Kronikk av: Karen Kvalevåg, generalsekretær i NIF, og Henriette Hillestad Thune, juridisk sjef i NIF.
Juks ødelegger idretten. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har et ansvar for å bidra til å sikre rettferdige konkurranser for våre utøvere. Et helhetlig regelverk og et sterkt antidopingarbeid vil bringe oss nærmere dette målet.
Antidopingreglene er gitt av World Anti-Doping Agency (WADA). WADAs regelverk, og særlig World Anti-Doping Code (WADC), er det viktigste redskapet i den internasjonale kampen mot doping i idretten. WADA har nå igangsatt en revisjon av regelverket, som vil gjelde fra 2021. NIF har sluttet seg til WADC, og har et ansvar for at regelverket får virkning for den aktiviteten som skjer i regi av de særforbund og idrettslag som er medlemmer hos oss. Dette innebærer at mange nordmenn, gjennom deltakelse i idretten, er forpliktet til å følge WADAs regelverk. Det er derfor viktig for våre utøvere og medlemsorganisasjoner at NIF tar aktivt del i arbeidet med å utvikle reglene når vi har muligheten.
En forsvarlig og rettssikker prosess for utøverne er et sentralt tema for NIF. Dette er noe av det vi har adressert til WADA om denne tematikken i den første høringsrunden:
Bør høringene i CAS være åpne?
Når en utøver anklages for brudd på dopingreglene, vil saken kunne behandles av ulike domsinstanser. Førsteinstans for saker som gjelder en norsk utøver vil normalt være NIFs domsutvalg eller vedkommende utøvers internasjonale særforbund. Uansett kan alle saker ankes til idrettens voldgiftsrett, Court of Arbitration for Sport (CAS). CAS er høyeste rettsinstans i dopingsaker, og det vil være viktig i et rettssikkerhetsperspektiv at offentligheten har mulighet til å overvære forhandlingene. WADC inneholder imidlertid bare overordnede krav til hvordan saker som gjelder brudd på regelverket skal behandles. Innenfor disse rammene står NIF og andre organisasjoner fritt til å gi egne regler om behandlingen av sakene. Dette innebærer at det kan være store forskjeller i hvordan en sak blir behandlet landene og organisasjonene i mellom. En konsekvens av dette er at høringer i NIFs domsorganer normalt er åpne for presse og publikum, mens de normalt ikke er åpne i CAS. Vi har bedt WADA oppstille flere krav som sikrer en likere behandling uavhengig av hvor, og for hvilken instans en sak behandles. Dette omfatter bl.a. krav om uavhengige domsorganer, åpne høringer og at avgjørelsene fattes av personer med juridisk kompetanse.
Mangler WADA tillit til idrettens domsorganer?
Ved tildeling av en sanksjon, er det, etter NIFs oppfatning, viktig at hver sak vurderes individuelt, og at det er samsvar mellom hvor alvorlig regelbruddet er, graden av skyld som er utvist, og sanksjonen som ilegges. Selv om det har vært en utvikling av WADC i retning av et større handlingsrom for domsorganene, er det begrenset hvor fritt de står til å foreta en konkret og bred helhetsvurdering av den enkelte sak. F.eks. kan ikke domsorganet hensynta om utelukkelsen får virkning i eller utenfor sesong når lengden på sanksjonen skal fastsettes. Dette innebærer at identiske sanksjoner kan ha svært forskjellig konsekvens for utøveren avhengig av når de ilegges.
At WADC i liten grad åpner for konkrete vurderinger ved fastsettelse av lengden på utelukkelsen, kan oppfattes dithen at WADA ikke har tilstrekkelig tillit til samtlige av de organer som har ansvar for håndheving av regelverket. I vårt høringssvar oppfordrer vi derfor WADA til å vurdere en annen organisering av domsorganene enn dagens struktur. For å sikre likere behandling av utøverne, ber vi WADA vurdere om det bør opprettes et felles internasjonalt domsorgan som kan være første instans for behandling av alle saker som vedrører utøvere på internasjonalt nivå. Etablering av en slik sentralisert domsmyndighet, vil kunne gi WADA trygghet til å endre regelverket, slik at det i større grad åpner for å ta hensyn til de konkrete omstendighetene i den enkelte sak.
Bør det gjøres endringer i CAS?
WADAs regelverk skal sikre at utøvere, uavhengig av land og idrett, er underlagt samme regelverk, og skal sikre like reaksjoner for like regelbrudd. Vi har bedt WADA vurdere om CAS, som en internasjonal voldgiftsdomstol med over 300 dommere, er hensiktsmessig for utviklingen av en harmonisert rettspraksis. Antall dommere øker i seg selv risikoen for avgjørelser som spriker i ulike retninger, og det er grunn til å stille spørsmål om en voldgiftsdomstol er egnet til å avsi avgjørelser med presedensvirkning for hele idretten. Voldgift er en form for privat rettergang, der en tvist løses av en voldgiftsrett i stedet for av de alminnelige domstoler. Voldgiftsretten har én eller flere dommere som er valgt av partene selv, saken løses for lukkede dører og dommen kan i utgangspunktet ikke ankes. Partene må selv betale honorar til dommeren(e) og dekke utgiftene til avviklingen av prosessen.
I vårt høringssvar har vi utfordret WADA til å vurdere om antall dommere bør begrenses til en mindre gruppe med spesialkompetanse på feltet, og om dommerne bør oppnevnes av andre enn partene selv. Ved behandlingen av viktige, prinsipielle spørsmål bør det også vurderes om CAS skal settes med flere dommere (plenum).
Kostnadene i CAS er så høye at vi er bekymret for at det går ut over utøvernes rettssikkerhet. NIF har derfor adressert dette, og utfordret WADA til å etablere mekanismer, som sikrer at utøverne ikke risikerer økonomisk ruin ved at saken behandles i CAS.
Utviklingen av et felles internasjonalt antidopingregelverk
Det er krevende å lage et regelverk som skal gjelde i hele verden, med ulike rettstradisjoner og ulike forutsetninger for antidopingarbeid. Det er et betydelig arbeid WADA nedlegger for å forene synspunkter fra alle høringsinstanser i et nytt, revidert regelverk. WADA har tatt hensyn til NIFs innspill i tidligere revisjonsprosesser. Dette gir inspirasjon til å legge mye innsats i arbeidet med videreutvikling av reglene gjennom våre høringssvar. Vi har full tillit til at WADA tar til seg alle konstruktive innspill, som kan bidra til å gjøre regelverket enda bedre.