Da Lars Jakob kom til Kolbotn Bokseklubb ble han tatt imot med åpne armer. Det forteller hans mamma, Lise Lundh.
Hun syntes det hørtes helt absurd ut at sønnen hennes skulle begynne med boksing.
For det første var Lars Jakob en gutt som aldri hadde lært seg å ta igjen. Dessuten hadde hun betydelige fordommer mot boksesporten fra før av.
- Jeg hadde som sagt, gitt opp. Men jeg gjorde et siste forsøk og sendte en e-post til Norges Bokseforbund, siden det slo meg at de fleste 10-åringer får velge idrett selv. Senere lærte jeg at å velge idrett selv er en av idrettens barnerettigheter, og de gjelder jo for funksjonshemmede også, eller? Det ble bingo. Jeg ble sendt til verdens klokeste ungdomsleder og bokser, Harald Skoglund i Kolbotn Bokseklubb, forteller Lise Lundh om den nå avdøde boksetreneren.
Diagnoser er ikke interessant
I Kolbotn Bokseklubb får nemlig alle som vil, lov til å begynne. Diagnoser er ikke interessant, og foreldre som var interessert var mer enn velkomne på sidelinjen for å se på. Jeg tenkte, er det virkelig mulig? Det er slik jeg har fantasert om at verden burde ha vært, og jeg som føler at jeg har møtt en vegg i mange andre sammenhenger. Og så virker det så lett her – i en bokseklubb, forteller hun.
Fikk råd om å søke om fritak fra gym
Lars Jakob er en fysisk aktiv gutt som liker å trene og få nye utfordringer. Han har utviklingshemming og et stort hørselstap, noe som gjorde det vanskelig å finne et passende aktivitetstilbud. Dessuten var holdningene utenfra til Lars Jakob utfordrende.
- Skolen ymtet om at jeg burde søke fritak for Lars Jakob i gymmen, siden det var umulig å få til inkludering i gym, forteller hun.
Prosessen var krevende. Lise Lundh ringte rundt til mange tilrettelagte tilbud i Oslo, men de var enten tilrettelagt for personer med hørselstap, eller for personer med andre funksjonshemninger. Hun følte at hennes egen sønn falt mellom to stoler.
Men Lars Jakob hadde et ønske. Han elsket å bokse. Han hadde fått TV-spillet Wii-Sports, hvor boksespillet var det han likte best. Det var da hun tok kontakt med Norges Bokseforbund.
- Vi har blitt tatt imot på en enestående måte. Jeg tar av meg hatten for dem. Det er sånne ungdommer som gjør at man får tro på framtida. Ingen ting er problemer, og alle blir møtt som den de er, og blir stilt forventninger til, forteller Lundh.
Alle er forskjellige
En gang spurte jeg Harald Skoglund: «hva gjør dere dersom det plutselig skulle strømme til fem nye gutter og jenter med Downs syndrom til klubben?» Harald svarte at det visste han ikke, men det må vi forholde oss til da. «Når det begynner så mange unge, spiller det ingen rolle om de er sånn eller sånn. Da får vi bare en ny utfordring. Alle mennesker er forskjellige, og jeg synes ikke vi har noen funksjonshemmede i Kolbotn Bokseklubb», sa Harald.
-Et par ganger bekymret jeg meg for at Lars Jakob fikk for mye fokus, slik at oppmerksomheten ble tatt bort fra de andre på treningen. Jeg foreslo en gang at vi skulle komme litt sjeldnere. Da sa Harald: «Du, det er vi som skal tilpasse oss, ikke han».
En annen gang svarte han: «Vet du hva en av kampbokserne sa til meg etter trening i går? Jo, hun sa at «du verden så mye energi den guttungen gir oss»
- Jeg må si at jeg ble veldig rørt av å møte slike holdninger i en idrettsklubb. Jeg klarte liksom ikke helt å tro det, sier Lundh.
I Haralds ånd
Hun savner Harald Skoglund, men sier klubben ufortrødent jobber videre i Haralds ånd.
- Harald Skoglund har betydd alt og det er han som har lært oss andre opp i sin grunnfilosofi. Det er usigelig trist at han ikke er blant oss mer. Han var en bauta, både som bokser og menneske, og vi vil savne hans kloke betraktninger, vidsyn, dømmekraft og trygghet. Men når det er sagt, har han jo også evnet å bygge opp ungdommene han ledet, så de fortsetter å drive bokseklubben i Haralds ånd, ser det ut til.
Thor Alexander Fjellstad, daglig leder i Kolbotn Bokseklubb, bekrefter at grunnverdiene til Harald Skoglund lever i beste velgående.
- Hver tirsdag og torsdag er dørene åpne for absolutt alle – uansett kjønn, religion eller funksjonshemning. Vår visjon er at alle skal få lov til å drive idrett og at idrett skal være inkluderende. Det er mange som føler at de ikke kan drive på med idrett på grunn av en funksjonshemning – men vi mener at det bare er å prøve, og jobbe med de tingene som er vanskelig. Det vi er opptatt av er å forsterke det som er positivt, sier Thor Alexander Fjellstad.
Kilde: Deler av intervjuet er også bygget på kilder fra boka "Inkluderende praksis - Gode erfaringer fra barnehage, skole og fritid" og kapittelet "Liten mann på banen". (Universitetsforlaget).