Innhold i dette kapittelet
Idrettsbevegelsen har et selvstendig ansvar for å vurdere alt som er kostnadsdrivende i vår egen organisasjon og forsøke å redusere kostnadene ved deltakelse der det er mulig.

I løpet av de siste årene er alt blitt dyrere. Prisene på nær sagt alle varer har økt, rentene har gått opp, og den norske kronen er svekket. Dette har naturligvis fått konsekvenser for enkeltpersoner, familier og organisasjoner.

For mange har økonomi blitt en utfordring for deltakelsen i idrett. Antall barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt øker. Kostnadene ved å legge til rette for konkurranser og turneringer øker. Det samme gjør utgiftene knyttet til reisevirksomhet både for medlemmer, idrettslag og særforbund. Vi ser at økonomi har blitt en større barriere for idrettsdeltakelse, og kostnadene ved idrettsdeltakelse er en stor bekymring.

Det er viktig å skille mellom eksterne og interne økonomiske barrierer mot idrettsdeltakelse.

Eksterne barrierer kan være strukturelle forhold i samfunnet som påvirker folks økonomi negativt, og som idrettsorganisasjonen ikke kan ta ansvar for (økte matpriser, høyere renter, dyrere idrettsutstyr og drivstoff, økte reisekostnader, dyrere strøm og lignende).

Dette berører svært mange familier og idrettslag. Da må det offentlige stille opp og sikre gode støtteordninger. Her jobbet Norges idrettsforbund med målrettet påvirkningsarbeid mot myndigheter på alle nivåer for å oppnå treffsikre støtteordninger som kan bidra til at alle barn og unge kan delta i idretten uavhengig av økonomi.

Idretten selv er ikke skyld i økte renter, økte strømpriser eller dyrere mat, men vi merker dyrtiden på kroppen. Det er blitt dyrere å være idrettsorganisasjon.

Interne barrierer kan være for høyt ambisjonsnivå hos foreldre eller idrettslag. Det kan føre til utstyrspress, stort omfang av reiser og overnattinger og for høyt aktivitetsnivå. Her har vi alle en jobb å gjøre for å ta fornuftige og bevisste valg. Dette er viktige temaer som vi tar opp på alle våre møteplasser internt i idretten.

Idrettsbevegelsen har et selvstendig ansvar for å vurdere alt som er kostnadsdrivende i vår egen organisasjon og forsøke å redusere kostnadene ved deltakelse der det er mulig. Idretten ønsker selv å ta ansvar for å redusere kostnadene ved deltakelse så mye som mulig. Der idrettslagene selv ikke kan «ordne opp» med kostnader utenfor vår kontroll, trenger vi imidlertid hjelp fra myndighetene på alle nivåer for å sikre at alle barn og unge kan delta på fritidsaktiviteter.

Når kommunene tar betalt for bruk av kommunale anlegg eller bygg, gjør det at idrettslagene må dytte kostnadene videre. Det er ingen andre enn medlemmene som kan bære idrettslagenes kostnader. Vi ønsker oss derfor gratis tilgang til offentlige bygg og anlegg.

High-five i NM-veka. Foto: NIF
High-five i NM-veka. Foto: NIF