Vi tar debatten!
Skrevet av: Idrettspresident, Tom Tvedt
Målet er å ta debatten om fremtidens spillpolitikk i full offentlighet – på tv. Dersom du ikke ønsker å ta den her hjemme, gleder jeg meg til å invitere NRK, TV2 og DB-tv til Malta. Men der Betsson sponset smøringsturen for enkelte idrettslag i fjor, insisterer jeg på at idrettsforbundet betaler min reise. Vi kjører debatt.
Problemet med utenlandsk ulovlig spill er ikke internett. Det er aktørene som er problemet. Deres holdning til Norges lover og Norges rett til å regulere næringer til beste for samfunnet er det som er problemet. Slik jeg ser det, er det jakten på profitt i et marked der dere ikke er ønsket, som er problemet. Bevisst omgåelse av norsk lov om spillreklame på tv og omgåelse av loven om betalingsformidling til spillselskaper er bare eksempler på dette.
Selv alkoholindustrien opererer lovlig og respekterer at forskjellige land har forskjellig regelverk for å beskytte sine forbrukere. Vi ser ikke massiv reklame for konjakk, vin eller whisky på tv. Det norske forbudet mot alkoholreklame respekteres av de internasjonale aktørene. Det samme gjelder legemiddelindustrien, som også respekterer landenes forskjellige lovgivning. Det gjør ikke pengespillaktørene.
Grunnen til at denne debatten i det hele tatt finnes, er ikke internett. Grunnen er at det selskapet som betaler deg og andre, for å være ambassadører ikke respekterer intensjonen bak norsk lov og norsk regulering av markedet.
«Kaken det skattes av blir større», sier Myhre. Monn det. En lisensmodell for noen selskaper, gjør ikke at de andre blir borte. Det står alltid noen «på utsiden av gjerdet». I Danmark klager de selskapene som har fått lisens, på at staten ikke gjør nok for å stenge de ulisensierte ute……
Men mye viktigere: Norsk Tippings spill innenfor enerettsmodellen gir 60 prosent av netto spillinntekter til gode formål. Deres selskaper foreslår 15 prosent skatt for dere selv. Før «kaken» i det hele tatt skal bli like stor, må det altså spilles for fire ganger summen på deres tilbud for hver krone Norsk Tipping mister. Eller med andre ord: Det må spilles for fire ganger så mye hos NordicBet for å gi det samme tilbake til gode formål, som hos Norsk Tipping.
Ludomani heter det i Danmark. Spillgalskap. Er det noe tenkende menneske som virkelig kan mene at fire ganger så mye spill ikke vil gi langt flere med spillproblemer? Er det noen som tror at selskaper med base i skatteparadiset Malta skal ta sterkere hensyn til ansvarlighet enn til profitt for sine eiere? Kontrollspørsmålet vi stiller oss er: Hvorfor sier organisasjonene for spillavhengige ja til enerettsmodellen og nei til utenlandske spillselskap?
I denne omgang skal jeg la din lemfeldige omgang med sitater fra dansk idrett ligge, bare peke på at inntektene fra lotteridelen av spill i Danmark, det vil si den delen som genererte mest penger og som hadde færrest problemer med avhengighet, har gått dramatisk tilbake til fordel for den lisensierte, «den problematiske» delen av spillene. I og med at tilskuddet til dansk idrett fra spill er gått tilbake, fordi de finansieres fra lotteridelen, sier Danmarks idrætsforbund i møte med oss, at de skulle ønske det aldri var blitt åpnet for lisensiering.
Poul Broberg, idrætspolitisk sjæf: «Der er ikke kommet flere penge til gode formål efter liberaliseringen af den danske spillelov. Tværtimod mangler idrætten samt de godgørede organisationer i år 111 millioner kr. i forhold til de budgetter og forventninger, som blev sat, da loven trådte i kraft i 2012.»
Et par momenter til debatten i tillegg: Er det feil det jeg hevder, at det ikke er lov til ubegrenset å kunne vinne penger på sportspill hos dine selskaper fordi selskapene bare vil ha spillere som taper? Tar jeg feil, Myhre? Hvor er moralen?
Og ja, Myhre. Jeg har lest Menon-rapporten, bestilt av de samme selskapene som jobber på alle fronter for å rive ned dagens regime. Og jeg har lest Rambøll-rapporten om det samme, bestilt av Kulturdepartementet. Der står det blant annet: «Det er dessuten ikke praktisk mulig med det samme styrings- og kontrollregimet overfor private, kommersielle aktører som overfor en 100 prosent statlig eid virksomhet.»
Jeg vet hvor jeg fester mest tillit. Vi tar debatten på tv – gjerne på Malta.