Vi skal legge til rette for at idretten skal være et sted å høre til for alle. Og vi skal sørge for at idrettsglede skal kunne følge alle hele livet. Planen har som mål å fremme idrettsglede for alle, sørge for at vi jobber for fellesskap, mestring og ærlighet – og sikre at norsk idrett er inkluderende, mangfoldig og bærekraftig.
Langtidsplanen definerer fem tydelig prioriterte strategiske innsatsområder med tilhørende mål.
– Det er når vi opptrer som et lag at vi skaper resultater. Det er når vi alle bidrar med ulike innsatser, på våre ulike, unike og allsidige vis, at Idretten vil! til sammen realiseres. Det er verdien av fellesskap i praksis, innledet generalsekretær Nils Einar Aas på NIFs ledersamling på Ullevål stadion i dag.
Attraktivt og variert idrettstilbud
Det første satsingsområdet i Idretten vil! er å skape et attraktivt og variert idrettstilbud. Helt siden korona traff oss har idretten hatt som mål å gjenvinne aktivitetsnivået på linje med det den var før pandemien.
– Det har idretten lykkes med og mere til! Vi er også et stykke på vei mot målet om at 50 000 flere i alderen 13 til 25 år skal delta regelmessig i organisert idrett. Det er svært gledelig å konstatere at det i fjor var rekordmange unge og unge voksne med! Det til tross for et krevende bakteppe med pandemi, endringer i frivillighet og økende kostnader, understreket Aas.
Generalsekretæren viste også til den særskilte ungdomssatsingen hvor 19 utvalgte særforbund med støtte fra NIF har jobbet sammen for å tenke nytt rundt aktivitets- og konkurransekonsepter for ungdom de siste to årene. En ny gruppe med særforbund starter opp neste år.
Idretten vil! peker på at det skal utarbeides en langtidsplan for treneren i norsk idrett. NIF har nå igangsatt et samarbeid med Norges idrettshøyskole om en kunnskapssammenstilling for det videre arbeidet med langtidsplanen.
Idretten vil! slår også fast at alle skal få delta på trening og i konkurranse i gode og trygge sosiale rammer. Som et bidrag til dette lanserer NIF i dag en ny digital politiattestløsning som gjør det enklere for idrettslagene, og tryggere for alle.
Det siste året har NIF også tatt på kapteinsbindet i europeisk sammenheng gjennom bærekraftsarbeidet i The European Olympics Committees (EOC).
Bærekraftstrategien til NIF går ut på å gjøre det enklere å redusere miljøpåvirkningen vår i tråd med målene i Idretten vil!, uten at det blir enda en ekstra ting å tenke på. Derfor har NIF utviklet den felles digitale verktøykassen Grønt lag og etablert Idrettens Miljøfond finansiert av Sparebankstiftelsen DNB.
– Jeg vil oppfordre dere alle til å ta disse felles løsningene i bruk, sa Aas til de fremmøtte idrettslederne fra særforbund og idrettskretser.
Gode og veldrevne idrettslag
NIF, særforbund og idrettskretsers viktigste rolle er å bidra til gode og veldrevne idrettslag. For å lykkes slår både Idretten vil! og et eget tingforslag i 2023 fast at vi skal sørge for en forenkling av idrettslagenes hverdag og at dette skal være helt sentralt i tingperioden. Det har NIF tatt på alvor.
Idrettsstyret iverksatte våren 2024 et arbeid for å utrede hva som er mest krevende for idrettslagene og hvor NIF kan skape størst positiv forskjell. Mange idrettslag ble hørt. Et av de viktigste prosjektene idrettsstyret vil prioritere fremover er å forenkle medlems- og aktivitetsadministrasjonen for idrettslagene.
– Vi ser blant annet at det er helt nødvendig å forbedre brukerreisen i MinIdrett. Våre medlemmer har helt andre forventninger til digitale tjenester i dag enn for bare få år siden. Det gir også muligheter for å avlaste klubbene våre. Når vi i større grad lykkes med å gjøre medlemsreisen selvbetjent, vil vi ta en stor administrativ byrde av skuldrene til idrettslagene, understreket generalsekretæren og fortsatte:
– Sømløse, brukervennlige og sikre digitale tjenester er en nøkkel for fremtidens idrettsbevegelse. Vi må eie og ha tilgang til våre egne data, og være sikre på at dataene oppbevares og deles på trygge måter. Og vi ser at kravene til det skjerpes.
Idretten vil! slår fast at idrettslagene skal være kompetente, sterke og veldrevne. Idrettens studieforbund (ISF) sitt ting i 2023 utfordret også ISF til å investere for å forbedre vår felles kursplattform Idrettskurs. NIF er nå i gang med en rekke utbedringer som gjør det enklere. En ny e-læringsmotor med bruk av kunstig intelligens gjør det enklere å lage nye kurs enn før. Flere er allerede er i gang med å ta løsningene i bruk.
Like muligheter
At alle, uavhengig av bakgrunn, har like muligheter til å delta i idrett, er et kontinuerlig arbeid og ble løftet frem som et eget satsingsområde i Idretten vil! i denne tingperioden.
De siste årene har vi sammen gjennomført et Krafttak for mangfold og inkludering med egne satsingsmidler fra Kulturdepartementet.
– Her har vi blant annet kartlagt mangfoldsarbeidet i særforbundene og i NIF sentralt, bistått særforbundene med rådgivning for å utarbeide handlingsplaner for konkrete mangfoldssatsinger og fulgt opp midler til konkrete mangfoldsprosjekter som kan inspirere og bidra til læring i organisasjonen vår. Resultatet av dette arbeidet vil legges frem på en mangfoldskonferanse på nyåret, sa generalsekretæren.
NIF har også bidratt til å skape et bedre tilbud til utviklingshemmede i norsk idrett. Seks særforbund har sammen med NIF gjennomført tidenes første Norgesleker for utviklingshemmede på Lillehammer.
– Nå har vi en tropp klar som skal delta på Special Olympics World Winter Games i Torino i mars. Jeg er også stolt av at vi har startet et eget lederutviklingsprogram for utviklingshemmede, som kan ta lederroller i sine idrettslag, fortalte Aas.
Flere av de unge lederne var til stede under ledersamlingen og ble møtt med applaus fra salen.
Anlegg
Idretten vil! inneholder åtte anleggsmål under innsatsområdet Idrettsanlegg for fremtiden. NIF jobber jevnt og trutt for å nå alle sammen med den øvrige idrettsorganisasjonen.
– Vår største utfordring på anleggsområdet er at over 400 idrettslag må avvise noen som ønsker å være med på grunn av anleggsmangel. Dette må vi få gjort noe med. Med en visjon om idrettsglede for alle, så er det uakseptabelt at flere tusen barn, unge og voksne ikke får være med å trene og konkurrere sammen med venner og kollegaer, sa Aas.
Det er mye som skjer på anleggsområdet for tiden. Innretningen på spillemiddelordningen har vært ute på høring og vårt felles høringssvar gir en tydelig tilbakemelding fra idretten.
– Nå må vi skape forståelsen for at våre forslag og innspill er gode og at de vil bidra til flere og bedre anlegg, mer idrettsglede og at vi får bedre lokalsamfunn i hele landet. Om ingen skal stenges ute fra idretten på grunn av anleggsmangel må vi stå sammen om å fortelle hva som skal til, understreket generalsekretæren.
En annen stor utfordring gjelder utskifting av kunstgressbaner med gummigranulat og opprydning av gammel blyforurensing på alle skytebanene. Dette er to utfordringer idretten ikke kan løse alene. Aas var tydelig på at idretten her må ha hjelp fra staten og bevilgninger over statsbudsjettet.
NIF jobber også videre med den nasjonale kartleggingen av behov for større idrettsanlegg. Dette har nå anleggspolitisk utvalg tatt fatt på. Her blir det viktig at idrettskretser og særforbund tar en aktiv rolle i prosessen med å kartlegge de nasjonalt- og regionalt viktige anleggene det kommende året.
NIF arbeider også for å fremme energismarte idrettsanlegg gjennom et samarbeid med miljøstiftelsen ZERO. Viken idrettskrets har invitert med flere idrettskretser på Østlandet og satt i gang en storstilt utskifting av gamle lyspærer i Grønt lys-prosjektet. Mindre energibruk sparer både miljøet og lommeboka, og er noe hele norsk idrett og til syvende og sist medlemmene og naturen vil tjene på.
Bedre toppidrett
Å lykkes med toppidretten er et møysommelig arbeid. Så langt i tingperioden har vi prestert godt som toppidrettsnasjon, noe ikke minst resultatene fra OL og Paralympics i Paris viste.
NIF har den siste perioden satt toppidrettsutøvernes rammevilkår på agendaen.
– Vi skal sikre bedre stipendordninger og få etablert nytt toppidrettssenter på Sognsvann. I 2024 har vi lykkes med å få gjennom rammetillatelse i Oslo kommune. Nå står finansieringen igjen. Vi er ikke i mål, men vi jobber på og trenger drahjelp fra alle her i salen, understreket Aas.
Summit-prosjektet og samarbeidet med Stiftelsen Vi rundt paraidrettssatsingen er samtidig gode eksempler på at NIF også kan få stiftelser og næringsliv til å bidra i spleiselaget.
Generalsekretæren påpekte at dagens statusgjennomgang var eksempler på den innsatsen som gjøres for å utvikle idrett i ønsket retning den siste perioden.
– Vi er langt ifra i mål. NIF-sentralt forplikter seg til å løfte på alle steiner for å gjøre en enda bedre jobb for idrettsfellesskapet i årene fremover. Slik skal idretten bli enda bedre, for enda flere og på alle nivåer, avsluttet generalsekretæren.