Prosjektet har fått støtte av Handelens Miljøfond, som også har vært en aktiv del av prosjektets styringsgruppe. Samarbeidsprosjektet har spredd seg til Skiforbundet, Håndballforbundet, Fotballforbundet, Ishockeyforbundet, Seilforbundet og Norges Gymnastikk- og Turnforbund. Det er engasjerte mennesker i hele idretten som har gjort dette mulig.
Plast brukes i stor utstrekning i idretten. I tekstiler, utstyr, anlegg, reklameplakater og bannere, bespisning, giveaways, premier og startnummer. Mye av plasten er et gode og nødvendig for å kunne utøve idretten. Men det brukes også mye unødvendig plast. Særlig på idrettsarrangementer er det mye plast som bare brukes en gang. Det skaper store mengder avfall, og utendørs er det også stor risiko for at plastavfall havner på avveie.
For å se på hva slags plast som brukes, og hvor det er mulig å kutte unødvendig plast, er plastbruken i idretten kartlagt. Kartleggingene viser at det er et stort potensial for å redusere plastbruken i samtlige idretter. Noen av utfordringene er typiske for den enkelte idrett, men det er også mange fellesnevnere. Noen av tiltakene, særlig når det kommer til utfasing av engangsplast, er allerede testet i samarbeid med VM i snøsport for parautøvere på Lillehammer.
– Tradisjonelt har det vært mye plast og engangsplastartikler i idretten. Vi er en stor samfunnsaktør som har mulighet til å bidra og dermed gjøre en viktig forskjell. Idretten når folk flest og kan gjennom et stort nedslagsfelt også påvirke til handling på flere andre arenaer. Vi må begrense bruk av engangsartikler laget av plast, vi må bli flinkere til å sortere avfall, og vi kan gjøre mer plastsmarte innkjøp. Gjennom dette flotte prosjektet skal vi ganske enkelt sette idretten i stand til å bli mer plastsmart, sier Sondre Sande Gullord, 2. visepresident i NIF.
Hvorfor må vi kutte plastbruken?
Hvert år havner millioner av tonn med plast i havet. Der utgjør den en stor trussel for alt liv i sjøen. Også plastsøppel som havner på bakken ender ofte opp i havet etter å ha blitt ført dit av vind og vær. Det er et paradoks at noe som er brukt for å kun brukes en gang, kan ligge i naturen i hundrevis av år. Til slutt blir plasten brutt ned i bittesmå biter (mikroplast). Slik havner det også i næringskjeden til dyr som lever i havet – og i fisk som vi spiser.
– Det har vært en glede å samarbeide med Norges idrettsforbund om å gjøre idretten mer plastsmart. Plastkrisen er et av verdens raskest voksende miljøproblemer, og vi har behov for at alle bidrar. Med sine 1,9 millioner og 55 særforbund har norsk idrett en særlig god spredning. Vi har derfor stor tro på at en plastsmart idrett kan ha en enorm effekt både når det gjelder plastbruk, plast på avveie og generell kunnskap om plastproblemet, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond. Foto: Elin Eike Worren / WWF
Hva betyr det å være plastsmart?
Plastsmart idrett handler om å kun bruke plast som er nødvendig for at vi skal kunne utøve idretten vår. De fleste idretter ville hatt store problemer med å utøve idretten sin uten plast. Plast brukes blant annet til å lage treningstøy, fotballsko, ski, turnmatter, håndballer, seilbåter og hockeykøller.
Men, mye av plasten som brukes i idretten er unødvendig og skaper store mengder avfall. Store mengder engangsplast brukes på små og store idrettsarrangementer, til profilering, giveaways og ved salg av mat og drikke. På utendørs arrangementer innebærer dette også en risiko for at plasten kan havne på avveie. Slik plast bør kuttes ut, eller reduseres i størst mulig grad.
En kartlegging av plastbruk i idretten
WWF, NIF og Mepex har kartlagt plastbruken hos Skiforbundet, Håndballforbundet, Fotballforbundet, Ishockeyforbundet, Fotballforbundet, Seilforbundet og Norges Gymnastikk- og Turnforbund. Prosjektet har valgt å inkludere idretter av forskjellig karakter for å sikre at funnene kan være av praktisk verdi for hele idretten. Engasjerte mennesker i hele idretten har gjort dette mulig.
Kartleggingen har resultert i en rapport for idretten som skal kunne gi praktisk verdi. Den inneholder en delrapport fra hver idrett og en sjekkliste for hvordan idretten skal bli plastsmart. Delrapportene gir en oversikt over plastbruk i idretten, kilder til plast og forsøpling, samt en oversikt over avfallshåndtering. Alle punkter følges opp med tilhørende forslag for tiltak, og er derfor en praktisk veileder for den enkelte idrett. Sjekklisten er en liste for særforbund, lag og klubber som ønsker å starte reisen mot å bli plastsmart, og den inkluderer inspirasjon hentet fra idretten selv.