Dagens situasjon

Norsk idrett speiler det norske samfunnet og står i en krevende økonomisk situasjon. Fortsatt høy prisvekst, høyt rentenivå og en svak kronekurs skaper økonomiske utfordringer også for norsk idrett. Økte kostnader påvirker hvor mye penger som kan disponeres til selve aktiviteten.

Samtidig som folk får dårligere råd, får idrettslagene dårligere råd. Ingen andre enn medlemmene kan dekke de økte kostnadene idrettslaget får. Driftskostnadene øker, mens inntektene går ned når færre har råd til å betale for seg og sine barn. 

Søknaden om spillemidler for 2025 tar utgangspunkt i dagens situasjon og langtidsplanen Idretten vil 2023-2027 som idrettstinget vedtok i juni 2023.

Aktivitetstallene våre viser en jevn vekst fram til koronapandemien, et markant fall i 2020 og 2021 og en økning igjen i 2022 og 2023. Aktivitetstallet er nå høyere enn noen gang! Samtidig vet vi at mange står utenfor grunnet økonomiske barrierer eller mangel på anlegg.

Frivillighet Norge rapporterer at selv om frivilligheten har tatt seg opp til omtrent samme nivå som før koronapandemien, er det først og fremst blant de eldste av oss dette har skjedd. 

Selv om det fortsatt er vanskeligst å rekruttere frivillige til oppgaver fjernere fra selve idrettsaktiviteten, rapporterer flere særforbund nå at det er vanskeligere enn før å rekruttere trenere – både betalte og frivillige – spesielt i ungdomsidretten. Mangel på trenere har også konsekvenser for deltakelse, for køer og for kvalitet.

Forskning viser at barn i familier med dårlig råd deltar mindre i idrett enn andre barn. Dette er i strid med vår visjon Idrettsglede for alle, og idretten har det siste tiåret prioritert arbeidet med å redusere økonomiske barrierer for idrettsdeltakelse. Rapporten nedenfor om kostnader og kostnadsdrivere i barne- og ungdomsidretten indikerer at mange idrettslag sliter økonomisk med økte kostnader, nedgang i sponsorinntektene og økning i antallet som ikke kan betale for å delta. Samtidig gjør idrettslagene det de kan for å holde kostnadene nede og opprettholde et godt og bærekraftig aktivitetstilbud.

I tillegg har vi fått en økt bevissthet om denne utfordringen. For at alle skal kunne delta i idrett uavhengig av familieøkonomi, må idretten holde eget kostnadsnivå på etansvarlig nivå, samtidig som det  offentlige må støtte opp om drift, anlegg og andre rammevilkår. 

I 2024 ble for første gang alle idrettslag spurt om de måtte avvise noen som ønsket å delta i idrettslaget. Over 400 lag svarte at de ikke hadde plass til alle på grunn av anleggsmangel. Det betyr at flere tusen barn og unge står på ventelister. Det er viktig at både myndigheter og idrettsbevegelsen på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå tar fatt i utfordringene på anleggsfeltet. Alle skal ha like muligheter til å delta i idrett. Anleggsbygging, anleggsdrift og anleggstilgang er noen av de viktigste virkemidlene for å få det til. Den sosiale bærekraften som ligger i en sterk idrettsdeltakelse, har konsekvenser langt utover selve idrettsdeltakelsen.

Toppidretten er et område som særlig har fått merke det økte kostnadsnivået i samfunnet. Prisveksten kombinert med den svake kronekursen har økt kostnadene dramatisk, spesielt for trening og konkurranser utenlands. Dette har skapt store økonomiske utfordringer for flere særforbund. 

Figur 1 viser hvordan tildelingen over post fem i hovedfordelingen har vært siden 2018. Tar vi hensyn til prisstigning og kostnader knyttet til omleggingen av finansieringen av Statens pensjonskasse, ble realverdien av tilskuddene redusert i betydelig grad i perioden 2021-2023, men tildelingen for 2024 ga en reel vekst dette året. Realnedgangen har resultert i at oppgaver skyves på, og at noen oppgaver ikke blir løst. Dette har videre bidratt til at initiativer som skulle brakt oss nærmere målene livslang idrettsglede og flere store prestasjoner, ikke er blitt realisert.  

Statistisk Sentralbyrås konjunktur-tendenser fra 13. september (figur 2) angir en forventet pris- og lønnsvekst på henholdsvis 3,3 og 4,6 prosent for 2025. Basert på sentralleddenes egne kostnader gir dette en forventet vekst på 3,8 prosent for idrettsorganisasjonene, noe som tilsvarer 33 millioner kroner. En økning i tildeling av spillemidler vil først måtte kompensere dette, før det er rom for eventuelle nye nødvendige satsinger.