Idrettsorganisasjonen jobber aktivt for å bedre rammevilkårene for hele idretten og for å synliggjøre og styrke idrettens rolle i samfunnet. Både NIF sentralt og særforbundene driver et påvirkningsarbeid overfor Stortinget og regjeringen, det samme gjør idrettskretsene overfor sine stortingsbenker. Idrettskretser og idrettsråd jobber sammen med særkretsene for å påvirke rammevilkårene lokalt, og de har et tett samarbeid med kommuner og fylkeskommuner.
Mye av idrettens arbeid på nasjonalt nivå handlet om ettervirkningene av koronapandemien og konsekvensene av krigen i Ukraina. Det var viktig for idrettsbevegelsen å sikre rammevilkårene til idrettslagene best mulig i en tid der «alt» er blitt betydelig dyrere. Behovet for strømstøtte og arbeidet med å sikre den var spesielt fremtredende i 2022.
Det var også viktig overfor beslutningstakere å løfte frem arbeidet med å redusere økonomi som barriere for idrettsdeltakelse. På dette feltet har idrettsbevegelsen selv et stort ansvar, men myndigheter på alle nivåer må også jobbe for å sikre at alle får muligheten til å være med.
3.1.2 Statsbudsjettet og arbeid overfor Storting og regjering
NIF fremmet i 2022 våre synspunkter på statsbudsjettet for 2023 overfor alle partiene og overfor regjeringen, og vi ga skriftlige og muntlige innspill til regjeringens og Stortingets arbeid med statsbudsjettet. Vi deltok på flere møter og høringer i stortingskomiteene hvor organisasjonen også kom med forslag til endringer.
Det var svært gledelig at Stortinget vedtok å legge til rette for full merverdiavgiftskompensasjon for varer og tjenester til frivillige organisasjoner. Samtidig videreføres full momskompensasjon til idrettslag som bygger egne anlegg.
Statsbudsjettet forsterker tiltak for inkludering av barn og ungdom i fritidsaktivitet. Dette skjer blant annet gjennom støtte til fritidskasser som skal understøtte deltakelse for personer fra familier med lav inntekt, og gjennom utstyrssentraler.
NIF hadde gjennom året flere møter med stortingspolitikere fra flere partier. Vi har også jevnlig, løpende og god kontakt med Kulturdepartementet både politisk og administrativt. Vi hadde dialog med flere departementer om aktuelle idrettspolitiske saker, blant annet økonomi som barriere, arbeidet med politiattester og en felles varslingskanal.
3.1.3 Arendalsuka
NIF var også i 2022 til stede under Arendalsuka. Vi arrangerte flere seminarer og hadde en rekke korte møter om bord på leid båt innerst i Pollen i Arendal. Arendalsuka er blitt en stor og viktig arena for å fremme idrettens synspunkter i aktuelle saker og for nettverksbygging innen politikk, næringsliv og organisasjonsliv.
I tillegg til å arrangere over tjue korte møter om bord på båten vi hadde leid, var NIF arrangør av tre seminarer i løpet av uka:
1. Frivillighetens rolle i inkluderingsarbeidet
Målet med dette seminaret var å skape en dialog / et verksted som anerkjenner frivillighetens innsats, og som leter etter svar på hva frivilligheten trenger for fortsatt å være en samfunnskraft. Utgangspunkt var flyktninger fra Ukraina og idrettens rolle i å kunne tilby inkluderende fellesskap for alle.
Medvirkende:
Konferansier: Dagfrid Forberg
Velkommen: Berit Kjøll, idrettspresident
Innlegg: Anette Trettebergstuen, kulturminister
Panel: Zaineb Al-Samarai, idrettsstyret
Marcela Montserrat Fonseca Bustos, Oslo idrettskrets
Ingvill Alisøy-Gjerløw, Røde Kors
Anne Mari Planke, DNT
2. Anlegg – sosial bærekraft og folkehelse
Anlegg er den viktigste forutsetningen for at idretten kan gi et idretts- og aktivitetstilbud. Resultatet av idrettsaktiviteten er god folkehelse og sosial bærekraft.
NIF har engasjert Vista Analyse til å foreta en utredning av de samfunnsøkonomiske verdiene av å investere i idrettsanlegg. Målet med dette seminaret var å presentere funnene fra rapporten og diskutere hvordan man kan sørge for flere og bedre anlegg.
Medvirkende:
Konferansierer: Dagfrid Forberg og Per Tøien
Velkommen: Berit Kjøll, idrettspresident
Innlegg: Steinar Strøm, Vista Analyse
Panel:
Gry Haugsbakken, statssekretær, Kultur- og likestillingsdepartementet
Nils Einar Aas, generalsekretær, Norges idrettsforbund
Idretten har en visjon om å skape idrettsglede for alle. Seminaret drøftet hvordan vi kan sikre at en inkluderende visjon skaper handlinger og bidrar til å bryte barrierer og stoppe utestengning fra alle deler av samfunnet. Hva kan idretten lære av arbeidslivet og omvendt? Og hvordan kan vi sikre at alle har samme muligheter til et fritt liv og kan delta i samfunnet på lik linje?
Medvirkende:
Konferansier: Else-Marthe Sørlie Lybekk, assisterende generalsekretær, Norges idrettsforbund
Dagfrid Forberg, leder breddeidrett, organisasjon og utvikling, Norges idrettsforbund
Foto: Ben White, Unsplash
3.2 Internasjonalt arbeid
3.2.1 Representanter i internasjonale verv
Globalt nivå I 2022 hadde NIF relasjoner til Den internasjonale olympiske komité (IOC) ved IOC-medlem og -styremedlem Kristin Kloster Aasen. Hun er også medlem av IOCs Legacy and Sustainability Commission. I tillegg er Astrid Uhrenholdt Jacobsen medlem i IOCs utøverkomité, noe som også innebærer at hun er IOC-medlem. Uhrenholdt Jacobsen sitter også i World Anti-Doping Agency (WADA) sin utøverkomité som representant for IOCs utøverkomité. Vervet innebærer at hun er en del av WADAs Foundation Board. Gerhard Heiberg er honorært IOC-medlem.
I 2022 var NIF representert i Den internasjonale paralympiske komité (IPC) med kommisjonsmedlemmene Birgit Røkkum Skarstein i IPCs utøverkomité og Terje Roel i IPCs komité for de paralympiske leker. Røkkum Skarstein stilte til gjenvalg under de paralympiske lekene i Beijing 2022 og ble gjenvalgt.
NIF var representert i Den internasjonale døveidrettskomiteen gjennom Ina Desiré Røines kommisjonsplass i Women’s Commission og Bjørn Røines kommisjonsplass i Ethics Commission.
Antero Wallinus-Rinne var styremedlem i International Coaching Council for Excellence.
Europeisk og nordisk nivå I 2022 var NIF representert i Den europeiske olympiske komité (EOC) gjennom styreposisjonen til Berit Kjøll, og i tillegg var NIF representert i fire underkomiteer i EOC:
Berit Kjøll er leder av EOCs komité for bærekraft
Åsne Fenne Hoksrud er medlem i EOCs komité for antidoping og medisin
Sebastian Henriksen er medlem i EOCs komité for EU og internasjonale relasjoner
Henriette Hillestad Thune er medlem i EOCs lovkomité
I 2022 har NIF hatt Terje Roel som styremedlem i Den europeiske paralympiske komité og
Magnus Sverdrup som styremedlem i Den europeiske breddeidrettsorganisasjonen (ENGSO), mens Julie Ravlo er medlem i ENGSOs EU-komité.
Vibecke Sørensen og Else-Marthe Sørlie Lybekk er styremedlemmer i fellesorganisasjonen for de nordiske paralympiske komiteene.
3.2.2 Internasjonale idrettskonferanser, møter og arrangementer
På grunn av pandemien var første halvdel av 2022 også et annerledes halvår med tanke på internasjonal representasjon. Flere internasjonale arrangementer ble avlyst, utsatt eller omgjort til digitale møteplasser. I 2022 var NIF politisk representert ved følgende internasjonale idrettskonferanser, møter og arrangementer:
Den europeiske olympiske komités generalforsamling
Den internasjonale paralympiske komités ekstraordinære generalforsamling
Sammenslutningen av de nasjonale olympiske komiteenes generalforsamlinger
European Evening of Sport
ENGSO Youth generalforsamling
Nordisk idrettsmøte
De nordiske paralympiske komiteenes årlige møte
NIF deltok med administrativ representasjon på ENGSOs generalforsamling og den europeiske idrettsplattformen. En representant for Norge, Gyda Winther, deltok på Det internasjonale olympiske akademiets ungdomssesjon, som i 2022 ble holdt i Olympia i Hellas.
Siden 2009 har NIF vært partnerorganisasjon i Den europeiske olympiske komités EU-kontor i Brussel. I den forbindelse deltok NIF på flere møter på EU-nivå i 2022. NIF var involvert i idrettsrelaterte saker i regi av Europarådet. Kull 2022/2023 av norske idrettsledere fra særforbundene hadde oppstart av utdanningsprogrammet Nordic International Leadership Education (NILE) i samarbeid med Sverige, Finland, Danmark og Nederland.
Én av de største utfordringene i internasjonal idrettspolitikk i 2022 var hvordan internasjonal idrett skal og bør forholde seg til Russlands invasjon av Ukraina. Dette var også en sak som
norsk idrett jobbet mye med og fulgte kontinuerlig gjennom året.
3.2.3 Internasjonale idrettspolitiske utfordringer
Én av de største utfordringene i internasjonal idrettspolitikk i 2022 var hvordan internasjonal idrett skal og bør forholde seg til Russlands invasjon av Ukraina. Dette var også en sak som norsk idrett jobbet mye med og fulgte kontinuerlig gjennom året. I løpet av 2022 er det fattet følgende vedtak i saken:
Pandemien tvang i 2022 frem en digital utgave av Lillehammer Sport and Event Conference, der totalt 500 deltakere fra 22 ulike nasjoner deltok. Den andre utgaven av Lillehammer Young Leaders Programme arrangerte vi også digitalt med 20 nasjonale og 20 internasjonale deltakere fra 11 ulike nasjoner. I løpet av 2022 fikk vi Erasmus-midler til videreutvikling av dette internasjonale lederprogrammet i samarbeid med Riksidrottsförbundet.
Høsten 2022 ga oss endelig mulighet til å gjennomføre fysiske internasjonale treningsleirer igjen. I samarbeid med nasjonale og internasjonale særforbund arrangerte vi en treningsleir i curling og en treningsleir i kombinert. Totalt 60 utøvere og trenere fra 13 ulike nasjoner deltok. Gjennom året ble det utviklet et eget Olympic Values-program som er innlemmet i både treningsleirene og Lillehammer Young Leaders Programme.
I juni arrangerte vi i tett samarbeid med Norges Olympiske Museum en Olympic Day-aktivitetsdag på Maihaugen. Jarl Magnus Riiber var med som ambassadør for arrangementet. I oktober var Legacy-senteret invitert til Seoul Olympic Legacy Forum for å snakke om den langsiktige miljøarven etter de olympiske lekene på Lillehammer i 1994.
Foto: Caroline Dokken Wendelborg / NIF
3.2.5 Internasjonalt utviklingsarbeid
3.2.5.1 Samarbeidsavtalen med Norad
NIFs internasjonale utviklingssamarbeid er i all hovedsak finansiert gjennom en avtale med Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad). 2022 var det siste året i en fireårig avtale med Norad, og søknad om ny flerårig avtale ble sendt inn i oktober 2022. NIF samarbeider hovedsakelig med partnerorganisasjoner i Zambia og Zimbabwe, men jobber også på tvers av den sørlige regionen i Afrika. Samarbeidspartnernes prosjekter og NIFs støtte bidrar til å bygge et sterkere sivilt samfunn og idrettsorganisasjoner som skaper inkluderende og trygge idrettsopplevelser for barn og unge.
Etterspillet etter pandemien preget hverdagen til våre samarbeidspartnere, og i likhet med Norge har de utfordringer med å få barn og unge tilbake i aktivitet. Vi ser forbedringer på aktivitetssiden, men utfordringer knyttet til ekstern finansiering av prosjekter er fortsatt presserende. Konflikten i Ukraina får også store konsekvenser for land i sør, særlig med tanke på matmangel og generell prisvekst.
Resultatene for 2022 viser at planlagte aktiviteter ble gjennomført, men at etterslepet fra pandemiårene ikke var mulig å kompensere for. Våre partnere gjennomførte i 2022 prosjekter innenfor trenerutvikling, trygg og etisk idrett, spredning av helseinformasjon, organisasjonsutvikling og inkludering.
Arbeid for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne ble også prioritert gjennom prosjektet Together for inclusion og samarbeidsavtalen med ATLAS-alliansen. Våre samarbeidspartnere arrangerte i samarbeid med NIF seminarer i forbindelse med den globale myndighetskonferansen Global Disability Summit. Dette arbeidet har bidratt til å skape samarbeidsflater mellom organisasjoner som jobber spesifikt med mennesker med nedsatt funksjonsevne og idrettsorganisasjoner i Afrika.
3.2.5.2 Idrettens fredskorps
2022 ble et innholdsrikt år for utvekslingsprogrammet Idrettens fredskorps. Først og fremst fikk vi igjen muligheten til å sende deltakere over landegrensene, etter to år med kun lokale utvekslinger. I 2022 ble det for første gang signert en flerårig avtale med The Norwegian Agency for Exchange Cooperation (Norec). Dette sikrer stabilitet og langsiktighet i arbeidet med utvekslingen i tre år. Utvekslingen byttet også navn fra Idrettens fredskorps til Idrettsutvekslingen.
I august 2022 ble endelig utvekslingen arrangert som vanlig med tolv norske deltakere som reiste til partnerlandene Malawi, Zimbabwe og Zambia. Det kom fire deltakere fra partnerlandene til Norge, og seks deltakere inngikk i en sør/sør-utveksling mellom partnerlandene.
Gjennom utvekslingsprogrammet bidrar de frivillige med sin idrettsfaglige kompetanse på skoler, i idrettslag og i lokalsamfunn i Zambia, Malawi og Zimbabwe. Idrettsutvekslingen innebærer sosialt samvær, sportslig fellesskap og nye bekjentskaper på tvers av kulturer.
3.3 Verdiarbeid
3.3.1 Antidoping
Idrettstinget 2021 fattet et prinsipielt viktig vedtak for ytterligere å styrke uavhengigheten i antidopingarbeidet. Idrettsstyret skal i tingperioden arbeide for at NIF ikke skal utføre oppgaver som World Anti-Doping Code (WADC) forutsetter skal skje med nødvendig distanse fra idretten. Dette gjelder oppgaver og ansvar som etter WADC tilligger en nasjonal antidopingorganisasjon (NADO). Idrettsstyret har i tingperioden vedtatt midlertidige lovendringer for å iverksette vedtaket fra tinget, herunder et eget regelsett som spesifikt omhandler de forpliktelser som NIF har etter WADC som nasjonal olympisk og paralympisk komité.
NIF har i 2022 fortsatt det koordinerende forebyggende arbeidet med Antidoping Norge ved å samordne møtepunkter og formidling av relevant informasjon om antidopingopplæring til idrettsorganisasjonen.
3.3.2 Manipulering av idrettskonkurranser
NIFs arbeid med tematikken i 2022 har hovedsakelig bestått av rådgivning og informasjon til organisasjonsledd. Internasjonalt hadde NIF tett dialog med IOC, og NIF har gjennom dette styrket egen kompetanse og bidratt til kunnskapsdeling og erfaringsutveksling.
3.4 Etisk og trygg idrett
I perioden 2019 til 2021 jobbet NIF frem prioriterte forbedringsområder, felles rammer og seks spesifikke leveranser for å styrke arbeidet for en etisk og trygg idrett for hele idrettsorganisasjonen. I 2022 satte NIF i gang implementering av samtlige leveranser. Det ble opprettet et etisk råd og en påtalenemnd. NIF forbedret prosesser og systemer for varsling og igangsatte tiltak for å sikre en trygg idrett for barn og unge. Tiltakene er viktige for å ivareta og utvikle arbeidet for et godt styresett for hele norsk idrett.
3.4.1 Etisk råd og Idrettsmedisinsk etikkutvalg
Etisk råd og idrettsmedisinsk etikkutvalg hadde gjennom året et aktivt arbeid for å utrede etiske problemstillinger og ga verdifull retning og støtte i det etiske arbeidet. Saker de ga innspill til, inkluderer strømming i ungdomsidretten og transpersoners deltakelse i konkurranseidrett. Både etisk råd og idrettsmedisinsk etikkutvalg tok opp viktige temaer på eget initiativ. Sammen med Human-Etisk Forbund og Skiforbundet arrangerte utvalgene et eget seminar om etikk i idretten og hvordan det kan skapes gode rammer for etisk debatt i idretten. Idrettsmedisinsk etikkutvalg hadde i tillegg et større seminar om treningsbelastning i barne- og ungdomsidretten under tittelen «For mye, for lite, akkurat passe?». Etisk råd hadde også et ekstra fokus på kjønnsbalanse gjennom året og vil jobbe videre med dette i 2023.
Både arbeidet til etisk råd og idrettsmedisinsk etikkutvalg viser viktigheten av gode arenaer for etisk debatt og av at NIF mobiliserer bredt for å sørge for at gode ressurser med kompetanse og erfaring er med som aktive deltakere i debatten. Dette gir grunnlag for en mer opplyst og etisk debatt i møte med viktige problemstillinger i idrettshverdagen. 2022 var året da etisk råd ble etablert i organisasjonen og kom i full drift. NIF er meget fornøyd med de rammer som har blitt satt for rådets arbeid, og bidrag fra etisk råd og idrettsmedisinsk etikkutvalg har vært viktige både for NIFs administrasjon og idrettsstyret.
Etisk råd og idrettsmedisinsk etikkutvalg hadde gjennom året et aktivt arbeid for å utrede etiske problemstillinger og ga verdifull retning og støtte i det etiske arbeidet.
3.4.2 Systemer og prosesser for varsling og for å løfte saker til NIFs domsutvalg
I 2022 iverksatte NIF fem viktige tiltak for å forbedre prosesser og systemer for varsling, og for å løfte saker til NIFs domsutvalg:
implementering av enhetlig digitalt system for mottak og håndtering av varsler – MittVarsel
kurs for særforbund, idrettskretser og idrettslag om håndtering av varsler og bruk av MittVarsel
opprettelse og drift av veiledningsfunksjon for å bistå idrettslag i å løfte saker til NIFs påtalenemnd
implementering av NIFs påtalenemnd for å bistå idrettslag eller enkeltpersoner med å vurdere brudd på NIFs lov og løfte saker videre til NIFs domsutvalg
Implementering av tiltakene har allerede gitt gode resultater. Ressurssidene om varsling ble utarbeidet våren 2022 og lansert i august. De er i aktiv bruk og gir verdifull veiledning til personer som ønsker å varsle, personer som ønsker å bistå varslere, og til ansvarspersoner som skal håndtere varslingssaker. Ressurssidene understøtter det digitale systemet MittVarsel, som er et enhetlig system for varslingshåndtering for hele idretten. Våren 2022 rullet NIF ut MittVarsel til alle særforbund og idrettskretser og holdt kurs om varsling og systemet. I september startet utrulling til alle idrettslag og idrettsråd som ønsker å ta systemet i bruk. Det var i hovedsak store idrettslag, i alt 156, som deltok på kurs og fikk sin egen portal i MittVarsel. Utrulling av MittVarsel til alle idrettslag i Norge som ønsker å takke ja til tilbudet, vil være en hovedsatsing for 2023.
I arbeidet for å styrke en trygg idrett var det et klart behov for mer omfattende bistand for å løfte de mer alvorlige bruddene på idrettens reglement fra idrettslag og opp til idrettens reaksjonsorgan, NIFs domsutvalg. Både veiledningsfunksjonen for å løfte saker til påtalenemnda og NIFs påtalenemnd er viktige tiltak for å fremme dette. Påtalenemnda startet opp i januar 2022, og veiledningsfunksjonen startet opp i september 2022. Påtalenemnda mottok i alt 47 anmodninger om påtale til behandling, og veiledningsfunksjonen har bistått i flere av sakene som har blitt sendt inn.
3.4.3 Barn og unges trygghet
Barn og unges trygghet, fellesskap og idrettsglede er grunnleggende for alle aktiviteter i idretten. Viktig arbeid innen trygg idrett i 2022 har vært «Trygg på trening» i samarbeid med Redd Barna, arbeidet for en bedre politiattestordning og bevisstgjøring om viktige tiltak for et trygt treningsmiljø gjennom Trenerattesten. Utredning av strømming og filming i barne- og ungdomsidretten, med vekt på barn og unges rett til medvirkning, var også et viktig tema. Dette arbeidet vil bli videreført og være en større satsing i 2023.
Arbeidet med politiattestordningen hadde betydelig fremgang i 2022, selv om det fremdeles er store behov for forbedringer av ordningen. Idrettsstyret behandlet temaet på sitt tiende møte (2021–2023) i april og satte der en klar ramme for idrettens målsettinger:
Idrettsstyret mener at en digital politiattestordning der NIF i sine register har oversikt over alle med roller som skal ha politiattest, må på plass, og at det gjennom utveksling av data med politiet blir sjekket regelmessig om det finnes personer som ikke har gyldig politiattest.
Gjennom dialog med Politidirektoratet og Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester ble det i mai avklart hvordan idrettslag kan be om å få kopi av tidligere utstedt politiattest i situasjoner der idrettslaget ikke er sikker på om slik attest tidligere er fremvist. Dette løste en av hovedutfordringene idretten har hatt med ordningen, samtidig som det gjenstår store utfordringer med at idrettslag ikke blir informert ved nye lovbrudd. NIF har i 2022, i tett samarbeid med Innlandet idrettskrets, lagt et grunnlag for videre dialog med Justis- og beredskapsdepartementet om hvordan man kan gjøre de regelendringene som trengs for å realisere idrettsstyrets vedtak fra april 2022.
NIF arbeider internt med å legge til rette for at det i idrettens databaser er registrert om en person har ansvar som tilsier krav om politiattest, slik at man etter de nødvendige lov- og regelendringer kan foreta den utvekslingen av data med politiet som idretten ønsker.
NIF lanserte i oktober nye temasider om politiattest som gjør det lettere for alle berørte å finne informasjon og hjelp i spørsmål om politiattestordningen i idretten.
3.4.4 Forebygging og håndtering av seksuell trakassering
NIF har i lang tid prioritert arbeidet med å forebygge og håndtere seksuell trakassering og overgrep i idretten. Siden 2000 har det vært egne retningslinjer på dette området. Retningslinjene omfatter også risikoatferd og gir dermed et grunnlag for å kunne reagere i saker som ikke fører til dom i det ordinære rettssystemet. I 2017 ble det lansert en veileder for håndtering av saker som gjelder brudd på retningslinjene. I 2022 har det nye enhetlige systemet for varslingshåndtering i idretten og nye ressurssider om varsling gjort det betydelig lettere både å varsle om og håndtere saker som gjelder seksuell trakassering og overgrep. Den nye påtalenemnda gjør det også lettere for organisasjonsledd å ta slike saker inn for idrettens domsorganer.
Samarbeidet med Redd Barna om kurstilbudet «Trygg på trening» ble videreført i 2022. Det er utarbeidet egne idrettstilpassede kursopplegg til et tosifret antall særforbund og en fellesidrettslig versjon av kursopplegget.
NIF deltok i prosjektet Child Safeguarding in Sport, som ble startet i 2020 og avsluttet i 2022. Prosjektet var i regi av Enlarged Partial Agreement on Sport (EPAS), som er et samarbeid mellom Europarådet og EU. Norge var ett av seks deltakerland. Prosjektet har bidratt til bedre planer for videre arbeid på området, samt et bedre samarbeid mellom idretten og aktører utenfor idretten i innsatsen mot seksuell, fysisk og psykisk vold mot barn.
NIF tilbyr rådgivning til ansvarspersoner, trenere, utøvere, foreldre og andre som har spørsmål om slike saker. I 2022 vektla NIF hvordan man som en del av rådgivning i enkeltsaker også kan bidra til større kompetanse på håndtering i berørte særforbund og idrettskretser.
NIFs erfaring på området er etterspurt internasjonalt. I 2022 har NIF bidratt til IOCs opplæringsprogram Safeguarding Officer in Sport Certificate Program, der NIFs seniorrådgiver Håvard B. Øvregård er en del av programmets faculty. Øvregård ble i 2022 også valgt av Europarådet til å fortsette i deres internasjonale ekspertgruppe for trygg idrett.
Foto: Erik Ruud / NIF
3.4.5 Arbeid mot rasisme og annen diskriminering
Norsk idrett skal på alle nivåer praktisere nulltoleranse for enhver form for diskriminering og trakassering.
I 2022 videreførte NIF innsatsen mot rasisme og diskriminering som ble igangsatt i 2020, blant annet med utgangspunkt i resolusjon mot rasisme fra NIFs ledermøte 5. juni 2020. Arbeidet skal ivareta NIFs målsetting om at alle mennesker skal gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov, uten å bli utsatt for usaklig og uforholdsmessig forskjellsbehandling. Norsk idrett skal på alle nivåer praktisere nulltoleranse for enhver form for diskriminering og trakassering.
Et nytt, enhetlig system for varslingshåndtering i idretten og nye ressurssider om varsling gjorde det betydelig lettere både å varsle om og å håndtere saker som gjelder rasisme og annen diskriminering. Den nye påtalenemnda gjør det også lettere for organisasjonsledd å ta slike saker inn for idrettens domsorganer.
NIF har siden oppstarten av prosjektet «Med idretten mot homohets» i 2007 arbeidet særlig med å bidra til idrettsglede for alle, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. I 2022 ble dette arbeidet videreført blant annet gjennom samarbeid med Oslo idrettskrets i forbindelse med Oslo Pride og gjennom et eget arbeid høsten 2022 rundt transpersoners deltakelse i idretten, som munnet ut i vedtak i idrettsstyret.
3.4.6 Krafttak for mangfold og inkludering
Et treårig krafttak for mangfold og inkludering (heretter benevnt «Krafttaket») startet opp i 2022. Prosjektet er finansiert av et ekstraordinært tilskudd på 30 millioner kroner fra Kulturdepartementet. Krafttaket sammenfaller med Norges idrettsforbunds egne mål i «Idretten vil!» og vedtak i idrettsstyret. Krafttaket har gitt NIF muligheten for en ekstra satsing på allerede prioriterte områder. I Krafttaket er det fastsatt fire prioriterte områder:
Arbeid mot sosiale og kulturelle barrierer for deltakelse
Arbeid for deltakelse blant personer med funksjonsnedsettelse
Arbeid for kjønnsbalanse og likestilling
Arbeid mot rasisme, diskriminering og hets
Innenfor de prioriterte områdene jobbes det med følgende fire leveranser:
Prioriterte leveranser:
Kunnskapssammenstilling
Utvikling av verktøy
Utvikling av indikatorer
Støtte til særforbund
NIF er opptatt av at Krafttaket skal bygge på kunnskap. Derfor var kunnskapssammenstillingen et viktig fundament for det videre arbeidet for Krafttaket. Rambøll Management Consulting AS fikk i oppdrag å gjennomføre en sammenstilling av forskning som har blitt gjort på alle de fire prioriterte områdene gjennom de siste 20 årene i idretten. På denne måten får NIF innsikt i hva som har blitt gjort, hva som har fungert, hva som ikke har fungert, og hvilke kunnskapshull vi har i norsk idrett.
Gjennom leveransen om støtte til særforbund ansatte NIF seks mangfoldsrådgivere. Disse skal gjennom kartlegging, mangfoldsanalyse, strategiworkshop og utvikling av en mangfoldsplan bistå særforbundene i mangfolds- og inkluderingsarbeidet. Gruppen er satt sammen slik at alle seks har forskjellig kompetanse på de fire prioriterte områdene i Krafttaket.
I tillegg til de fire leveransene ligger det også en støtteordning i Krafttaket, nemlig til pilotprosjekter. NIF skal gjennom denne støtteordningen dele ut 12,6 millioner kroner. Hovedmålet med støtteordningen er å gjennomføre prosjekter som kan gi oss kunnskap, erfaringer og gode metoder som har overføringsverdi til andre organisasjonsledd. NIF ønsker på denne måten å øke mangfoldet og bidra til større inkludering i norsk idrett gjennom alle ledd i organisasjonen. To av fire tildelinger ble gjennomført i 2022, og femten mangfoldsprosjekter startet opp. Tildelingskriteriene skal hensynta geografisk spredning, ulike idretter og organisasjonsledd. I tillegg skal prosjektene dekke alle de fire prioriterte områdene. Krafttaket har satt opp en god plan for oppfølging av alle prosjektene. Dette for at vi best mulig skal kunne dokumentere og hente ut de gode modellene og metodene som blir brukt.
3.4.7 Bærekraft, klima og miljø
NIF stiller krav til egen virksomhet og leverandørkjede når det gjelder samfunn, mennesker og miljø. Idrettsstyret vedtok i 2022 en bærekraftsstrategi og nye retningslinjer for leverandører. NIF er medlem av Etisk handel Norge og rapporterer årlig til Etisk handel Norge.
Norges idrettsforbund skal være bevisst på hvordan vi kan forsterke de positive effektene av idretten, samtidig som vi tar for oss og reduserer vår negative innvirkning på mennesker og miljø. Idrettens påvirkning på miljø og klima skjer gjennom bygging og drift av idrettsanlegg og i selve aktiviteten. Det skjer på treninger, arrangementer, reiser – blant våre mange medlemmer i om lag 9500 idrettslag. Norges idrettsforbund vil gjennom en rekke tiltak bidra til flere miljøprosjekter og redusere idrettens negative innvirkning på miljøet.
NIF gjennomførte i 2022 en grundig vesentlighetsanalyse av NIFs og idrettens klima- og miljøavtrykk i samarbeid med konsulenthuset PwC. NIFs arbeid med bærekraft, klima og miljø er todelt. På den ene siden retter tiltakene seg mot egen virksomhet i NIF sentralt og Olympiatoppen. På den andre siden gjør NIF tiltak for å bidra til en bærekraftig idrettsorganisasjon og redusere klima- og miljøavtrykket i resten av idrettsorganisasjonen. NIF vedtok å redusere egne klimagassutslipp med minst 55 prosent innen 2030. Basert på dette igangsatte administrasjonen arbeidet med NIFs handlingsplan for klima og miljø. Arbeidet startet med å iverksette klimaregnskap samt miljøfyrtårnsertifisering av organisasjonen og NIFs største arrangementer. NIF utviklet også en grønn, digital verktøykasse for idretten og etablerte et klima- og miljøfond. To satsingsområder ble prioritert på grunnlag av vesentlighetsanalysen: grønne idrettsarenaer og ansvarlig ressursbruk.
Pressemelding 13. januar 2022
Norsk idrett ønsker et paradigmeskifte – lanserer en ny helhetlig parastrategi
Norsk idrett lanserte i dag en ny helhetlig strategi for å oppnå et paradigmeskifte i Norge med ambisjon om å skape Én idrett – like muligheter for alle.
– Strategien gir retning for veien vi sammen skal gå fremover, og jeg tror, og håper, at mange også utenfor idretten vil være med oss i dette arbeidet, sier idrettspresident Berit Kjøll.
Parastrategien skal bidra til økt deltakelse Strategien for paraidretten er et rammeverk for å kunne legge bedre til rette for rekruttering, deltakelse, utvikling og mestring. Nøkkelen til suksess ligger i å identifisere og gjennomføre tiltak som gir flere i målgruppen et ønske om å begynne med idrett, og en glede over å utøve idretten når de først er i gang. Parautøvere skal så langt det er mulig ha mulighet til å drive den idretten de selv ønsker, der de selv ønsker, og ut fra egne ambisjoner.
– Mange i idretten rundt i hele landet gjør i dag en fantastisk innsats for å legge til rette for paraidrett både i bredde- og toppidrett. Likevel, 15 år etter at integreringsprosessen av personer med nedsatt funksjonsevne i alle særforbundene var fullført, er tiden inne for et nytt krafttak fra en samlet idrettsbevegelse. Det er viktig for utøverne, det er viktig for idretten, og det er også en viktig verdi for samfunnet rundt oss, sier Kjøll.
En strategi for hele idrettsbevegelsen Et viktig premiss for utarbeidelsen av parastrategien har vært å sørge for bred involvering av hele organisasjonen i prosessen – fra utøvere til idrettslag, særforbund og idrettskretser. Både for å få et best mulig beslutningsgrunnlag, og for å fremme eierskap til den felles innsatsen hele norsk idrett skal legge ned i arbeidet framover.
– Endelig er vi der hvor arbeidet for å nå målet om Én idrett – like muligheter kan skyte fart. Like muligheter burde være en selvfølge, men det er det dessverre ikke. Med parastrategien skal nå hele organisasjonen jobbe mot felles mål, slik at utøvere fra både sommer- og vinteridretter, uansett funksjonsnivå, kan få drive sin idrett, sier friidrettspresident Anne Farseth.
Idrettspresident Berit Kjøll ser frem til å komme i gang.
– Vi er glade for å ha parastrategien på plass, og vi setter stor pris på engasjementet organisasjonen har vist i innspillfasen. Strategien gir oss et felles språk, en retning og prioriterte mål å jobbe mot, men det er nå jobben virkelig begynner. Det gleder vi oss til, sier Kjøll.
Øyvind Eriksen, konserndirektør i Aker ASA, Berit Kjøll, idrettspresident og Vibecke Sørensen, 1. visepresident i NIF. Foto: Alexander Henningsen
Stiftelsen VI understøtter idrettens endringsarbeid Stiftelsen VI arbeider for å gi mennesker med funksjonsnedsettelse like muligheter til å prestere. Gjennom et nytt samarbeid mellom idretten og stiftelsen fortsetter arbeidet med å rette opp den dokumenterte ubalansen i samfunnet som oppleves av mennesker med funksjonsnedsettelse. Den nye parastrategien inneholder klare forpliktelser til å utarbeide målbare handlingsplaner som skal sikre at mennesker med funksjonsnedsettelse får et likeverdig idrettstilbud som funksjonsfriske.
– Den helhetlige parastrategien er basert på grunnleggende premisser om én idrett og like muligheter. For å understøtte idrettens eget endringsarbeid, legger Stiftelsen VI nå om til en søknadsbasert ordning for tildeling, sier styreleder Øyvind Eriksen i Stiftelsen VI og fortsetter:
– De som søker må forplikte seg til paraidrettsstrategien, og ha en konkret plan for implementering og gjennomføring av Én idrett i sin organisasjon. Det omfattende strategiarbeidet som er gjort, må resultere i konkrete og varige handlinger. For stiftelsen VI har det vært viktig at idretten selv viser full åpenhet i arbeidet med implementering og etterlevelsen av parastrategien. Derfor vil det gjennomføres en årlig egenrapportering og ekstern revisjon som blir gjort tilgjengelig for allmennheten, sier Eriksen.
– Vi ønsker den nye samarbeidsmodellen velkommen og er glade for den søknadsbaserte og målrettede ordningen som nå iverksettes med egenrapportering og dokumentert måloppnåelse. Dette vil garantert være med på å oppfylle de forpliktelsene vi har påtatt oss i parastrategien og samtidig sikre de ønskede resultatene vi sammen skal oppnå, avslutter Kjøll.
Parastrategien favner alle parautøvere Parastrategien er laget for å nå alle parautøvere, som er mennesker med bevegelses-, syns-, hørsels- og/eller utviklingshemming. For å nå målet om Én idrett – like muligheter etablerer strategien mål innenfor følgende satsingsområder:
breddeidrett
toppidrett
kompetanse
kommunikasjon
anlegg
aktivitetshjelpemidler, tegnspråktolk og ledsagerordninger
