Det har vært mye å erfare og enda mer å lære av korona – det viktigste var at det i den tiden idretten var stengt ned, ble veldig tydelig for hele samfunnet hva idretten betyr for så veldig mange.
Vi trodde vi var helt ferdige med koronapandemien i 2021, men dessverre fikk idretten en skikkelig kalddusj ved inngangen til det nye året da myndighetene igjen måtte stenge ned samfunnet som følge av omikronviruset. Forhåpentligvis ble restriksjonene i hele samfunnet opphevet for godt i midten av februar. Det har vært mye å erfare og enda mer å lære av korona – det viktigste var at det i den tiden idretten var stengt ned, ble veldig tydelig for hele samfunnet hva idretten betyr for så veldig mange.
Kriser samler idrettsbevegelsen
2022 ble derfor preget av både opp- og nedturer. Jeg vil driste meg til å si at oppturene var flere enn nedturene for norsk idrett. Det dramatiske fallet i medlemsutviklingen i 2021 har snudd. Sakte, men sikkert ser det ut til at barn og unge som tok en pause eller sluttet med idrett under pandemien, er på vei tilbake til den organiserte idretten. Det samme gjelder frivilligheten. Dette er gledelig, men vi kan ikke ta noe for gitt, og de langsiktige konsekvensene ser vi fortsatt ikke fullt ut.
Det er fortsatt for tidlig å konkludere om langtidsvirkningen av pandemien, men én ting har vi lært: Det er i motgang vi blir sterkere.
Ny krise fra øst
Med Russlands invasjon av Ukraina i februar fikk vi se de verste krigshandlingene i Europa siden annen verdenskrig. Vårt naboland i øst fører krig midt i Europa! Siden idretten er en viktig del av samfunnet, ble dette også en viktig sak for idretten i hele Europa – ja, i hele verden. Norsk idrett var tidlig ute med å fordømme krigshandlingene, og vi fremmet et tydelig budskap om at utøvere og idrettsledere fra Russland og Belarus måtte ekskluderes fra internasjonal idrett. Budskapet ble gjentatt i en felles nordisk uttalelse i september og på nytt under NIFs ledersamling på Gardermoen i november.
Titusenvis av ukrainske flyktninger er kommet til Norge. På nytt har norsk idrett levert et svært viktig samfunnsbidrag. I tett samspill med myndigheter, humanitære organisasjoner og flyktningmottak tror jeg vi kan si at vi har lyktes med inkludering og tilrettelegging for at flyktningene skal finne en meningsfull aktivitetshverdag i vårt flotte idrettsfellesskap.
Det er i krevende tider idretten virkelig får vist frem sin plass i det norske samfunnet. Jeg er utrolig stolt over at idretten har stått sammen i en felles holdning mot krigens uhyrlighet, og over hvordan lokalidretten sørger for at et liv på flukt blir litt mindre krevende for alle flyktningene som er kommet.
Prisvekst og kostnadsøkning
Krigen i Ukraina har dessverre også skapt andre uheldige ringvirkninger som har påvirket idretten negativt. Gjennom hele 2022 fikk vi en kraftig prisvekst på varer og tjenester, og boligrentene økte betydelig. Strømprisene har vært skyhøye. Flere har fått dårlig råd, og flere barn og unge kommer fra familier som må prioritere enda sterkere. Når man sliter med å betale de faste regningene til livsopphold, er det en reell risiko for at foreldre må velge bort fritidsaktiviteter for barna. Vi må sammen sette inn målrettede tiltak for å sikre at organisert idrett ikke blir en salderingspost i husholdningsbudsjettet. Gjennom en tett og god dialog, både internt i idretten og med myndighetene, har vi diskutert tiltak for å sikre at økonomi ikke blir en enda større barriere for idrettsdeltakelse.
Denne samfunnsutviklingen påvirker naturligvis også idrettslagenes økonomi og driftskostnader negativt. Derfor var det avgjørende å få på plass en strømstøtteordning for idrett og frivillighet som kompenserte for de økte kostnadene. Ordningen kom på plass i mars 2022 og ble ytterligere forbedret i september. Regjeringen bevilget også 15 millioner kroner for å støtte idrettslag som har ekstraordinært høye gassutgifter. Med vedvarende høye strømpriser vil vi fortsette å jobbe for å sikre og forbedre dagens strømstøtteordning.
Kontinuerlig arbeid overfor myndighetene
Idretten finansieres fra nasjonalt hold over spillemidlene til idrettsformål. I 2022 ble den norske pengespillmodellen ytterligere sikret gjennom flere vedtak og virkemidler fra myndighetenes side, men kampen for å sikre modellen er ikke over. De uregulerte aktørene driver et stadig og vedvarende arbeid overfor politikere og idrettsmiljøer, noe vi bare kan bekjempe gjennom god, dokumentert og målrettet informasjon både overfor politikere, idretten selv og samfunnet for øvrig.
Selv om vi ikke finansieres over statsbudsjettet, spiller idretten årlig inn saker til behandling i Stortinget. I 2022 ble det vedtatt å innføre regelstyrt og full merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner. Det var en seier etter mange år med hardt arbeid sammen med Frivillighet Norge og mange andre frivillige organisasjoner. Nå gjenstår bare å sikre regelstyringen.
Vi jobber hardt for å få til en bedre anleggsfinansieringsordning, og vi spilte inn at vi trenger penger for å redusere etterslepet på utbetaling av spillemidler til ferdige anlegg. Enn så lenge har vi ikke lyktes med å få penger over statsbudsjettet til dette formålet.
Godt driv i idrettsorganisasjonen
En god idrettsorganisasjon er en endringsvillig idrettsorganisasjon som tar tak i både egne og samfunnets utfordringer på vegne av idretten.
Norges idrettsforbund lanserte i januar en ny, helhetlig parastrategi med ambisjon om å skape én idrett og like muligheter for alle. Målet er mer og bedre idrett også for personer med funksjonsnedsettelser, og det skal tas aktive grep for en reell idrettsglede for alle. En rekke satsingsområder er definert i strategien, herunder breddeidrett, toppidrett, kompetanse, kommunikasjon, anlegg og aktivitetshjelpemidler. Implementeringen av den nye strategien har også kommet godt i gang i hele idrettsorganisasjonen, og det knyttes store forventninger til det videre arbeidet.
En ny bærekraftsstrategi ble lansert på en elektrisk båt i Oslofjorden 12. desember. Selv om det allerede gjøres mye godt bærekraftsarbeid i norsk idrett, gir den nye strategien en tydelig retning innenfor viktige strategiske områder hvor idretten har en vesentlig påvirkning på samfunn og miljø. Strategien skal nå omsettes i handling og tiltak gjennom øvrig planverk i idrettsorganisasjonen. Fremst blant disse er at bærekraft blir foreslått som en gjennomgående prioritet i den nye langtidsplanen, «Idretten vil!», som skal diskuteres på Idrettstinget i juni 2023.
Selv om vi har lagt et krevende år bak oss, er det grunn til å feire mange idrettslige høydepunkter.
Fremragende toppidrettsresultater
Selv om vi har lagt et krevende år bak oss, er det grunn til å feire mange idrettslige høydepunkter. Fortsatt leverer norsk toppidrett resultater som gjør at vi preger idrettsverdenen både om sommeren og om vinteren. Under olympiske og paralympiske lekene i Beijing oppnådde norske utøvere oppsiktsvekkende resultater. Norge vant hele 37 medaljer, derav 16 gull-, 8 sølv- og 13 bronsemedaljer, under OL i Beijing. I Paralympics vant Norge 7 medaljer: 4 gull, 2 sølv og 1 bronse. Det er rett og slett imponerende. I tillegg spilte Casper Ruud finale både i French Open og US Open, Karsten Warholm, sandvolleyballgutta og Jakob Ingebrigtsen hviler absolutt ikke på sine olympiske laurbær, og Viktor Hovland har etablert seg i toppen av verdensidretten golf. Det er også blitt en veldig god vane å nevne håndballens julejubel. I 2022 ble det EM-gull i Slovenia. Det er også lov å trekke frem at triatlonutøverne fortsetter å imponere. I 2022 var det kanskje Gustav Idens seier i Ironman som var det fremste beviset i så måte.
Den norske idrettsmodellen leverer både i topp og bredde. Troppene til OL og Paralympics, landslagene i svært mange idretter, lederne og støtteapparatet, og kanskje spesielt Olympiatoppen, fortjener en stor takk for forberedelser og gjennomføring – og fremfor alt for resultatene.
Det er en glede å være idrettspresident for hele spekteret av norsk idrett.
Jeg vil takke et aktivt og engasjert idrettsstyre for arbeidet gjennom hele året. Takk også til alle idrettslagene jeg har hatt gleden av å besøke, og alle de dyktige og dedikerte ansatte i NIF sentralt, i idrettskretsene og i særforbundene som jeg har møtt og samarbeidet med i 2022.
Jeg vil takke myndighetene for godt samarbeid og er sikker på at også de tror på idrettens rolle i å skape gode lokalsamfunn. Naturligvis får vi ikke alltid gjennomslag, og vi blir ikke alltid hørt, men vi blir alltid lyttet til. Det er også idrettens kraft. Takk skal dere ha.
Avslutningsvis vil jeg takke alle de frivillige som gir av sin tid, ikke bare for å skape Norges viktigste fellesskap, men også for å skape gode opplevelser, gode lokalsamfunn og idrettsglede for alle.