Les hele talen under:
Jeg ber om at forsamlingen reiser seg og med ett minutts stillhet, med takk og respekt hedrer alle medlemmene i norsk idrett som er gått bort det siste året.Takk!
Gode ledermøte, kjære idrettsvenner – fylkesordfører, statssekretær og administrasjonen i kultur- og likestillingsdepartementet.
Før jeg starter på min hilsen til ledermøtet, vil jeg nevne at omtrent på dagen i dag for 100 år siden ble en av de to forløperne til Norges idrettsforbund stiftet. I begynnelsen av juni 1924 ble Arbeidernes idrettsforbund stiftet. I 1940 gikk AIF sammen med Norges landsforbund for idrett og i 1946 tok organisasjonen navnet Norges idrettsforbund. Historien er det alltid verdt å huske på.
Den norske pengespillmodellen fungerer
Kjære idrettsvenner, spillemidlene som settes av til anlegg er større enn noen gang. Det er vi glade for og det fortjener regjeringen ros for. Både denne og den forrige regjeringen bidro til å bygge et solid vern om den norske pengespillmodellen – og den leverer.
På vegne av ansvarlig spill, på vegne av ansvarlighetsorganisasjonene og på vegne av alle mottakerne av overskuddet fra Norsk Tipping og den norske pengespillmodellen, takker idrettsstyret for dette – og for resultatene som kommer idrett, kultur og humanitære organisasjoner til gode. Tusen takk!
Idrettsanlegg en felleskapsarena
Rammene for anleggsbygging er avgjørende viktig for idrettslagene og deres mulighet til å levere idrettsglede for alle over hele landet. Og det er derfor avgjørende viktig for norsk idretts evne til å levere på vårt samfunnsoppdrag.
Anlegg er navet i alle lokalmiljøer, fordi de er møteplasser der lokalsamfunnet møtes. Statsminister Jonas Gahr Støre sa for noen år tilbake på en konferanse om idrett og anlegg, at han hadde lært mye mer om sine naboers hverdagsliv, utfordringer og gleder ved å gå langs fotballbanen som forelder sammen med andre, enn på møter i sitt lokale arbeiderpartilag. Idrettsanlegg er en naturlig fellesskapsarena – et sted å høre til – og mye mer enn bare et sted å drive idrett.
Hvor ble det av den nasjonale anleggsplanen?
Tilbake i 2021, da vi fikk en ny regjering, slo den fast i sin regjeringserklæring at den ønsket å ruste opp og bygge flere idrettsanlegg. I Hurdalsplattformen står det følgende – og jeg siterer: Regjeringen vil ruste opp og bygge flere idrettsanlegg og lage en nasjonal plan sammen med idrettsbevegelsen.
Vi har sett frem mot oppfyllelsen av dette løftet. Vi har sett frem mot en statlig satsing for å få bygget og rustet opp flere idrettsanlegg. Slik har det dessverre ikke gått.
Det vi har fått, kom den 7. mai, i form av høringsdokumentet «Forslag til endringer i spillemiddelordningen for anlegg til idrett og fysisk aktivitet».
Dette dokumentet kan vanskelig sies å være en nasjonal plan for å bygge flere idrettsanlegg. Innspillene fra en samlet norsk idrett kan ikke sies å være hensyntatt. Da må vi også kunne tillate oss å si ifra!
Kraftig fall i anleggsinvesteringene
I årene frem mot pandemien, økte både idrettsaktiviteten og anleggsbyggingen. Investeringene i idrettsanlegg falt deretter kraftig og er blitt liggende på et betydelig lavere nivå enn før pandemien. Vi snakker om en reduksjon i investeringer på flere milliarder kroner i året. Både fra idrettslag og kommuner investeres det betydelig mindre ressurser i bygging av idrettsanlegg. Etterslepet på utbetaling av spillemidler ved bygging av idrettsanlegg er derfor redusert både med tanke på tid og med tanke på penger. Men det er ikke slik vi ønsker at etterslepet skal reduseres.
Vi ønsker en plan hvor spillemiddeletterslepet går ned fordi det investeres mer fra staten og at det dermed bygges flere anlegg, ikke færre.
430 idrettslag må si nei til barn og unge på grunn av anleggsmangel
430 idrettslag sier i samordnet rapportering at mangel på anlegg gjør at de må avvise nye medlemmer. I en tid hvor vi således trenger flere anlegg, bygges det altså mindre.
Saken fortsetter under bildet:
Foto: Erik Ruud
Norsk idrett hadde forventet at regjeringen gjennom et slikt høringsdokument presenterte en ambisjon, med tilhørende virkemidler, for å få bygget og rehabilitert flere anlegg. Det tjener ikke bare idretten – det tjener hele samfunnet.
For la oss ikke glemme at én krone investert i idrettsanlegg gir samfunnet tre kroner tilbake i form av bedret folkehelse og økt arbeidsdeltakelse. Det er god samfunnsøkonomi å investere i idrettsanlegg. Investering i idrettsanlegg er investering i gode og inkluderende samfunn.
Jeg skal ikke nå gå inn på detaljer i det nye forslaget som er sendt på høring, men skal ta opp noen viktige punkter.
Anleggsbyggere kan kun søke om spillemidler tre ganger
I høringsutkastet kan idrettslag og kommuner som ønsker å bygge anlegg, kun søke om spillemidler tre ganger – uten garanti for at tilskuddet kommer – og de kan ikke settes opp på lista på nytt. Dette forslaget representerer ikke et insitament til at det skal kunne bygges flere nye idrettsanlegg.
Hvis dette nye prinsippet hadde vært innført tidligere, må vi kunne anta at flere av dagens eksisterende anlegg ikke hadde fått spillemidler, og således kanskje ikke blitt bygget. For eksempel måtte Målselv kommune, i mitt hjemfylke, søke fem ganger før første delutbetaling til nye Olsborg flerbrukshall ble innvilget. Med dagens foreslåtte ordning kunne Målselv kommune risikere å ha vært foruten 12,5 millioner kroner i spillemidler – eller stått uten hall.
Det bygges ikke anlegg det ikke er behov for!
Kjære idrettsvenner, la meg fastslå følgende: Det bygges ikke anlegg det ikke er behov for i dag. Alle idrettsanlegg har til alle tider blitt gjort til gjenstand for omfattende behovs- og kostnadsundersøkelser før vedtak om bygging fattes. Når fylkeskommunene i dag skal tildele til midler til de enkelte anleggene, prioriterer de mellom allerede prioriterte anlegg.
Behovet for flere anlegg er udiskutabelt. Pressen har i det siste satt søkelys på mangel på anlegg og forskjeller i anleggssituasjon i Oslo. Det er bra at denne problemstillingen belyses, men den er ikke unik for Oslo. Vi vet, som tidligere nevnt, at det er 430 idrettslag over hele landet som ikke kan ta imot alle de som vil drive med idrett, på grunn av mangel på anlegg.
Idrettens innspill til ny nasjonal anleggsstrategi
La meg peke på noen av de viktigste innspillene vi i januar i år gav til en ny nasjonal anleggsstrategi:
I dag utgjør i snitt spillemiddeltilskuddet til ordinære idrettsanlegg rundt 20 prosent. Kanskje særlig på grunn av raskt økende kostnader ved anleggsbygging, er det er et behov for høyere tilskuddssatser slik at idrettslagenes del av kostnadene ikke øker videre. Det er også behov for å prioritere sterkere slik at vi kan få bygget flere av enkelte utvalgte anlegg og anleggstyper – strategisk viktige anlegg. Med en høyere tilskuddssats vil det være mulig å realisere flere særskilt prioriterte anlegg, som f.eks. paraidrettssentre.
Basert på forutgående dialog med idrettsorganisasjonen og langtidsplanen Idretten vil! vedtatt på Idrettstinget for et år siden, har vi konkret blant annet spilt inn behovet for:
- En minimumssats på 25 prosent spillemidler av anleggskostnaden – blant annet for å sikre at det også bygges nok kostnadskrevende anlegg.
- Statlig mellomfinansiering av spillemidler over statsbudsjettet – for at idrettslagene skal unngå å ta opp dyre mellomfinansieringslån.
- Forenkling av spillemiddelordningen – for å sikre mer effektiv bruk av spillemidlene og en raskere utbetaling av disse.
- Fleksibilitet innenfor ordningen – for å sikre at særforbundenes ulike anleggsutfordringer kan løses ut fra den enkelte idretts faktiske behov.
Kjære idrettsvenner; i dag bygges og investeres det mindre i idrettsanlegg – i en situasjon hvor behovet aldri har vært større. Her har vi en jobb å gjøre på vegne av alle våre idrettslag. Slik at norsk idrett fortsatt kan levere på vårt samfunnsoppdrag.
Arbeidet med å svare opp denne høringen og denne utfordringen begynner denne helgen. Vi ser frem til å få deres innspill slik at norsk idrett kan tale med én klar og tydelig stemme i saken.
Det finnes ingen alternativer til frivillighet i idretten
Norsk idrett er på mange måter et speilbilde av resten av samfunnet. Med nær 40 prosent av befolkningen som medlemmer, representerer vi samfunnet på godt og på vondt. Idrettens gode fellesskap er samfunnets fellesskap. Samfunnets utfordringer er idrettens utfordringer.
Under koronapandemien gikk det uforholdsmessig hardt ut over barn og unges muligheter til å drive idrett og til å være aktive sammen. Det ble stille på idrettsanleggene, det ble stille i lokalsamfunnene.
Nå viser tallene for 2023 at vi snart er tilbake når det gjelder aktiviteten i idrettslagene. Det er utrolig god lesning og et bevis på kraften som ligger i idrett og i idrettsorganisasjonen. Samtidig har vi mistet mange frivillige. Det er fortsatt usikkert hva som kommer til å bli konsekvensene av det, men ett er sikkert: Det finnes ingen alternativer til frivillighet i vår idrettsbevegelse. Derfor må vi sammen søke å gjøre det lettere å være frivillig, at vi tiltrekker oss nye generasjoner av frivillige og sammen understøtte forutsetningene for å la seg engasjere. For frivilligheten har en verdi langt utover det den skaper. Frivillighet går langt ut over sosioøkonomiske forskjeller og gir en plattform for fellesskap og bidrag. Frivillighet og dugnad fremmer fellesskap og individers vilje til å bidra til det større godet.
Et løft for mangfold og inkludering
Høsten 2021 presenterte regjeringen idrettsstrategien «Sterkere tilbake – en mer inkluderende idrett», og øremerket 30 millioner kroner i tilskudd til et eget krafttak for mangfold og inkludering i idretten.
Målet var og er å styrke det allerede pågående mangfolds- og inkluderingsarbeidet, bygge ny kunnskap og beste praksis, og gi dette arbeidet i norsk idrett et ekstraordinært løft. I to og et halvt år er det blitt jobbet mot sosiale og kulturelle barrierer for deltakelse i idrett, for å øke deltakelsen i idrett for personer med funksjonsnedsettelser, med arbeid for kjønnsbalanse og likestilling, og mot rasisme, diskriminering og hets.
2024 er det siste året i prosjektet, og det går allerede an å si at dette har vært et godt arbeid som har igangsatt og fulgt opp i særforbundene. Funn og erfaringer kommer til å bli delt og vil komme til nytte for hele idretten. Vi er best når vi jobber sammen og takket være ekstrasatsingen henter vi ut både synergier og felles erfaringer.
Verd å nevne spesielt er også historiens første Norgesleker for utviklingshemmede som ble arrangert på Lillehammer i mars i år. Selve Norgesleker – sammen med seminar og lederkurs for utviklingshemmede - er å ta visjonen om idrettsglede for alle på alvor. Det var stort å få være til stede. Tusen takk til alle som bidro for å få dette realisert.
Vil gjøre hverdagen enklere for idrettslagene
Idrettstinget gav idrettsstyret en klar «marsjordre» på å utarbeide tiltak for å gjøre hverdagen i idrettslagene enklere - slik at de kan bruke mest mulig tid og ressurser på det viktigste – nemlig å skape idrettsaktivitet.
Forenklingsarbeidet er ikke er «prosjektarbeid» med en fastlagt sluttdato – det er et arbeid vi alle må jobbe med, og prioritere i det daglige.
For å få et så godt kunnskapsgrunnlag som mulig for å levere på Idrettstingets bestilling om forenkling, har vi igangsatt en bred kartleggings- og innspillsprosess – hvor direkte tilbakemeldinger fra idrettslagene kanskje er det aller viktigste.
Forenkling for idrettslagene våre fordrer innsats på mange områder - også digitalisering. Digitalisering er ikke et mål i seg selv, men resultatene i form av forenkling, effektivisering og kvalitet er merkbare.
Det vil være en stor fordel at vi i løpet av kort tid vil kunne rapportere på medlemskap og aktivitetstall i sanntid. Snart vinker vi farvel til samordnet rapportering.
Kjære Ledermøte, dette handler om å videreutvikle idrettsorganisasjonen på en måte som gjør at idrettslagene våre kan stå sterkest mulig rustet til å møte nye generasjoner av aktive og frivillige.
Jeg ser frem til en god gjennomgang og diskusjon om dette viktige temaet i morgen ettermiddag.
Har kartlagt kostnadsdrivere i idretten
Vår visjon, «Idrettsglede for alle», forplikter. Det er også kjernen i vårt samfunnsoppdrag. Det å forenkle hverdagen til idrettslagene er ett viktig tiltak for å sikre at flest mulig kan delta i vårt fellesskap.
Saken fortsetter under bildet
Foto: Erik Ruud
Et annet beslektet tiltak, er å sikre at økonomi ikke blir et hinder for deltakelse i norsk idrett. At stadig flere barn og unge vokser opp i familier som har store utfordringer med å betale for fritidsaktiviteter, er et samfunnsproblem som angår alle. Derfor har vi sammen med Deloitte, som en oppfølging av Idrettstingets vedtak, gjennomført et omfattende kartleggingsarbeid av kostnadsdriverne i barne- og ungdomsidretten som vil presenteres for dere her på Ledermøtet. Ut fra dette vil vi fremlegge en konkret oppfølgingsplan for hvordan vi skal få ned kostnadene ved idrettsdeltakelse. Dette skal vi sammen diskutere i morgen, og vi ser frem til å ta imot innspill fra dere alle.
Hevder oss i verdenstoppen i stadig flere idretter
Norsk toppidrett har de siste årene styrket sin posisjon. Vi er en av verdens fremste toppidrettsnasjoner. I år etter år klarer særforbund og Olympiatoppen å bidra til at utøvere fra «lille Norge» hevder seg i verdenstoppen i mange idretter. Nå hevder vi oss i mange av verdensidrettene, sommer som vinter. Uten å nevne spesifikke utøvere, hevder vi oss i fotball, friidrett, svømming, tennis og golf. Jeg synes vi skal gi en applaus til særforbundene og Olympiatoppen som får fram utøver etter utøver, lag etter lag, som setter Norge på idrettskartet i verden. En varm applaus.
Olympiske og paralympiske leker i Paris kommer til å bli en fantastisk opplevelse. Vi sender tropper til både OL og Paralympics som er større enn de vi sendte til Tokyo 2020. Og vi har store og berettigede forhåpninger og ambisjoner. Toppidrettssjef Tore Øvrebø vil gi en nærmere orientering om OL og PL-forberedelsene på søndag.
La meg understreke at de resultatene vi ser i norsk toppidrett på ingen måte kan tas, eller skal tas, for gitt. Det er en vev av ulike faktorer som gjør at noen utøvere når den absolutte verdenstoppen.
Nytt nasjonalt toppidrettssenter
Men la meg peke på én viktig faktor. For at vi fortsatt skal være en konkurransedyktig toppidrettsnasjon også i de neste tiårene, må vi få på plass et nytt nasjonalt toppidrettssenter. Dette har, i tråd med Idretten Vil, vært et prioritert arbeid fra idrettsstyret. Det er gledelig at vi nå kan konstatere at vi har en rammetillatelse på plass, og at arbeidet nå går inn i en ny fase. Mye hardt arbeid og mange avklaringer gjenstår, men arbeidet er på rett spor.
Kjære idrettsvenner. Vi lever i en krevende og usikker verden.
Vår internasjonale strategi er et viktig kompass for idretten
Som forsvarsmann vet jeg noe om hvor ødeleggende situasjonen på steder som Ukraina og Gaza er for samfunnene som rammes. Jeg vet at usikkerheten som preger internasjonal idrett ikke kan sammenlignes med frykten og traumene i de krigene som preger verdensbildet.
Diskusjonen om deltakelse av nøytrale utøvere med russisk og belarusisk pass i OL/PL og i øvrig internasjonal idrett har vært krevende. Idrettsstyret har stått fast på vårt standpunkt hele veien og vår solidaritet er utvetydig med ukrainsk idrett og ukrainske utøvere. Samtidig er vi en del av den olympiske og den paralympiske bevegelse, og skal delta i OL og Paralympics i Paris i sommer. Det bestemte vi sammen på Idrettstinget i fjor.
Jeg er trygg på vår internasjonale strategi. Jeg er trygg på – og stolt av - våre internasjonale representanter og jeg er trygg på at vi kommer til å behandle de vanskelige spørsmålene som kommer, med respekt og klokskap.
Jeg ønsker alle et riktig godt ledermøte. Tusen takk for den fantastiske innsatsen dere alle legger ned i deres organisasjonsledd. Det er sammen vi skaper de gode resultatene, de spektakulære øyeblikkene, og de fine opplevelsene hver dag - landet rundt.
Et godt ledermøte til oss alle.