Prioriteringer for 2025

3.1 Arbeid med å øke kompetansen i idrettslagene

Ved siden av de aktive er treneren den viktigste personen i idretten. For mange barn og unge er treneren også en av de viktigste voksenpersonene de har i livet sitt.

Det er et mål og en forventning at medlemmene møter et kvalitetsmessig godt tilbud uavhengig av hvilken idrett eller idrettslag de er med i, og hvilke ferdighetsnivå og ambisjoner de har. For å sikre trygge rammer og høy kvalitet i hele norsk idrett, er idretten avhengig av å ha nok trenere med god kompetanse. For å lykkes med dette, er det behov for en satsing som styrker og understøtter trenere på alle nivåer.  

Idrettslagene må være i stand til å organisere og tilrettelegge for at trenerne skal ha gode rammer og få den støtten og oppfølgingen som trengs. Det er hyppige utskiftninger av tillitsvalgte og frivillige. Dette betyr at det er et stort behov for opplæring av nye tillitsvalgte og frivillige til å komme inn i rollene sine, og til å utøve verv og funksjoner på en god måte.

«Mer midler til kompetansearbeid bidrar til at flere kurs og tiltak kan gjennomføres. Forsterke det arbeidet som gjøres i dag. Videreutvikle kompetansetiltak – rekruttere veiledere og sørge for kompetansepåfyll og erfaringsutveksling for disse. Styrke organisasjonsarbeidet.»

Utvikle treneren
På Idrettstinget i 2021 ble det vedtatt at trenerattesten skulle være obligatorisk for alle trenere. Å ta treneratesten gir en enkel og digital gjennomgang av de viktigste oppgavene trenerne har. Arbeidet med å forbedre attesten og benytte den som et effektivt verktøy for å få flere og bedre trenere i idrettslagene, vil fortsette i 2025. Idretten vil 2023-27 slår fast at det skal utvikles en langtidsplan for treneren der trenerattesten er rettesnoren for en felles grunnforståelse, og der treneren blir sentral for å sikre kvalitet i innhold på treningene. Dette arbeidet blir viktig for organisasjonen i 2025.

«For våre idretter er flere og bedre trenere den beste styrkingen av barne- og ungdomsidretten spesielt, men også voksenidretten. Det er et fåtall klubber som har råd til å lønne trenere, og frivillige trenere blir ofte kun værende i kortere perioder. Derfor er det vanskelig å etablere et bærekraftig treningstilbud for ungdom og barn. Det er i dag kun treningstilbud for ungdom/barn i en håndfull byer. For at vi skal kunne tilby et treningstilbud for alle som ønsker det, må vi få flere gode trenere i flere godt drevne klubber.»

Styrke idrettslagene
Målet er å øke kapasiteten i idrettskretsene og særforbundene til å støtte idrettslag gjennom besøk, utviklingsprosjekter og opplæring. Dette vil bidra til å skape kompetente, sterke og veldrevne idrettslag som tilbyr aktivitet av høy kvalitet til sine medlemmer. Veldrevne idrettslag er også svært viktige i arbeidet med å hindre at økonomi blir en barriere for deltakelse og for å sikre at idretten oppleves som et inkluderende og trygt sted å være. 

«Vi ønsker å være mer ute i klubb. Vi ønsker å få flere til å ta trenerkurs.»

Ny rolletjeneste for idretten
NIF-sentralt arbeider med å utvikle en ny og forbedret tjeneste for administrasjon av roller innen idretten. Denne tjenesten utvikles for å gjøre hverdagen enklere for idrettslag og andre organisasjoner, samtidig som den sikrer høy kvalitet og nøyaktighet i alle ledd. Tjenesten skal også sikre at tillitsvalgte og frivillige mottar relevant informasjon og tilbud om kurs og andre kompetansetiltak samt har oppfylt nødvendige krav som å ha politiattest, medlemskap og nødvendig kompetanse. Det er behov for å bedre datakvaliteten knyttet til roller.

«Norges studentidrettsforbund mener at forenkling av hverdagen til de frivillige i idrettslagene er svært viktig, og at dette området bør prioriteres i spillemiddelsøknaden 2025. (…) Det vil være spesielt viktig å satse på et digitalt løft av rollefunksjonene i idrettslag der frivillige får tilgang til funksjoner basert på rolle og/eller verv i klubben. Dette vil gi forbedret effektivitet, en smidigere opplevelse for de frivillige, bedre overlapper og samtidig et bedre datagrunnlag for norsk idrett.»

Kursplattform
Idrettens kursplattform som benyttes av hele idretten, ble oppdatert i 2024. NIF-sentralt vil i 2025 utvikle et bedre kurssøk, forbedre påmeldingen og forenkle betalingen for deltakelse på kurs. Videre ønsker NIF å tilby gode, enkle læringsløp for alle sentrale og lovpålagte roller i idrettslagene. For eksempel, vil en nyvalgt styreleder tilbys en enkel og kvalitetssikret opplæring som dekker idrettens organisering, økonomistyring, juridisk ansvar og effektiv møteledelse. Tilsvarende opplæringstilbud vil utvikles for trenere, dommere, valgkomiteer osv. Opplæringstilbudet vil variere i omfang fra helt enkle e-læringer til store utdanningsløp. 

Datadrevne beslutninger
Idretten ønsker å videreutvikle vår felles innsiktsplattform, og øke bruken av disse dataene i organisasjonen. Nøkkeltall om status og utvikling hjelper med å identifiseretrender og bidra til nødvendige tiltak for å sikre ønsket kvalitet og måloppnåelse i organisasjonen. Dette støtter og øker presisjonen til særforbundene, NIF-sentralt og idrettskretsene i deres arbeid med å forbedre kvaliteten og kompetansen i idrettslagene. 

Høsten 2024 gjennomføres det en evaluering av det fellesidrettslige kompetansearbeidet i regi av NIF-sentralt og særforbundene innenfor idrettslags-, trener- og dommerutvikling. Funnene og anbefalingene fra dette arbeidet vil påvirke satsingene i 2025.

NIF-sentralt og idrettskretsene har i 2024 gjennomført et strategi- og organisasjonsutviklingsprosjekt for å styrke tjenestene og kompetansetilbudet som tilbys idrettslagene. Med utgangspunkt i idrettslagenes viktigste behov, har prosjektet definert idrettskretsenes kjerneleveranser.  Gjennom innsiktsarbeidet har kompetanseutvikling blitt identifisert som et område med stort forbedringspotensial, og vil derfor bli et satsingsområde i 2025. 

«Ved å tilgjengeliggjøre og prioritere økt kompetanse i idrettslagene vil vi styrke kvaliteten og bærekraften i idrettslagene, for å møte framtidens utfordringer og muligheter. Klubbutvikling, som tilbyr verktøy og assistanse for å utvikle organisasjonen og forenkle klubbens ledelse. Utvikle og implementere digitale løsninger som letter de administrative aktivitetene, kommunikasjonen og rapporteringen til klubbene. Trenerens rolle er avgjørende for å utvikle idrettsutøvere, både på individuelt og kollektivt nivå. En god trener kan inspirere, motivere, veilede og støtte utøverne i deres idrettslige og personlige reise.»

3.2 Arbeid med å forenkle og effektivisere idrettslagenes hverdag

Som en oppfølging av Idretten vil 2023-27 og idrettstingsvedtaket fra 2023 om å forenkle hverdagen i idrettslagene, har NIF-sentralt i samarbeid med
særforbund, idrettskretser og idrettslag gjennomført et prosjekt for å finne hvilke tiltak som vil bidra til en slik forenkling. Dette arbeidet vil sammen med annen relevant informasjon legge føringer for arbeidet som vil bli gjennomført på dette området i 2025.

«Vi mener det er veldig viktig at NIF prioriterer å komme i mål med dette prosjektet da det er fundamentalt at vi i norsk idrett kan tilby våre medlemmer og idrettslag enkle og gode løsninger for innmelding og drift av idrettslaget.»

Enklere medlems- og aktivitetsadministrasjon på tvers av norsk idrett
Det er viktig å fortsette med å forenkle medlemshåndteringen for idrettslagene, og medlemsreisen for medlemmet. Effekten av arbeidet vil være at det blir lettere for idrettslag å administrere medlemsavgifter, rapporteringer og oppfølging av egne medlemmer. 

Det er viktig å styrke arbeidet knyttet til felles grunndata for alle, og å bedre kvalitet på opplysninger om foresatte for de under 18 år. 

«Et overordnet mål for idrettsorganisasjonen og spillemidlene er å forenkle hverdagen for idrettslagene og frivillige, slik at de kan konsentrere seg om å skape et godt aktivitetstilbud for sine medlemmer og utøvere. Vi mener at noen av tiltakene som kan bidra til dette er: - Å utvikle og tilby digitale løsninger som gjør administrasjonen av medlemskap, rapportering, økonomi, kommunikasjon og påmelding enklere og mer effektiv.(…)»

Tilskuddsportal
NIF-sentralt skal videreutvikle og forenkle forvaltningsordningene slik at de bidrar til kvalitet og effektivitet i alle ledd. Tilskuddsportalen skal forenkle søknadsprosesser for idrettslag og samle all informasjon om søknader og tildelinger på ett sted.

Forbedret politiattestløsning
Første versjon av en ny og forenklet politiattestløsning er ferdigutviklet, og blir nå testet av idrettslag i Innlandet. Tjenesten gjør politiattestordningen både tryggere og enklere, og inkluderer en tydelig oversikt over rollene som krever politiattest. NIF har samarbeidet med Digipost om en integrasjon som tar bort behovet for fysisk fremvisning av attester, og sikrer at attester som er fremvist digitalt ikke er forfalsket. 

NIF samarbeider med politiet for å etablere en automatisert prosess for bekreftelse av formål for politiattest, lik den som er etablert for studenter. Parallelt med arbeidet med å lage bedre løsninger innenfor dagens regelverk, arbeider NIF for en digital politiattestordning der NIF i sine register har oversikt over alle med roller som skal ha politiattest, og gjennom utveksling av data med politiet regelmessig sjekker at disse har gyldig politiattest. 

Sikre mer målrettet kommunikasjon og samhandling med idrettslagene
I dag mottar idrettslagene mye informasjon fra overliggende organisasjonsledd og mange tilbud om kompetansehevende tiltak uten at disse verken er koordinert eller målrettet. Det er behov for en mer automatisert og forenklet oppfølging av medlemmene og en bedret koordinering av kommunikasjonen.

3.3 Toppidrettsarbeid i regi av særforbund og Olympiatoppen

Norge skal være en ledende toppidrettsnasjon med en prestasjonskultur som leverer stolte idrettsopplevelser til det norske folk. Toppidrettsarbeidet skjer primært gjennom særforbundenes landslag, der Olympiatoppens rolle er å utfordre, kvalitetssikre og støtte særforbundenes toppidrettsarbeid. Det overordnete målet for toppidrett i idrettens langtidsplan er flere store prestasjoner, der følgende mål er definert: 

• De beste skal bli bedre – medaljenivå 
• De beste skal bli flere – større mangfold som plasserer seg blant de 12 beste i verden
• Skape utviklingsmuligheter for morgendagens toppidrettsutøvere 
• Styrke rammebetingelser for norsk toppidrett 

Olympiatoppens støtte til særforbundenes toppidrettssatsing foregår primært gjennom to hovedområder; Olympiatoppen som møteplass og kompetansesenter med tilgang til spisskompetanse og fagressurser i verdensklasse, og prosjektstøtte som støtter det økonomiske grunnlaget for landslagsvirksomheten i særforbund Olympiatoppen samarbeider med. 

Olympiatoppen skal til enhver tid ha den beste kompetansen for å bidra til måloppnåelse for norsk toppidrett. Norsk toppidrett bygger på landslagsmodellen og Olympiatoppen må være den beste møteplassen for landslagene. Kun på den måten kan Olympiatoppen fylle sin misjon og løse sitt oppdrag. Dette fordrer at Olympiatoppen har fagansatte med nødvendig spisskompetanse og tilstrekkelig kapasitet til å følge opp treningsarbeidet i landslagene. Olympiatoppen skal bidra til en sterk, helhetlig og integrert toppidrett der paraidretten er fullt ut integrert i toppidrettsarbeidet.  

Markedsinntektene til de forskjellige særforbundene varier og de seks største forbundene mottar 95% av de samlede markedsinntektene. Sponsormarkedet blir samtidig stadig mer krevende, også for de store idrettene. For at Norge skal opprettholde sin posisjon som toppidrettsnasjon og sikre mangfoldet i norsk toppidrett, er det et stort behov for å styrke de økonomiske rammebetingelser som går til prosjektstøtte/landslagstilskudd til prioriterte idretter. Dersom landslagsmodellen skal bestå som modell for utvikling av norsk toppidrett, krever dette både styrket - og forutsigbar finansiering.

Særforbundenes kostnader for å drive landslagene er sterkt påvirket av et høyere kostnadsnivå generelt. Olympiatoppens bidrag og støtte er spesielt viktig for mange av de mindre idrettene, som igjen er svært viktige for å opprettholde mangfoldet i norsk toppidrett. 

Olympiatoppens strategiplan mot 2028 er tydelig på prioriteringer og innsatser, og denne danner også grunnlaget for prioriteringene i spillemiddelsøknaden.

• Styrke særforbundenes toppidrettsarbeid gjennom økonomiske overføringer/ prosjektstøtte til landslag, samt oppfølging av utøvere/lag gjennom spisskompetanse fra Olympiatoppen.
  
  
• Styrke Olympiatoppen som møteplass og kompetansesenter for toppidretten
  Kunnskap er vårt eneste varige konkurransefortrinn. Som møteplass, både sentralt og regionalt, bidrar Olympiatoppen til kunnskapsdeling, faglig utvikling og prestasjonsutvikling i norsk toppidrett. 
  - Opprettholde og utvikle fagkompetanse ved Olympiatoppen.
  Ved siden av de økonomiske overføringer til særforbundene er det tilgang til faglig spisskompetanse og helsetjenester som er Olympiatoppens viktigste bidrag til toppidrettsarbeidet i særforbundene/landslagene. Derfor må Olympiatoppen til enhver tid ha den beste kompetansen for å være relevant for særforbundene.
  
  - Nytt nasjonalt toppidrettssenter.
  Dagens toppidrettssenter er bygget for behovet på 1990-tallet og kapasiteten er sprengt. Realisering av et nytt nasjonalt toppidrettssenter er avgjørende for at Norge fortsatt skal opprettholde sin posisjon som en av verdens beste toppidrettsnasjoner.
   
• Optimalisere forberedelser til- og gjennomføring av OL og paralympiske leker
  Olympiatoppen tar ut lag, planlegger, organiserer og tilrettelegger for Norges deltakelse i OL, paralympiske leker og øvrige tverridrettslige leker. OL og paralympiske leker i Paris ble en stor suksess for Norge, og nå er siktet rettet inn mot kommende vinter-OL og paralympiske leker i 2026 og sommerlekene i 2028. Olympiatoppens forberedelser til, og avsetning til gjennomføring av, kommende leker krever betydelige ressurser.
  
  
• Øvrige prioriterte innsatsområder
  - Utvikle flere kvinnelige trenere og Toppidrettsutøvere. 
  Kvinner er fortsatt underrepresentert i norsk toppidrett, spesielt på trener-/ledersiden, men også på utøversiden. Olympiatoppen og særforbundene jobber langsiktig med å styrke mangfoldet blant trenere og sportslige ledere, samt utvikle flere kvinnelige medaljevinnere. OL og Paralympics i Paris viste allerede positive resultater.
  
  - Utvikle flere paralympiske toppidrettsutøvere.
  Paralympisk toppidrett er fullt ut integrert i Olympiatoppens arbeid med særforbundene og landslagene. For å lykkes er det til enhver tid behov for særskilt kompetanse for utvikling av parautøverne, både treningsfaglig og utstyrsmessig. Det er derfor avgjørende at Olympiatoppen sammen med særforbundene, har tilstrekkelige ressurser til både talentutvikling og for å gjøre de beste bedre. 
  
  - Styrke talentutviklingsarbeidet gjennom særforbund og Olympiatoppens regioner. 
  Skal norsk toppidrett hevde seg på høyeste nivå over tid må vi til enhver tid ha et stort antall unge talenter med ambisjoner og potensial, som får tilrettelagt sin treningshverdag i gode miljøer med høy kompetanse. Olympiatoppen sentralt og regionalt tilrettelegger for utvikling sammen med særidrettene og toppidrettsgymnasene. 

Spillemidlene skal sikre grunnlaget for en etisk og faglig kvalifisert toppidrettssatsing og sikre mangfoldet i norsk toppidrett. 

Hovedprioriteringer i toppidrettsarbeidet 2025 – 2028 er å:

• styrke særforbundenes toppidrettsarbeid
• styrke Olympiatoppen som møteplass og kompetansesenter for norsk toppidrett
• optimalisere forberedelser til- og gjennomføring av OL og paralympiske leker

 Øvrige prioriterte satsinger for toppidrett gjennom Olympiatoppen i 2025 vil være: 

• utvikle flere kvinnelige trenere og toppidrettsutøvere 
• utvikle flere paralympiske toppidrettsutøvere  
• å styrke talentutviklingsarbeidet gjennom særforbund og Olympiatoppens regioner 
• fortsatt jobbe for å styrke rammebetingelser og stipendsatsene til norsk toppidrett

3.4 Arbeid for å få realisert nødvendige anlegg

Anleggsmangelen i norsk idrett er godt dokumentert og har mange former og konsekvenser. Blant annet forsterker den utenforskapet og bidrar til å gjøre andre virkemidler i idretten mot utenforskap mindre virkningsfulle. Mange idrettslag rapporterer at de må avvise barn, unge og voksne på grunn av anleggsmangel. Andre tar imot alle, selv om de egentlig ikke har plass, med dårligere kvalitet eller omfang på treningene som resultat. 

Over 400 idrettslag må si nei til personer som ønsker å delta i idrettsaktivitet på grunn av anleggsmangel. Dette forsterker at økonomi blir en barriere for idrettsdeltakelse. Det gir heller ikke like muligheter til idrettsaktivitet uavhengig av egen eller familiens økonomi. Som eksempel er aktivitet i kommersielle anlegg en av de største kostnadsdriverne for utøvere i den voksende idretten klatring. Vi ser i dag indikasjoner på at barn i familier med dårlig råd starter senere i barneidretten enn gjennomsnittet. 

Samtidig vet vi at anleggsbyggingen er redusert sammenlignet med årene før pandemien, og vi får stadige tilbakemeldinger om at kommuneøkonomien er dårligere enn før. Det viktigste grepet staten kan ta for å få fart på anleggsbyggingen, og bidra til å redusere anlegg som en barriere for deltakelse, er å endre spillemiddelordningen i tråd med idrettens forslag.  

«Vi må jobbe sammen for å sikre gode vilkår for idrettslag når det kommer til bygging av egne idrettsanlegg. Anlegg er også en viktig del i å holde kostandene nede i barn og ungdomsidretten. I klatring er aktivitet i kommersielle anlegg en av de største kostnadsdriverne for våre utøvere.»

Alle er enige om at det er ønskelig å styrke behovsvurderingene for å sikre at det er de riktige anleggene som prioriteres både lokalt, regionalt og nasjonalt. Særforbund og idrettskretser trenger økte ressurser for å kunne gjøre en bedre jobb med dette. Erfaringene fra de særforbund som har anleggsrådgivere, er gode, og det vil være nyttig at idretten kan bidra med kompetanse og erfaringsoverføring innenfor flere anleggstyper enn i dag. Det er behov for å styrke både den anleggsfaglige og -politiske kompetansen i hele idrettsorganisasjonen. Det vil også være nyttig å få utarbeidet veiledere for flere anleggstyper enn de som finnes i dag.  

«Vi ønsker å styrke kompetansen hos idrettslag som skal bygge anlegg gjennom kurs, erfaringsutveksling med idrettslag i samme situasjon osv.»

En bedring av kvaliteten på departements anleggsregister er viktig for å ha et best mulig grunnlag for å gjennomføre gode behovsvurderinger og for å kunne utvikle nye løsninger som bidrar til å øke utnyttelsen av allerede eksisterende anlegg. Vi mener det er nødvendig at idretten bidrar i større grad i dette arbeidet fremover.  

Målet med å styrke anleggssatsingen i 2025 er: 
Å bidra til at de riktige anleggene prioriteres fremover, og å bidra til at utnyttelsen av eksisterende anlegg bedres. Dette betyr: 

• å kunne bidra til bedre behovsvurderinger lokalt, regionalt og nasjonalt 
• å kunne bidra med kunnskap og veiledning overfor anleggseiere og mulige anleggsbyggere både på bygging og utnyttelse av anleggene
• å øke kvaliteten på grunnlagsdata om anleggssituasjonen