Kjære idrettsvenner
Velkommen til årets ledersamling.
Det er godt å se dere alle igjen fra talerstolen! På Ledermøtet i Ålesund var det min gode styrekollega Arne Bård Dalhaug som i mitt fravær hadde æren av å ønske velkommen og holde åpningstalen. Jeg var opptatt av andre ting på det tidspunktet. I alles påhør, ønsker jeg å takke Arne Bård og resten av idrettsstyret for å ha styrt skuta som president i min permisjonstid.
Noe av det som motiverer meg mest som idrettspresident, er muligheten til å drive aktivt lagspill – hver dag. Det som er det mest fantastiske i denne organisasjonen er fellesskapet. Man trenger ikke mange dagene som øverste leder i denne organisasjonen før du skjønner hvor lite du får til alene. Og i tiden siden idrettstinget i Bergen, har vi fått til utrolig mye – sammen.
Medlemsutviklingen
Først og fremst er det gledelig å se at antall medlemmer i norsk idrett nærmer seg nivået fra før pandemien. Siste Nøkkeltallsrapport viser at vi har 1 862 007 medlemskap. Det er en økning på over 30 000 medlemskap fra 2022. Vi ser også en fortsatt positiv utvikling i aktivitetstallene, og det er veldig gledelig at vi nå har aktivitetstall som overgår nivået fra før pandemien. Ved årsskiftet var antall aktive medlemmer 1 646 770, noe som er en økning på over 64 000 sammenliknet med 2022. Det er også gledelig å se at kvinneandelen har økt jevnt og trutt de to siste årene, etter en nedgang siden toppåret i 2018.
Trenden er snudd
Etter en tung tid for idretten under pandemien, har vi sammen klart å snu skuta gjennom målrettet arbeid. Gode medlems- og aktivitetstall er helt avgjørende for idrettsbevegelsen relevans og plass i samfunnet. Høy aktivitet og deltakelse i idretten betyr at vi leverer på vårt samfunnsoppdrag og at vi er en slagkraftig folkebevegelse.
Denne utviklingen tilskrives laget norsk idrett – dere, og først og fremst idrettslaget. Tusen takk til alle dere i særforbundene og idrettskretsene for alt dere gjør for disse positive tallene. Idrettskretsene gjør en viktig jobb inn mot kommune- og fylkespolitikere og mot stortingsbenkene, og mange av dere i særforbundene bidrar meget godt med å vise hva idretten betyr overfor sentrale beslutningstakere. Dette arbeidet skal vi fortsette med sammen.
Behov for gode rammevilkår
En hovedoppgave for idrettsstyret er å sørge for best mulig økonomiske rammevilkår for idretten. Dette er en utfordrende jobb, som krever klare prioriteringer, et godt strategisk arbeid, og igjen – et lagarbeid med alle dere som er her i dag.
Jeg mener vi på flere områder har lykkes godt i vår jobb med rammevilkårene det siste året. For 2024 ble vi tildelt 870 millioner til fordeling i idrettsorganisasjonen. Dette er det høyeste tallet noensinne, og er 60 millioner mer enn foregående år. For 2024-tildelingen tilsvarer dette en kompensasjon for forventet pris- og lønnsvekst. Det er svært viktig.
For 2025 har vi søkt om 963 millioner kroner. Vi nærmer oss milliarden, og idrettsstyret skal fortsette å være offensive på vegne av dere alle.
Tøffe prioriteringer
Så vet vi at dette er krevende økonomiske tider for mange i norsk idrett. Flere særforbund må gjøre tøffe prioriteringer og må ta vanskelige avgjørelser. Det skjønner vi er smertefullt. Særlig når det går utover muligheten til å skape mer aktivitet – både i breddeidretten og i toppidretten.
Større forskjeller skaper utenforskap
Norge i dag er et samfunn hvor det blir større forskjeller mellom de som har og de som ikke har. De som har, har alle muligheter for deltakelse i idretten. De som ikke har, står dessverre ofte utenfor idrettsfellesskapet. Slik skal det ikke være, og slik vil vi ikke at det skal være. For landets største og viktigste folkebevegelse, er det avgjørende at alle kan delta.
Sammensatte forklaringer
Dette problemet er sammensatt, og rommer alt fra skattesystemet og statlige overføringer til kommunene, til størrelsen på den lokale medlemskontingenten og prisen for et par ski og et par håndballsko. Vi skal gjøre det vi kan gjøre noe med. Noe vi har fått til er ekstrabevilgningene til arbeid mot økonomi som barriere. I desember i fjor kom det 100 millioner kroner i nysalderingen, og det kom 125 millioner over spillemidlene i mai i år. Og nå i oktober startet fordelingen av ytterligere 130 millioner til dette formålet fra årets hovedfordeling. Dette har vært høyt tiltrengte midler, og de som har vært kritiske påpeker at det har vært for lite.
Dette er viktige bidrag, men vi trenger forutsigbarhet for midlene. Og vi vil ha det over statsbudsjettet. Det er et viktig budskap i alle våre politiske samtaler. Dette er utfordringer idretten ikke kan løse selv. Derfor er dette er et budskap vi alle må gjenta når vi møter beslutningstakere.
Flere anlegg
Det går ikke an å snakke om idrettens rammevilkår uten å snakke om anlegg. Spillemidler til idrettsanlegg nærmer seg tre milliarder kroner. Og etterslepet er på retur. Det bygges rett og slett ikke nok anlegg til å ta unna alle de som ønsker å bli med. Over 400 idrettslag må si nei til nye medlemmer på grunn av manglende anleggskapasitet. Dette er det mulig å løse, bare den politiske viljen og evnen til å tenke nytt. Her opplevde vi tidligere i år at det buttet kraftig da Kulturdepartementet la frem sin handlingsplan på området. Anleggsmangelen må tas på alvor.
Jeg skal ikke gjenta alle våre innsigelser og innspill. Men vi er nødt til å få politikerne til å skjønne at investeringer i idrettsanlegg ikke er en utgift. Det er den viktigste og mest treffsikre investeringen man kan gjøre for å sikre gode lokale oppvekstmiljøer og er sammen med skolen den viktigste fellesskapsarenaen vi har. Våre barn og unge trenger en fellesskapsarena, for ikke å trekkes mot andre miljøer.
Bedre toppidrett
Anlegg er også helt avgjørende for toppidretten vår, og da særlig nasjonalanleggene våre. Skal vi henge med som toppidrettsnasjon og som arrangørnasjon, trenger vi en god ordning for nasjonalanlegg. Derfor skal vi i begynnelsen av desember gi et offensivt og fremtidsrettet innspill på høringen om en ny nasjonalanleggsordning.
OL og Paralympics i Paris var helt fantastisk. Vi hevder oss veldig godt i en utrolig hard internasjonal konkurranse. Jeg tror det er svært få som vet hva som faktisk kreves for å bli Olympisk eller Paralympisk mester.
Det er umulig å sette medaljer og prestasjoner opp hverandre. Men personlig kan jeg si at gullene til Solfrid Koanda i vektløfting og Tommy Urhaug i bordtennis gjorde et sterkt emosjonelt inntrykk. Begge har, med et krevende utgangspunkt, tatt seg til verdenstoppen i verdensidretter og levert gull til Norge.
Vi har også fått mestere utenfor OL og Paralympics det siste året. Kasper Foss ble i år europamester i orientering på langdistansen. Vi ble beste nasjon i EM i cheerleading i år på hjemmebane, med fire gull, tre sølv og to bronse. Norske dansere tok 22 mesterskapsmedaljer i 2023, mens våre beste functional fitness-utøvere tok 9 VM-medaljer. Bare for å nevne noen. Norsk idrett er stort, rommer mange og er full av verdensmestere.
Alt dette er mulig gjennom det daglige arbeidet i landslagene. Og for mange av dere, også gjennom samarbeidet med Olympiatoppen.
Kjære alle sammen, jeg synes vi skal gi en stor applaus til alle våre toppidrettsutøvere og alle som bidrar og står bak disse store opplevelsene.
Jeg vil ikke gi helt slipp på opplevelsen fra Paris. Det var mine første dager tilbake som idrettspresident etter mammapermisjonen. Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ville ha med meg Maja til OL og Paralympics. Det var veldig langt mellom småbarnsmødrene på hotellet hvor presidentene i de olympiske og paralympiske komiteene bodde. Selv om de franske arrangørene var utrolig hjelpsomme og hadde alt under kontroll, så var de ikke forberedt på en president med spedbarn. Og det gikk litt tid før de skjønte at det var jeg, og ikke Jan Erik, som var den norske idrettspresidenten. Men det gikk fint, og jeg tror helt sikkert at det vil bli bedre tilrettelagt neste gang.
Skal kunne kombinere ledelse med småbarnsliv
Livet som småbarnsmor og idrettsleder er krevende. Det er mye reising og det er mange møter. Men med god planlegging går det faktisk helt fint. Det har jo også fotballpresident Lise med sin Ingrid vist i flere år. Jeg håper oppriktig at dette kan være til inspirasjon for flere ledere som kommer etter, at det går an å kombinere – både her hjemme og internasjonalt. Skal vi oppnå full likestilling også på ledersiden i norsk idrett, må det også være plass til oss småbarnsmødre og småbarnsfedre. Og jeg opplever at det er det! Tusen takk for at dere i idrettskretsene og særforbundene har tatt hensyn til dette og all støtte dere har vist til meg. Og jeg synes vi skal takke alle de der hjemme som bidrar til at vi kan bidra som tillitsvalgte i idretten – hver dag. Det er ikke bare vi ledere som er rollemodeller. Det er også de som sitter og venter hjemme, både kjæreste, øvrig familie og gode venner.
Å være idrettsleder og småbarnsmor er en utfordring, men en utfordring fylt med glede. En utfordring som ikke er gledelig, er at vi fortsatt sliter med hets og ulike former for trakassering av ledere og andre i sentrale posisjoner i norsk idrett. Jeg vet at flere av dere i salen har opplevd dette tidligere, eller opplever det i dag. Og da særlig på sosiale medier. Jeg også. Vi må fortsette å stå opp mot dette. Dette skal vi ha nulltoleranse for i idrettsbevegelsen. Vi har ingen frivillige og tillitsvalgte å miste. Meld fra når dere opplever dette. Og back hverandre opp. Ta en telefon når du ser at noen står i en storm – vi skal bry oss.
Et spennende idrettspolitisk år i vente
Kjære idrettsvenner. 2025 blir et veldig spennende idrettspolitisk år. Vi skal samles her i Oslo til idrettsting i slutten av mai. Prosessen frem mot tinget skal vi høre mer om litt senere i dag. I september er det Stortingsvalg. Sammen har vi sørget for at idretten står på agendaen, og det må vi sørge for at den gjør i valgkampen. Idrett må diskuteres og bli et tema. Vi er allerede godt i gang med å gi innspill til partienes programprosesser. Og vi skal samles om felles fanesaker som vi alle skal stå bak i tiden frem mot valget. Den jobben startet faktisk allerede på Ledermøtet i Ålesund, hvor vi fikk inn nesten 300 svar på hva vi skal kjempe for i valgkampen. På nyåret skal fanesakene være klare, og vi skal ha klar en tydelig dreiebok for hvordan vi sammen skal jobbe for gjennomslag for dette arbeidet og politikken. I dette arbeidet er dere alle viktige. VI trenger en samlet idrettspolitisk bevegelse bak oss. Og jeg røper ikke for mye når jeg sier at anlegg kommer til å bli en av fanesakene våre.
Men før alt dette, er det idrettsgalla i Trondheim! Det har vært et fantastisk idretts-år. Den går av stabelen første helgen i januar. En stor takk for samarbeidspartnerne våre, NRK og Norsk Tipping. Og også en stor takk til Trøndelag idrettskrets som har påtatt seg oppgaven. Vi vet at dette er en stor og krevende jobb, men vit at vi alle her setter utrolig stor pris på å få komme til dette arrangementet i akkurat Trondheim. Håper å se så mange som mulig der - også sammen med våre fremste utøvere.
Vi idrettsstyret ser frem til en spennende Ledersamling her i dag, med engasjement og gode diskusjoner. Så igjen, hjertelig velkommen.