Idrettspresident Zaineb Al-Samarai og kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery på besøk hos Sagene IF. Foto: Norges idrettsforbund
Idrettspresident Zaineb Al-Samarai og kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery på besøk hos Sagene IF. Foto: Norges idrettsforbund

Regjeringens ekstrainnsats for like muligheter treffer!

Norges idrettsforbund mottok i 2023 og 2024 totalt 355 millioner kroner i bevilgninger fra Kultur- og likestillingsdepartementet for å inkludere flere barn og unge i idrettsaktivitet. Evaluering av de to første tildelingene på 225 millioner kroner viser at den målrettede innsatsen treffer i henhold til formålet.   

Siste tildeling på 130 millioner kroner over spillemidlene våren 2024 fordeles til idrettslagene i høst, og er følgelig ikke evaluert. 

Over halvparten av idrettsrådene som har svart på årets idrettsrådsundersøkelse, oppgir at midlene i stor grad eller i svært stor grad har gått til formålet. De få som har oppgitt at midlene ikke treffer formålet, begrunner dette med at det er vanskelig å nå målgruppen, eller at tildelingen er for liten til at bidraget har reell effekt.  

– Vårt mål er å skape livslang idrettsglede for alle, uansett forutsetninger og sosiale forhold. Det er derfor svært gledelig å se at regjeringens ekstrainnsats for å redusere økonomiske barrierer for deltakelse treffer og bidrar til at flere barn og unge kan delta i idrettsaktivitet, sier idrettspresident Zaineb Al-Samarai og legger til:  

– Samtidig er det kritisk viktig at regjeringen følger opp med en tilsvarende bevilgning over statsbudsjettet for 2025. Forventet prisvekst og kostnadsnivå i samfunnet viser at behovet for målrettet støtte til sårbare grupper i samfunnet vil være like stort til neste år. Det er også de tydelige tilbakemeldingene vi mottar fra idrettslagene.

Bevilgningen på henholdsvis 125 millioner kroner gjennom spillemidler i 2023 og ekstrabevilgningen på 100 millioner kroner over statsbudsjettet i 2023, skulle bidra til at flere barn og ungdom mellom 6 og 19 år gis like muligheter til å delta i idrett uavhengig av hvor de bor og familienes økonomi. Over 4000 idrettslag i hele landet har mottatt midler gjennom disse inkluderingstiltakene. Idrettslagene har hovedsakelig brukt midlene på å dekke treningsavgift, deltakelse på turneringer og utstyr til barn og ungdom.  

Ekstramidlene fra regjeringen skulle understøtte idrettslagenes arbeid med å inkludere barn og ungdom mellom 6 og 19 år som faller utenfor på grunn av sosial ulikhet og sosioøkonomiske årsaker. Bevilgningen skulle også bidra til å redusere foreldrebetalingen til barn og unges idrettsaktiviteter.   

Det enkelte idrettsråd og idrettskrets har hatt handlingsrom til å fastsette tildelingskriterier for fordelingen til idrettslagene innenfor formålet. Kriteriene har stort sett vært basert på medlemstall i aldersgruppen 6-19 år i det enkelte idrettslag, eventuelt med noen tilleggskriterier. Enkelte idrettsråd har etablert en søknadsbasert ordning til idrettslagene.   

Overordnede funn fra idrettsrådsundersøkelsen 2024:

  • 56, 4 % oppgir at midlene i stor grad eller i svært stor grad har gått til formålet.  
  • 8,9 posent oppgir at midlene i liten eller i svært liten grad har gått til formålet 
  • Midlene har blitt brukt til treningsavgift, turneringer og utstyr.  
  • Midlene har bidratt til at flere kan få delta i idrettsaktivitet.