Innhold i dette kapittelet

4.1 Strategi- og organisasjonsutviklings-prosjektet (SOU) i NIF

Som en konsekvens av strategi- og organisasjonsutviklingsprosjektet i Norges idrettsforbund sentralt tok generalsekretæren initiativ til å gjennomføre et eget organisasjons- og utviklingsprosjekt for idrettskretsene. NIF iverksatte et forprosjekt våren 2022. Forprosjektet besto av workshoper med administrative og valgte ledere i idrettskretsene og var ledet av Dagfrid Forberg, leder for bredde, organisasjon og utvikling i NIF. Forprosjektet utviklet et mandat som ble forankret i idrettsstyret. Prosjektet vil starte opp våren 2023.

4.2 Lederutvikling i særforbund og idrettskretser

I oktober 2022 gjennomførte NIF en ledersamling for generalsekretærene i særforbundene ved Scandic Asker. Temaet for samlingen var: «Hvordan lede og motivere i et samfunn i stadig endring? Frivillighet og idrettspolitiske prioriteringer i norsk idrett fremover.» Samlingen la opp til samspill og diskusjon mellom deltakerne.

Sammen med virksomhets- og avdelingslederne i NIF sentralt deltok organisasjonssjefene i idrettskretsene i NIFs lederutviklingsprogram. True North leverte programmet, som besto av fire moduler: verdibasert lederkultur, verdibasert lederplattform, effektive team og digitale relasjoner. Modulene ble fordelt på fire ulike samlinger utover året. Foruten å utvikle den enkelte leder ga lederutviklingsprogrammet gode muligheter til å styrke samspillet i NIF.

4.3 Fagteam

Norges idrettsforbund videreførte ordningen med fagteam i 2023. Fagteamene består av rådgivere fra alle idrettskretsene og er ledet fra NIF sentralt. Deltakerne i fagteamene hadde løpende kontakt med hverandre om aktuelle problemstillinger, og de gjennomførte samlinger for å diskutere og videreutvikle sine fagområder. I 2022 hadde NIF sju fagteam: klubbutvikling, lov og organisasjon, barneidrett, anlegg, idrettsrådsutvikling, paraidrett og politisk påvirkningsarbeid.

4.4 Trenerutvikling

Siden 2011 har Norges idrettsforbund og særforbundene samarbeidet målrettet om trenerutvikling gjennom rammeverket Trenerløypa, herunder Trener 1-, 2-, 3- og 4-utdanning, samt etter- og videreutdanninger. De to siste årene har samarbeidet også omfattet idrettskretsene, slik at deres arbeid med trenerutvikling har blitt en del av Trenerløypa.

Fellesemner for Trener 1 ble i første omgang tatt i bruk av idrettskretsene, og gjennom 2022 benyttet flere særforbund fellesemnene i sine trenerutdanninger. Fellesemnene kan benyttes på tvers av de ulike særforbundenes utdanninger, noe som vil gjøre det enklere for trenerne når de går inn i nye trenerroller i andre idretter. På Trener 3-nivå arrangerer NIF og Olympiatoppen fellesemner som særforbundene kan benytte seg av. I 2022 ble fellesemnene tilbudt digitalt.

Idretten samarbeider også om utdanning og utvikling av trenerutviklere (kurslærere). I 2022 gjennomførte NIF seks grunnkurs med over åtti trenerutviklere fra særforbund og idrettskretser.

Trenerattesten

I 2021 lanserte NIF Trenerattesten i samarbeid med særforbundene, og i 2022 ble attesten implementert med økt kraft i særforbundene. Trenerattesten går gjennom de viktigste oppgavene og forventningene som stilles til treneren. Idrettstinget bestemte i 2021 at Trenerattesten skal være obligatorisk for alle trenere i norsk idrett. I første omgang ble attesten lansert i to versjoner for henholdsvis trenere i barneidretten og trenere i ungdomsidretten. I oktober 2022 ble versjonen for trenere i voksenidretten lansert.

Trenerattesten setter en tydeligere standard for norsk idrett, slik at utøverne skal møte et likere og mer helhetlig kvalitetstilbud uavhengig av trener, idrett eller klubb. Prosjektet utvikler også digitale løsninger for klubbene og særforbundene for å underbygge deres arbeid med å ivareta og utvikle sine trenere. Ved utgangen av 2022 var det utstedt trenerattester fra 52 særforbund. Omtrent 50 000 trenerattester ble fullført, fordelt på cirka 29 000 i versjon barn, 20 000 i versjon ungdom og 1000 i versjon voksen.

4.5 Klubbutvikling

Velfungerende klubber er viktig for god tilrettelegging og kvalitet på aktiviteten til medlemmene. Derfor er det gledelig at flere særforbund har fått i stand en god organisering av arbeidet med klubbkontakt, oppfølging og utvikling i egne klubber. Idretten har et felles konsept for klubbutvikling der særforbundene, idrettskretsene og NIF samarbeider om å følge opp idrettslagene, slik at de kan utvikle seg videre, skaffe den kompetansen de trenger, ha gode hjelpemidler for klubbdrift og nå egne mål. NIF utviklet flere digitale verktøy for klubbene i 2022, blant annet et digitalt årshjul for planlegging, som over tusen organisasjonsledd har tatt i bruk. NIF gjennomførte i 2022 for ellevte gang et felles utdanningsprogram for veiledere som skal bistå med utvikling i idrettslag, med deltakere fra særforbund og idrettskretser. Etter pandemien ser vi at oppslutning og deltakelse på møteplasser med klubbene økte i 2022, og den systematiske besøksaktiviteten i klubbene er kommet i gang igjen.

4.6 Dommerutvikling

Det skal ikke være tilfeldigheter som avgjør hvilke opplevelser barn og unge sitter igjen med etter å ha deltatt i norsk idrett. Som en del av arbeidet med en fellesidrettslig dommerutdanning ble attest for dommere i barneidretten ferdigstilt i desember 2022. Dommerattesten gir et godt utgangspunkt for å lykkes som dommer, slik at barn og unge møter et helhetlig kvalitetstilbud uavhengig av dommer, idrettslag og idrett. Dommerattesten lanseres i løpet av første tertial 2023.

4.7 Sunn idrett

Sunn idrett er et satsingsområde i Norges idrettsforbund der vi jobber for å spre kunnskap om idrettsernæring og fremme sunne idrettsmiljøer med gode holdninger og verdier knyttet til mat, kropp, helse og prestasjon. I 2022 samarbeidet Sunn idrett med 19 særforbund. Formålet med samarbeidet var blant annet å synliggjøre og spre Sunn idretts tilbud og tjenester samt sørge for å tilpasse tilbud til de enkelte forbund/idretter.

Av store arrangementer gjennomførte Sunn idrett en heldags fagkonferanse i tillegg til et åpent foreldrewebinar, blant annet i samarbeid med Skadefri. Videre holdt Sunn idrett rundt 200 foredrag og andre undervisningsopplegg hos særforbund, idrettslag og skoler. Det ble holdt langt flere foredrag rettet mot foreldre og foresatte enn tidligere år. Sunn idrett satset i tillegg på å spre kunnskap gjennom egen nettside og via nyhetsbrev og sosiale medier.

I 2022 gjennomførte konsulentselskapet Oslo Economics en kartlegging av særforbund og idrettslags kjennskap til og vurdering av Sunn idretts tilbud. Kartleggingen viste at de fleste særforbund kjente til Sunn idrett, men kun 50 prosent av idrettslagene som svarte på undersøkelsen, gjorde det. De som svarte at de kjente til Sunn idrett, oppga at de opplevde tilbudet som nyttig og relevant.

Høsten 2022 vedtok Stortinget at det skal utarbeides en handlingsplan for en tryggere idrett og mot kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten. Arbeidet ledes av NIF, og Sunn idrett er representert i arbeidsgruppen.

4.8 Arbeidet med kjønnsbalanse

Idrettsstyret har satt seg som mål å få 40 prosent kvinnelige styreledere i idrettskretser og særforbund. I 2022 jobbet NIF målrettet for at særforbund og idrettskretser skulle tallfeste mål for kjønnsbalanse i eget planverk. 40 særforbund hadde måltall i sine strategiplaner for å arbeide med kjønnsbalanse. 41 særforbund hadde måltall i sine strategiplaner for å øke andelen kvinnelige trenere innen utgangen av 2022. 31 særforbund satte av øremerkede midler for å stimulere til flere kvinnelige ledere. Flere særforbund og idrettskretser organiserte egne valgkomitékurs med kjønnsbalanse som tema.

NIF opprettet i 2022 tiltaket #GNIST, et arbeid for å øke kvinnerepresentasjonen. Prosjektet ble utviklet og igangsatt av Innlandet idrettskrets, deretter iverksatt nasjonalt. Formålet er å oppnå kjønnsbalanse og mangfold i idretten ved å øke kvinneandelen i leder- og trenerposisjoner.

Norsk idrett skal på alle nivåer praktisere nulltoleranse for enhver form for diskriminering og trakassering.

Foto: Erik Ruud / NIF

Det ble utarbeidet en digital verktøykasse som inneholdt redskap og anbefalinger for idrettslag som skal rekruttere kvinner inn i leder- og trenerverv. Nettsiden som ble opprettet, gir konkrete råd om rekrutteringen og tilgang til markedsmateriell. #GNIST hadde også en visuell profil med filmer som synliggjorde forbilder i norsk idrett, samt kurs, temakvelder og foredrag om arbeidet.

Mentorprogram for unge ledere mellom 19 og 29 år, et utviklingsprogram i regi av Norges studentidrettsforbund og NIF, vektla 50 prosent kjønnsbalanse i opptaket. Mentorprogrammet skal legge til rette for at unge ledere i norsk idrett lærer om idrettens organisering og får personlig utvikling og faglig påfyll, slik at de kan bygge nettverk på tvers av bakgrunn, roller og kjønn. Programmet består av en kombinasjon av faglig påfyll, refleksjon, praktisk ledererfaring og mentorstøtte.

Idrettens kvinnedag ble gjennomført 8. mars som et digitalt seminar med fokus på arbeidet med kjønnsbalanse. Det er fortsatt et stykke igjen før vi oppnår kjønnsbalanse i hele organisasjonen, og kjønnsbalanse er et fokusområde i NIFs bærekraftsstrategi for videre arbeid.

NIF igangsatte i 2022 også arbeidet med å utforme en ny og langsiktig strategiplan for kjønnsbalanse.

4.9 Ungt lederskap

NIF arrangerte Idrettspolitisk arena for unge styremedlemmer for andre gang i 2022, med ni deltakere. Dette er en konkret oppfølging av vedtak på Idrettstinget i 2019 om å etablere en arena for unge styremedlemmer i NIF, særforbund og idrettskretser.

Høsten 2022 startet det fjerde kullet av Mentorprogram for unge ledere for 20 menteer og 20 mentorer. NIF samarbeidet med Norges Studentidrettsforbund om programmet. Lillehammer Olympic Legacy Sports Centre (LOLSC) avsluttet andre kull av Lillehammer Young Leaders Programme med 20 nasjonale og 20 internasjonale deltakere fra 11 ulike nasjoner i 2022.

NIF har flere seminarer, møteplasser og program for ungdom (13–19 år) og unge voksne (20–26 år) i organisasjonen.