Tom Albert Schanke født 31.juli 1940 på Hønefoss, har gjennom hele sitt liv hatt idrett som sitt store interessefelt. Den karismatiske jubilanten takket først nei til et intervju, da han betaler et gebyr til NTB for å slippe omtale i forbindelse med større bursdager. Etter å ha tenkt seg om ombestemte han seg for å si ja til Norges idrettsforbund. Dette fordi han har vært aktiv i norsk idrett i en eller annen sammenheng i nærmere 70 år. Da var idrettsforbundet.no et egnet sted for noen jubileumsrefleksjoner, når han først måtte gi dem.
Allsidig idrettsbakgrunn
Tom A. vokste opp i en idrettsfamilie på Hønefoss. Far (Albert Schanke) var lege, mor (Gerd S. Færden - «tufse») var sosionom og lyriker.
- Min far var det jeg kaller en sportsidiot. Han var på alle idrettsstevner i Hønefoss. De trengte ingen bedriftslege, for Dr. Schanke var alltid på kampene, forteller Tom A.
Etter krigen på Hønefoss var det ifølge Tom A. ikke mye annet å gjøre enn å bedrive idrett. Fysisk aktivitet var det som gjaldt for Tom og søstrene Annemor og Cecilie på Hønefoss. Den aktive oppveksten ble forløperen til en allsidig idrettskarriere for 75-års jubilanten. Han er premiert i imponerende 15 idrettsgrener; bandy, basketball, bordtennis, bowling, fotball, friidrett, miniatyrgolf, hopp, langrenn, alpint, skyting miniatyr, skyting luftgevær, skøyter, tennis og turn. I tillegg har han deltatt i boksing, judo, stuping, trampoline, selskapsdans og vektløfting på college i USA.
- Fotball og friidrett er det jeg har drevet mest med. Friidrett var det eneste jeg var litt god i, hvor høydepunktet var på det åpne Oslo-mesterskapet i 10-kamp på Frogner Stadion i 1960. Da vant jeg på landets beste juniorresultat – det var året før Norges Friidrettsforbund begynte med junior-NM. Dessuten ble jeg nr 4 i tresteg i Jr-NM, forteller Tom A.
Oslo Ballklubb, høyt ambisjonsnivå – lavt treningsoppmøte
I 1972 startet han Oslo Ballklubb – en klubb med en rekke kjente personligheter. Halvparten av ishockeylaget til Vålerenga var med - Mikkel, Stena, Nubben, Bjølle og Sleipern. Dessuten skøyteløperne Per Bjørang og Per Willy Guttormsen, skihopperen Johan Sætre og mange flere. Tom A. var selv spillende president og trener. Tidligere Italia-proff Ragnar Larsen var visepresident.
- Vi skulle spille oss fra 7. til 1. divisjon på ti år. Etter opprykket til både 6. og 5. stoppet reisen oppover i systemet. Vi hadde treningsforbud i Oslo Ballklubb, men oppmøteplikt på spillerfestene.
Oslo Ballklubb ble Tom A. sin inngangsport til Fotballtinget. Totalt har jubilanten fremmet om lag 100 lov- og endringsforslag – hvorav 80 av disse har blitt vedtatt. Det mest kjente vedtaket ble iverksatt i 1987 da det ble bestemt at alle uavgjorte kamper skulle avgjøres med straffesparkkonkurranse.
- På den tiden var det laber stemning i norsk fotball. Det var kun snakk om defensiv organisering og publikumstallet var på vei ned. Publikum vil ha mål og en vinner, så da fremmet jeg forslaget på Fotballtinget.
Blant motstanderne var Egil «Drillo» Olsen og flere med ham. Vedtaket ble heftig debattert i mediene i forkant, men Schanke hadde planen klar.
- I stedet for å bli med på tingnachspiel lørdag kveld, gikk jeg og la meg og var klar kl. 08.00 søndag morgen. Halvparten av salen var i bakrus, i beste fall trøtte, forteller Tom A. og fortsetter:
- Det var annerledes før, mange karakterer og artige «typer». Slagferdige kretsformenn kom med saftige replikker og vi dro i gang litt show så folk lo. Fotballtinget var mitt podium det. Jeg følte meg veldig trygg der.
Vedtaket gikk igjennom nesten enstemmig, men ikke helt som han hadde planlagt. Forslaget hans var at det kun skulle være en prøveordning for den øverste divisjonen.
– Delegater fra Vestlandet og Nord-Norge spratt opp på talerstolen og lurte på hvorfor bare toppspillerne skulle få skyte straffespark. Det endte med at alle i Norge skulle skyte straffer ved uavgjort resultat. Fotballkretsene fortvilte. Kabalen for å innføre dette i hele fotball-Norge ble kompleks med tanke på banekapasiteten. Jeg husker Eldar Hansen, daværende fotballpresident, kom bort og takket meg. Eldar hadde vært imot, så jeg stusset på hva han mente. «Jeg takker fordi du ikke foreslo tre cornere = straffe, for det hadde du fått igjennom i dag», humrer Tom A.
Det var en seier for Schanke å få igjennom vedtaket. Omtrent den eneste som hadde støttet det underveis var Nils Arne Eggen. Han ga spillerne sine klar beskjed: - Bare lag flere mål enn motstanderne på 90 minutter, så slipper vi de straffesparka til’n Schanke.
- Og hva skjedde det året? Jo, Nils Arne Eggen førte Moss til et historisk seriegull. Jeg pleier å si at Moss aldri hadde vunnet det gullet uten den straffesparkordningen, sier Tom A. med et smil.
Driftige Schanke
I 1985 startet Schanke og Nicolai «Nikken» Johansen Norsk Fotballs Venner (NFV) – en offisiell støtteforening for Norges Fotballforbund med mål om å skaffe midler til barnefotball. NFV fikk med næringslivet som medlemmer og arrangerte både Liverpool-festivaler på Ullevaal Stadion og cupfinalefester på Oslo Plaza. På det meste hadde foreningen over 100 bedrifter med på laget og summen av tiltakene ga 20 millioner til barnefotball i Norge i perioden 1985-2005.
I perioden 2000 til 2010 arrangerte Schanke fem OL-gallaer for regjeringen.
– I 2000 var Hans B. Skaset ekspedisjonssjef i Kulturdepartementet og han var enig i at en OL-galla var en glimrende idé. Vi samlet alle de aktive, ledere og støtteapparat og medlemmene i Gullklubben for å gjøre stas på våre fantastiske utøvere. Jeg ble derfor engasjert av Kulturdepartementet for å arrangere gallaene.
Jubilanten mottok i 2013 den nordiske leder- og journalistprisen, Torsten Tegnérs minnepris og stipend, som den tredje norske siden prisen ble innstiftet i 1989. – Det var Norske idrettslederveteraner som hadde innstilt meg og den svenske juryen ga meg prisen. Det var stort, sier Tom A. stolt.
Kyllingposten
Jubilanten har alltid vært opptatt av og fulgt tett med på Hønefoss Ballklubb, som han har vært medlem av siden 1947 (Liv). Da den sammenslåtte klubben Liv/Fossekallen rykket opp fra 2. til 1.divisjon i 1998 bestemte Schanke seg for å skrive en kommentar etter kampene da klubben debuterte i 1. divisjon i 1999. Kommentaren utviklet seg til en fast spalte etter lagets kamper – spalten ble døpt «Søndagsposten» og ble naturlig nok sendt ut hver søndag. Etter som årene gikk var det ikke lenger en sensasjon at Hønefoss var i 1. divisjon, og Schanke utviklet derfor Søndagsposten til å bli en idrettskommentar. Navneendringen kom i 2002. På en av cupfinalefestene Schanke arrangerte, skulle daværende statsminister Kjell Magne Bondevik holde festtalen. Under talen refererte han til Søndagsposten. Schanke forteller ivrig:
- Jeg husker godt Bondevik sa: Denne Kyllingposten du skriver, Tom. Søndagsposten svarte jeg. Nei, det passer bedre med Kyllingposten, for du kaller jo laget for Småkyllingene, skjøt Bondevik tilbake. Navnebyttet var derfor et faktum og jeg kan med trygghet si at dåpen ble foretatt av regjeringen ved statsminister Bondevik i 2002, ler Tom A.
Kyllingposten har utviklet seg til å bli en allsidig idrettskommentar som dekker mange idretter og temaer i norsk idrett. Med 1000 abonnenter, hvorav 100 er sportsjournalister, blir Kyllingposten ofte sitert og brukt i mediene.
- Jeg tror jeg snitter på et sted mellom 100 og 150 Kyllingposter i året. Noen går raskt, mens andre krever grundig research. Da bruker jeg mange timer. Generelt bruker jeg mye tid på Kyllingposten og lar den synke inn før jeg sender den ut. Ofte lar jeg posten ligge over natten – og endrer den litt på morgenen, forteller Tom A.
Schanke velger ofte en uredd tone i sine kommentarer. Abonnentene kan oppleve både en kunnskapsrik og tøff redaktør.
- I blant må man provosere for å skape debatt. I blant er jeg tøff og forbannet, så da ser jeg alltid over en ekstra gang. Jeg jobber mye med formuleringer. Det er i alle fall hyggelig å registrere at flere ledere i mediene har plukket opp essensen fra mine kyllingposter.
Den utslagsgivende middagen
Som landets mest profilerte idrettshistoriker sitter Schanke på enorm kunnskap og datamateriale om norsk idrett. Interessen for rekorder, medaljer og statistikk begynte med en middag på Theatercafeen.
- I 1995 inviterte jeg Arne Scheie og Per Jorsett til middag. Jeg tok med meg noen spørsmål og vi hadde konkurranse. Guttene synes dette var gøy – så ved neste middag koblet vi på NRK-veteranene Øyvind Johnsen, Arne Porsum, Knut Th. Gleditsch og Per Ståle Lønning. Det ble starten på det vi kalte Gjøkeredet Grand Prix. Fem ganger i året møttes vi hjemme hos meg med middag og en konkurranse med 50 spørsmål. Vinnerne ble hederlig premiert med Hjallis som seremonimester. Vi holdt på i 10 år. Da jeg laget disse spørsmålene økte interessen for idrettsstatistikk betraktelig. I research-arbeidet var det vanskelig å finne en oversikt. Jeg begynte derfor å lage et oppslagsverk, forteller ham.
Oppslagsverket ble utgitt som et 104-siders idrettsleksikon gjennom Aller Forlag i forkant av Torino-OL i 2006. En god mottagelse gjorde at forlaget ønsket at han skulle lage et mer omfattende leksikon.
- Jeg jobbet døgnet rundt frem til høsten 2007 og laget «mursteinen» på 504 sider. Denne ble også veldig godt mottatt, så jeg bestemte meg for at nå skal jeg ha med absolutt alt. Fra Husebyrennet i 1879, hvor den første Kongepokalen ble delt ut og frem til i dag. Jeg satte i gang og arbeidet i snitt to årsverk i året frem til jeg ga ut firebindsutgaven i 2012 på eget forlag– takket være Norsk Tipping som garanterte for det økonomiske resultatet, forteller han ivrig.
Norges idrettsforbund har kjøpt rettighetene til idrettsleksikonet og planlegger en digital utgave for fremtiden. – Jeg gleder meg veldig til å se hvordan det blir. Idrettsleksikonet har brakt oppmerksomhet rundt mange av våre store utøvere som ingen har hørt om. Som f.eks. styrkeløfter Inger Blikra. Hun er Norges suverent mestvinnende idrettsutøver med 102 medaljer i VM og EM. Hun måtte jeg sende opp på loftet for å telle medaljer. Utøvere som henne får oppmerksomhet i idrettsleksikonet, sammen med alle våre andre store kjente stjerner. Idrettsleksikonet er jo mitt hjertebarn og det er viktig at dette blir bevart for evigheten, sier Schanke.
- Det håpløse spørsmålet
Under intervjuet slapp ikke idrettshistorikeren unna det opplagte spørsmålet. Hvilken prestasjon er størst i norsk idrett?
- Det er det samme håpløse spørsmålet jeg får hver gang det kommer en ny OL-vinner eller verdensmester. Det er umulig å sammenligne idretter. Jeg har likevel begitt meg ut på en rangering. Tidenes norske idrettsutøver er Sonja Henie. Bare den russiske tungvektsbryteren Aleksandr Karelin har dominert en idrett over tid slik Sonja gjorde. Sonja er og blir tidenes største norske idrettsutøver.
- Tidenes største sommerprestasjon er gullet til Vebjørn Rodal i Atlanta-OL 1996. På vintersiden er jeg usikker på hvilken enkeltprestasjon som er størst, sier Tom A, som ikke klarer er å bestemme seg for om hva som er størst av Johan Olav Koss’ tre verdensrekorder på Lillehammer i 1994, Kjetil André Aamodts gull i Torino 2006 eller femmila til Bjørn Dæhlie i Nagano 1998.
Etter litt betenkningstid bryter han ut: - Jeg går for Johann. Det som skjedde på Hamar var enormt stort. Både Ballangrud og Hjallis vant tre OL-gull i ett og samme OL, men ikke på verdensrekorder.
Ble "adoptert" av Hjallis
Som en idrettshistoriker tett på idrettene har jubilanten knyttet flere utøvere til sitt bryst. Favoritten er Marit Bjørgen. – Bjørgen er «idrettskjæresten» min. Der er det ingen andre i nærheten. En praktfull person og en enormt stor idrettsutøver. Jeg håper hun fortsetter videre slik at hun kan bli tidenes mestvinnende vinterolympier i Pyeongchang 2018. Det kan hun klare.
På herresiden er det ingen over eller ved siden av Hjalmar «Hjallis» Andersen. Skøytehelten med tre OL-gull på hjemmebane i 1952 var Schankes bestevenn gjennom 30 år. Schanke forteller om sitt far-sønn forhold til «Hjallis».
- Jeg arrangerte 70-årslag for «Hjallis», da adopterte han meg. Under en tale sa han: «Nå er du min sønn og du har fått tre søsken, to søstre og en bror». Jeg kalte han bare for far. Vi hadde det utrolig morsomt sammen. Da jeg var liten var alle kvinner forelsket i Hjallis. På den tiden laget Hjallis en stillongs som raskt ble en bestselger. Jeg pleide ofte å spøke med «far» om at ingen har varmet flere kvinnelige underliv enn han (gjennom stillongsen), ler Tom A.
Som en lidenskapelig idrettsinteressert pensjonist ser jubilanten lyst på fremtiden. – 75 år er jo en brukbar alder. Jeg kommer til å fortsette med Kyllingposten og oppdatere databasen til idrettsleksikonet som skal digitaliseres på Norges idrettsforbund sine nettsider. Jeg gleder meg veldig til å se det på trykk. I tillegg gleder jeg meg til å bruke mye tid på mine to barnebarn Andreas (8 år) og Fredrik (5 ½ år).
Som en pragmatisk og utålmodig idrettsvenn med en skarp stemme og penn har Tom A. Schanke gitt mye til norsk idrett. Når han skal beskrive seg selv får han ikke ordet idealist til å gå opp. - Jeg føler jeg har gjort mye for gode formål uten at jeg personlig har hatt en økonomisk fortjeneste på det. På den måten kunne jeg kalt meg idealist. Likevel har alle opplevelsene gitt meg så mye tilbake, så da blir man også en egoist. Kall meg heller en aktivist, sier Tom A som avslutningsvis peiler intervjuet inn mot Egebergs Ærespris post activum.
Det er en kjent sak at Tom A ikke er fornøyd med at han ikke har nådd frem med argumentasjonen vedrørende Egebergs Ærespris post activum for en rekke strålende idrettsutøvere. Han sier i intervjuet at han fortsatt kommer til å jobbe mot Børre Rognlien og hans nye Egeberg-komité da hans personlige vurdering er at det her er gjort en historisk urett.
På spørsmål om hvordan dagen skal markeres svarer 75-åringen kontant. - Jeg reiser på et ukjent sted for å unngå oppmerksomhet.
Norges idrettsforbund gratulerer den meget fargerike jubilanten med 75-årsdagen, og vi vil samtidig takke for alt det idrettshistoriske arbeidet han har samlet gjennom sitt liv.