Se flere bilder lenger ned.
– Til tross for mange nedlagte timer over flere år så har det vært en fantastisk reise. Nå som sluttresultatet står der og vi har tatt anlegget i bruk så kan man ikke si noe annet enn at det var verdt hvert eneste minutt vi har lagt ned i det, sier Thomas Kulvik, styreleder Trondheim Taekwon-Do Klubb.
Tre idretter har samarbeidet om det 5600 kvm store idrettsanlegget: Taekwon-do, tennis og bordtennis. Kulvik mener at det har vært viktig å ivareta de ulike idrettenes behov i prosessen om et nytt anlegg og at et godt samarbeid har vært en avgjørende faktor for å få det til.
– Det kreves godt samarbeid mellom idrettene og man må være forberedt på å «gi og ta» litt i et slikt prosjekt. Vi har hjulpet hverandre på veien og hele tiden hatt et felles mål om at ønskene og behovene til alle tre idrettene skulle dekkes innenfor de rammene som var tilgjengelig, sier Kulvik.
Lade Sportsarena: Tegning av hele flerbruksanlegget fra utsiden. Tennisanlegget til høyre, et felles inngangsparti i midten og bordtennisanlegget (første etasje) og kampsportanlegget (andre og tredje etasje) til venstre.
Taekwon-Do klubben har holdt på med prosjektet i fire år, mens tennis og bordtennis startet arbeidet med å skaffe nye lokaler for enda lenger siden. Kulvik har fungert som overordnet koordinator for prosjektet i dialogen med kommunen på politisk og administrativt nivå. Hvert idrettslag har hatt hver sin representant i prosjektet og Kulvik har representert Trondheim Taekwon-Do Klubb. Planlegging av selve bygget begynte i 2013 da kommunen inkluderte klubbene i en mulighetsstudie for Lade idrettspark.
– Tennis og bordtennis har lenge vært på leting etter nye lokaler etter at de mistet sine treningslokaler i Trondheim. Det har også vært et stort behov for flere kampsportlokaler i mange år. Vi pushet på kommunen og prøvde å finne en tomt, men det var en utfordring. Så kom det en gylden mulighet da idrettsparken skulle omreguleres, sier han.
Fakta om Lade SportsarenaSted: Trondheim, Lade Idrettspark Idretter: ITF Taekwon-Do, tennis og bordtennis Klubber: Trondheim Taekwon-Do klubb, Lade Tennisarena og Trondheim Bordtennisklubb Fasiliteter: Første etasje: Tennisanlegg med fire baner, bordtennishall, felles klubbhus, garderobe, kjøkken, sosial sone og to treningsrom. Andre og tredje etasje: Kampsportanlegg med fem treningshaller, sosial sone, forbundskontorer, garderober, møterom og kjøkken mm. Størrelse: Tennishall 2600 kvm, bordtennishall 800 kvm og kampsportanlegg 1800 kvm. Totalt inkludert alle arealer: 5600 kvm. Åpnet: 18. april 2018 |
Et idrettsanlegg midt i byen – gir bedre rekruttering
– Noe av det beste med å lage et flerbruksanlegg er at vi har fått komme inn i idrettsparken og realisere et idrettsanlegg midt i smørøyet i Trondheim. Hver for seg hadde man nok enten hatt utfordringer med å realisere et idrettsanlegg i det hele tatt, eller havnet i utkanten av byen. Plasseringen gjør at man får flere utøvere, sier Kulvik.
Han sier at et flerbruksanlegg også har fordeler i den daglige driften.
– Alle har nytte av hverandre med tanke på deling av driftskostnader og oppgaver. Likevel er det nok mest tennis og bordtennis som har størst effekt av dette siden de har felles garderober, sosial sone, kjøkken og lignende i første etasje.
Kulvik forteller at det er klubbene som har tatt initiativ, men at kommunen har vært flinke til å følge opp og skape mulighet. Som følge av at dette, samt mangeårige lovnader om arealer til både tennis- og bordtennismiljøene, har anlegget vært på topp av prioriteringslista til idrettsrådet. Han mener at det var avgjørende for å kunne få økonomisk støtte fra kommunen til et slikt anlegg.
– Det hjalp også at Trondheim Taekwon-Do Klubb er Norges største kampsportklubb med rundt 1700 medlemmer. Vi har et stort anleggsbehov som potensielt ville lagt beslag på store deler av kommunens hallkapasitet i ordinære anlegg, sier han.
En av treningshallene i kampsportanlegget. Foto: Jostein Varnes.
Idretten eier og drifter anlegget – kommunen gir garanti
Han forteller at idretten har gjort arbeidet selv, mot at kommunen har gitt tilskudd og kommunal garanti. Det gjør at klubbene eier og drifter anlegget selv.
– Det er en ny måte å samarbeide på, hvor det er idrettene selv som går sammen og bygger et felles anlegg. Det unike her er at vi i tillegg er flere idretter som har realisert anlegget sammen.
Anlegget er reist via én totalentreprise med tre byggherrer. I tillegg er anlegget seksjonert slik at hver klubb eier hver sin del. Det er også etablert et sameie på toppen som håndterer fellesarealer, felles interesser og utvendig vedlikehold.
– Det har vært et komplekst prosjekt, men vi gjorde det slik for å kunne drive effektivt sammen, men likevel la idrettslagene være økonomisk uavhengig av hverandre. På den måten kunne vi bygge og i stor grad drifte sammen, men samtidig sikre at de andre klubbene fortsatt kan drive videre, selv om en av klubbene skulle få problemer, sier Kulvik.
Flere problemstillinger å ta hensyn til
Kulvik sier at det har vært en krevende oppgave for idrettslagene i fire år, og at de har støtt på flere vanskelige valg og problemstillinger som de har måttet finne ut av.
– Tomten har et maksareal og en viss utforming, så et nøkkelpunkt har vært å finne ut hvordan vi kunne tegne opp bygget slik at alle ble fornøyde. Andre spørsmål har blant annet vært ”hva hvis en idrett trekker seg ut?” og ”hvordan fordeler man støttemidler og utgifter mellom idrettene?”. Det offentlige har støttet anlegget totalt sett, ikke hver enkelt klubb, sier han.
Prosjektet fikk 19,5 millioner fra kommunen i tillegg til syv millioner kroner i øremerkede programsatsningsmidler fra Kulturdepartementet. Han sier at det har vært en utfordring å finne ut hvordan pengene fra kommunen skulle fordeles og hvem som skulle ha hva.
– Det er problemstillinger som har krevd mye og godt samarbeid.
Bordtennisanlegget. Foto: Øyvind Glåmseter.
Tre klubber som én kunde
Kulvik sier at det er krevende å samarbeide med flere idretter, men at det har gått veldig bra.
– Et slikt samarbeid krever vanvittig mye tid og dette er nok noe politikerne undervurderer. Idretten bygger billigere enn kommunene og kommunene slipper prosessen, men de undervurder det ekstra arbeidet det blir når man er flere idrettslag som skal bygge sammen, sier han.
Han forteller videre at det blir mange ekstra møter og avklaringsrunder når flere samarbeider, fordi idrettene har forskjellige behov, men at alt samtidig skal fungere i samme anlegg.
– Ventilasjonsanlegg for eksempel. For å få til effektiv drift går flere av ventilasjonsaggregatene på tvers av seksjonene/idrettene. Først må man være enig innad i eget idrettslag om hva man trenger/ønsker, så blir det et møte med de andre idrettene før et møte med entreprenør der alle skal fremstå som én kunde og være enige. Deretter blir det nok et nytt møte når entreprenørene sier hva de kan og ikke kan gjøre, før man går tilbake til sin idrett for å høre hva de mener om forslagene, sier han.
Kulvik mener at koordinering mellom idrettene er svært viktig for å fremstå som ryddige og samstemte overfor entreprenøren og for å unngå forsinkelser og ekstrakostnader.
– Det å fremstå som én kunde, har vært en spennende utfordring.
Sosialt område i kampsportanlegget.
Gir råd til idrettslag som vil gjøre det samme
Flere år med arbeid er over og den nye hallen er tatt i bruk for fullt. Styreleder Kulvik har fått mange erfaringer på veien og har noen tips til andre klubber som kan tenke seg å gjøre det samme.
– Snakk med noen som har gjort det før. Få vite hvor mye det vil kreve, hvor mange timer og hva man må legge ned. Vi var glade amatører som gikk inn i dette med dugnadsånd og stå-på-vilje, sier Kulvik.
Han forteller at han som styreleder i klubben har kjent på både nerver, stress og usikkerhet underveis.
– Man forvalter tross alt både idrettslagets og det offentliges penger. Du står på, men den største utfordringen er våkenetter med tusen spørsmål om man har gjort det riktig. Man blir usikker på om det finnes en bedre måte å gjøre ting på.
Kulvik tror at det kan bli enklere for andre klubber å gjøre det samme siden de har noen å spørre som har gjort det før. Lade Sportsarena er den først som har blitt bygget gjennom et slikt samarbeid og det var derfor ingen å spørre.
– Dette med flere idrettslag og én entreprise med seksjonering og lignende viste seg å være nybrottsarbeid i både kommune, fylkeskommune og departement. Det kan skape trygghet å snakke med noen som har gjort det før og det kan gjøre at flere blir motivert og trygge nok til å begi seg inn i en slik prosess. Da kan man få inspirasjon og et innblikk i hvilke oppturer og nedturer man kan forvente, sier han.
– Et tips til andre klubber som kan tenke seg å gjøre det samme?
– Jeg vil oppfordre alle til å ta en skikkelig vurdering og gå i gang med liknende prosjekter. Tross mange nedlagte timer over flere år så er det en fantastisk reise. Nå som sluttresultatet står der og vi har tatt anlegget i bruk så kan man ikke si noe annet enn at det var verdt hvert minutt vi har lagt ned i det!
Sosialt område i kampsportanlegget.