsledd ikke trådte i kraft før de var godkjent av Idrettsstyret. I forbindelse med godkjenningen kunne Idrettsstyret pålegge nødvendig endring for å unngå motstrid med NIFs regelverk. På idrettstinget 2019 ble § 2-2 endret, slik at kravet nå er at organisasjonsledd skal sende protokollen til overordnet organisasjonsledd til orientering dersom det vedtas lovendringer, og at overordnet organisasjonsledd kan pålegge nødvendig endring for å unngå motstrid med NIFs regelverk.

Til bokstav g) (nå f)): Forslag til en mer dekkende beskrivelse av idrettsstyrets oppgaver knyttet til søknader om tilskudd og etterfølgende oppfølging av hvordan midlene forvaltes. Deler av bestemmelsen er flyttet opp fra bokstav h). I oppfølgingen kan Idrettsstyret be om de opplysninger og de dokumenter som Idrettsstyret anser nødvendige for å kunne kontrollere hvordan midlene forvaltes.

Til ny bokstav g) Ny. Forslag til en nærmere og mer presis regulering av ansvaret Idrettsstyret har.

Til bokstav h): Forslag til en mer dekkende beskrivelse av idrettsstyrets oppgaver.

Til bokstav i): Foreslås fjernet. Det tilligger det enkelte organisasjonsledd å ha kontroll på egen økonomi, jf. merknaden til ny bokstav g) over. Den kontrollen som i dag utføres av Idrettsstyret er knyttet til fordeling av midler, se bokstav g) (nå f)) over. Idrettsstyret gir ikke lenger egne regnskaps- og revisjonsbestemmelser for organisasjonsleddene, og idrettsstyret har, iht. § 2-3, en generell hjemmel til å be om dokumenter.

Til bokstav j) (nå i)): Det kan være tilfeller av internasjonal representasjon eller internasjonalt arrangement som vil være uheldig av hensyn til idrettens interesser uten at dette er uheldig av hensyn til statens interesser, eller at norske myndigheter ikke har vurdert spørsmålet. I lys av ivaretakelse av idrettens autonomi, bør vurderingen idrettsstyret skal gjøre, være basert på idrettens interesser.»

KOMMENTAR TIL § 4-4 BOKSTAV L):

NIFs lovutvalg har i sak 29/20 gitt følgende uttalelse om NIFs lov § 4-4 bokstav l), som lyder «Idrettsstyret skal blant annet: (…) l) påse at lover og bestemmelser overholdes», kun beskriver Idrettsstyrets ansvar overfor for NIF som sentralledd, eller om ansvaret omfatter samtlige underliggende organisasjonsledd i NIF:

«Om Idrettsstyrets ansvar etter NIFs lov § 4-4, bokstav l kun gjelder ansvar overfor for NIF som sentralledd, eller om ansvaret omfatter samtlige underliggende organisasjonsledd i NIF, må fastslås etter en fortolkning av bestemmelsens ordlyd, øvrige deler av § 4-4, NIFs lov for øvrig, samt etablert organisasjonspraksis. Lovutvalget mener at oppgaven med å påse at lover og bestemmelser overholdes ikke er begrenset til NIF som sentralledd.

Idrettsstyrets ansvar etter nevnte bestemmelse må ses i sammenheng med at NIF består av over 11.000 organisasjonsledd, som er selvstendige juridiske personer med egne styrende og kontrollerende organer. Det primære ansvaret for å sikre at idrettens regelverk blir fulgt påhviler det enkelte organisasjonsleddet. Det er også det enkelte organisasjonsledd som har det primære ansvaret for å følge opp brudd på regelverket, eventuelt gjennom påtale til NIFs domsutvalg.

Idrettsstyret må selv vurdere hvordan den overordnede oppgaven med å påse at lover og bestemmelse overholdes best skal ivaretas, og hvordan arbeidet skal organiseres, blant annet hva som skal gjøres av administrasjonen. Både fastsettelse av lovnormer, retningslinjer, veiledninger, og annet organisasjonsarbeid som for eksempel opplæring, er etablerte tiltak som har som formål å sikre god forvaltning og overholdelse av idrettens regelverk.

Blir Idrettsstyret kjent med det som fremstår som regelverksbrudd, er lovutvalget av den oppfatning at ansvaret etter § 4-4 l) i første rekke går ut på å forsikre seg om at det skjer en forsvarlig oppfølgning av regelverksbruddet innenfor det som regelverket bestemmer.»

Bestemmelsen ble endret på det ekstraordinære idrettstinget 2023, med følgende begrunnelse:

«Til første ledd: Språklig endring som fremmes for Idrettstinget ettersom annet ledd i bestemmelsen uansett foreslås endret.

Til annet ledd: Generalsekretæren rapporterer til Idrettsstyret og bør ikke ha selvstendig lovbestemt forslagsrett til Ledermøtet. Generalsekretæren bør heller ikke ha lovbestemt tale- og forslagsrett i de utvalg/komiteer som etter NIFs lov skal være uavhengige av de styrende organer Det foreslås en tilsvarende endring for organisasjonssjefene i § 5-12.»

KOMMENTAR TIL (9)

Bestemmelsen ble inntatt som nytt (9) på Idrettstinget 2023, med følgende begrunnelse:

«NIFs lov § 4-6 inneholder en opplisting over de tingvalgte utvalgene i NIF. I tillegg er det i første ledd en henvisning til styreoppnevnte utvalg, se også NIFs lov § 4-4 k).

Når idrettsstyret oppnevner et styreoppnevnt utvalg, fastsetter idrettsstyret utvalgets mandat og sammensetning. Her skiller utøverkomiteen seg fra styreoppnevnte utvalg, ved at de utøverne som i henhold til vedtektene har stemmerett, selv velger medlemmer til utvalget.

Ettersom dette er en komité som NIF, iht. det olympiske charter, er forpliktet til å ha, og det er henvist til komiteen i NIFs lov § 4-2 (1), uten at komiteen er nærmere beskrevet noe annet sted i NIFs lov, er det naturlig at også komiteen reguleres i NIFs lov § 4-6 som omhandler øvrige faste utvalg og komiteer i NIF. Ettersom komiteen verken er et tingvalgt organ eller et ordinært styreoppnevnt utvalg, er det naturlig at komiteen reguleres i en ny (9). Komiteens funksjon og rolle beskrives kun overordnet i loven. Øvrige forhold som vedrører komiteen reguleres i vedtektene.»