Jeg ber om at forsamlingen reiser seg og med ett minutts stillhet, med takk og respekt hedrer alle medlemmene i norsk idrett som er gått bort det siste året.
Takk!
Kjære statsråd, dirigenter, æresmedlemmer og delegater, kjære alle sammen.
Det å være idrettspresident er givende, utfordrende og spennende.
Å være valgt av – og tillitsvalgt for – den brede folkebevegelsen vi representerer, er et stort ansvar. Resultatene vi skaper sammen, oppleves derfor desto mer givende.
Da nytt styre ble valgt for ganske nøyaktig fire år siden sa jeg at det var tre ting jeg ønsket å vektlegge: å styrke samfunnsrollen, styrke rammevilkårene og å prioritere ledelse og samhandling. Det har idrettsstyret og jeg gjort i fellesskap.
Pandemien tok medlemmer! Vi mistet langt flere medlemmer under pandemien enn det bor personer i Kongsvinger, Elverum, Hamar, Gjøvik og Lillehammer til sammen – 180 000 medlemmer. Til sammenligning er det de tre siste årene født til sammen 160 000 barn i Norge.
Idretten har hentet tilbake mer enn en tredjedel av dem vi mistet.
Så alvorlig var koronapandemien – og så sterk er idretten.
I mine møter med politikere sier jeg alltid at et samarbeid med idrettsbevegelsen er svaret på mange samfunnsutfordringer.
Alt løses med fellesskap – og all idrett er fellesskap!
Fellesskap
Siden idrettstinget på Lillehammer i 2019 har vi sammen oppnådd gode politiske resultater og bedre rammebetingelser. Med tre ulike kultur- og likestillingsministre og skiftende politisk flertall har vi sikret idretten historisk sterk økonomisk støtte og gjennomslag i prioriterte saker.
Norsk idrett og samfunnet bruker 37 milliarder kroner på å tilrettelegge for idrettsaktivitet hvert år i dette landet. Av dette er verdien av vår egen frivillige innsats målt i kroner, alene 17 milliarder. I tillegg henter idretten selv inn 9 milliarder kroner gjennom kontingenter, treningsavgifter, sponsorer og dugnadsinntekter.
Statsråd – når vi ser hva idretten leverer selv, og vår betydelige rolle i samfunnet, er det ikke urimelig at vi kjemper for å få mer støtte fra myndighetene, og jeg er sikker på at vi sammen skal sikre gjennomslag for stadig bedre rammebetingelser.
Og dere, det er noen seire:
* Nå skal momskompensasjon bli 100 prosent – og regelstyrt. I regjeringens Hurdalsplattform står dette eksplisitt.
* I tingperioden er norsk idrett tilført over 3,1 milliarder kroner fra nasjonalt hold i tillegg til spillemidlene og momskompensasjonen, som til sammen har økt med til sammen 705 millioner kroner i samme periode. Verd å merke seg var også de 125 millionene over spillemidlene som kom nå i april, til inkludering av barn og ungdom i idrettsaktivitet.
Selv om vi hele tiden arbeider for bedre rammebetingelser og offentlige bidrag vil jeg likevel på vegne av norsk idrett rette en stor takk til våre myndigheter for denne gode, og helt nødvendige støtten i en usedvanlig krevende tid for norsk idrett.
* Norsk Tipping skal ha ære for solid og godt arbeid i disse årene – og i 75 år siden oppstarten i 1948. Vi gratulerer en livskraftig jubilant. Siden starten i 1948 har Norsk Tipping bidratt med 85 milliarder 2023-kroner til anlegg, til aktivitet og til idrettsglede overalt.
85 milliarder kroner er verdt en stor takk og en applaus.
Ledelse
Ledelse i svært krevende tider - som vi virkelig har hatt med pandemi, krig og strømkrise - handler om tydelig retning, involvering og eierskap – men også om stamina, systematikk, oppfølging, måling, lagspill og alt det som til syvende og sist er gjennomføringskraft.
Idrettsstyret har fokusert på å skape flere møteplasser og sterkere samarbeid mellom idrettskretser, særforbund og NIF sentralt. Dette har vært møter for å utfordre hverandre på sentrale temaer og å finne ut hvor skoen trykker for norsk idrett for at vi sammen hele tiden skal kunne bli bedre.
Ledelse handler om å stå støtt, også i krevende tider, noe vi alle har fått kjent på nå i tiden frem mot tinget. Spesielt utfordrende har det vært å håndtere en krevende varslingssak som har tatt tid, skapt uro og uenighet i idrettsstyret. Jeg beklager kostnadsomfanget og omdømmebelastningen dette har påført norsk idrett.
For vi klarer ikke å levere på idrettsglede for alle uten en gjennomgående, tydelig og samarbeidende ledelse som evner å spille mot felles mål. Og som klarer å få hele organisasjonen til å trekke i samme retning.
Vi har tatt store sprang når det gjelder samhandling og organisasjonsutvikling i denne fireårsperioden. Det skal vi alle være oppriktig stolte av. Tusen takk til alle som har bidratt til dette.
Viktige prioriteringer i perioden
Idrettsglede for alle er den aller beste visjonen noen kan ha. Vi snakker ikke «bare» om idrett for alle, vi snakker om idrettsglede for alle.
Julie Humlestøl-Titlestad, leder Eikefjord IL i Kinn kommune, fortalte meg da jeg var der sammen med Vestland idrettskrets, at i selve Eikefjord bor det 421 personer. Eikefjord IL har 460 betalende medlemmer i idrettslaget sitt! Med glede som drivkraft, og frivillighet som virkemiddel, preger idrettslaget lokalsamfunnet, ja, alt som skjer i Eikefjord. Slik er det også i utallige andre lokalsamfunn i Norge. Snakk om engasjement! Snakk om viktig arbeid!
Det er også idrettens samfunnsrolle.
Håndtering av kriser
Det var koronapandemien som definerte idrettens innhold – og manglende innhold – de første årene av denne tingperioden. Helt frem til nå, trekker vi med oss effektene av covid inn i vår virksomhet. Fortsatt er det langt færre medlemmer enn det var for fire år siden. Fortsatt melder idrettslagene om færre som engasjerer seg frivillig, og om at det er vanskeligere å engasjere nye.
Likevel: Aldri var idrettens plass i samfunnet tydeligere enn i perioden da den var nedstengt. Aldri var det klarere for samfunnet hvor kraftfull idretten er, enn da Norges største organisasjon med 55 særforbund, alle med forskjellig aktivitet, på ett døgn snudde seg rundt, fulgte myndighetenes oppfordring og startet opp igjen med idrett innenfor et regime med ansvarlige smittevernstiltak over absolutt hele landet. Vår ansvarlighet ble lagt merke til. Jeg vil gjerne rette en stor takk til dere alle for imponerende og godt arbeid.
Krigen i Ukraina har sendt snart 40 000 flyktninger inn i lokalsamfunn i hele Norge. Igjen har idrettslag og frivillige stått opp for dem som kommer – og som både ønsker og trenger idrett i sine hverdager. Det er idrettens sanne ansikt!
Økonomi som barriere for idrettsdeltakelse
Av alle de krevende sakene vi har arbeidet med, er det å redusere økonomi som barriere for idrettsdeltakelse, noe av det aller viktigste. Idrettsstyrets vedtak slår fast at økonomi ikke skal være et hinder for deltakelse i idrett. Vi gjør alt vi kan for at samarbeidet mellom idrett og myndigheter skal lykkes, slik at ingen blir ekskludert fra deltakelse i idrett på grunn av foresattes økonomi. Dette vet jeg at du og regjeringen, ja - hele Stortinget, er opptatt av, Anette Trettebergstuen.
På vegne av styret, vil jeg gjerne trekke frem Oslo idrettskrets’ arbeid med å sette søkelyset på nettopp dette som en alvorlig utfordring, spesielt i storbyer.
Idrettens ansvar er tilbudet som gis gjennom idrettslagene i alle kommuner over hele landet. Her opplever jeg at det gjøres er et solid arbeid for å redusere kostnadene gjennom alle særforbund og idrettskretser.
I fjor ble Fritidserklæringen fornyet og undertegnet av myndighetene og organisasjonslivet, med statsministerens og syv statsråder i spissen. Vi har skrevet under på barn og unges rett til å delta i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre.
Dette forplikter og krever handling! Idretten har vært tydelig på at det må etableres et kontaktpunkt i alle landets kommuner med tilhørende økonomiske ressurser.
Alle vi har et ansvar for å redusere forskjellene i samfunnet, ikke øke dem.
Leveranser fra tinget i 2019
Så hvordan har vi levert på bestillinger fra tinget i 2019?
Styringsdokumentet vårt, Idretten vil, har vært førende for Idrettsstyrets arbeid i perioden 2019 og frem til i dag. I tillegg har Idrettsstyret levert på alle særskilte bestillinger fra de tre Idrettstingene i 2019 og 2021.
Anlegg
Idrettsanlegg er selve forutsetningen for å drive idrett, men også for økt fysisk aktivitet i samfunnet. Anlegg er et undervurdert samfunnsgode både for å kunne drive god idrett, men også som møteplass i lokalsamfunnet.
I fjor fikk idrettsstyret laget en samfunnsøkonomisk rapport som så på sammenhengen mellom investering i idrettsanlegg og samfunnsnytte. Rapporten dokumenterte at for hver krone myndighetene investerer i anlegg, får de tre kroner tilbake i samfunnsøkonomisk gevinst.
Som følge av det store etterslepet har idrettsstyret lansert et forslag om en statlig mellomfinansieringsordning, som vil medføre at idrettslag og kommuner som bygger anlegg, vil få utbetalt spillemidlene når spaden settes i jorden og på den måten slipper å slite med unødvendige finansieringskostnader.
Sammen har alle vi som er her, en unik mulighet nå til å få til en anleggsreform der spillemidler alene ikke er det eneste nasjonale bidraget til å bygge nytt, til å rehabilitere og til å vedlikeholde anleggene.
Styrke frivilligheten
Ingen idrett uten frivillighet, men frivilligheten er i endring. Vi ser at morgendagens frivillighet mange steder må fungere sammen med betalt kompetanse for å løse mange oppgaver. Derfor har det i perioden vært jobbet med tiltak som skal gjøre det enklere å være frivillig i et idrettslag. Frivilligheten kan ikke erstattes, men må understøttes i nært samspill med myndighetene.
Utvikling av strategier
Idrettsstyret har også i perioden tatt initiativet til å konkretisere noen viktige innsatsområder og etablert tydelige strategier for gjennomføring.
Vi har laget en internasjonal strategi som skal være til støtte for alle som er tillitsvalgte internasjonalt. I global idrett er det ofte vanskelige saker og dilemmaer som vi vet kan være krevende for vår egen medlemsorganisasjon og de internasjonale tillitsvalgte. Strategien danner et fundament for gode diskusjoner i krevende saker om og i internasjonal idrett.
Jeg er glad og stolt over de tydelige standpunktene norsk idrett har tatt og kommunisert internasjonalt, når det gjelder krigen i Ukraina. Det har vært viktig for norsk idrett, og blir ikke mindre viktig i tiden som kommer. Hele idretten skal fortsatt stå sammen med tydelighet og kraft i dette spørsmålet.
Én idrett – like muligheter, er strategien som vi med stolthet har fått gjennomslag for i idrettsorganisasjon. Planen konkretiserer tiltak for å rekruttere, beholde og utvikle parautøvere i hele norsk idrett. Jeg er imponert over hvordan 34 av våre 55 særforbund nå gjør denne strategien til sin egen, med konkrete handlingsplaner innenfor sin aktivitet.
Dere, en stor, grønn bølge skyller over Europa og europeisk idrett nå. Den er vi en del av. NIFs bærekraftstrategi ble lansert i november 2022. Den viser hvordan norsk idrett spiller en sentral rolle for en bærekraftig utvikling både sosialt og økonomisk, og den peker tydelig retning for arbeidet vårt med miljø. Her kan idretten gjøre en stor forskjell med samlet kraft mot felles nasjonale mål.
Når det gjelder kjønnsbalanse, satte Idrettsstyret et hårete mål om 40 prosent kvinnelige valgte ledere i særforbund og idrettskretser innen utgangen av 2023. Den økte fra 12,6 til tett på 30 % ved utgangen av 2022. Og arbeidet fortsetter med uforminsket styrke. Kjønnsbalanse i norsk idrett er ikke bare et mål, men en selvfølge.
Jeg vil også applaudere den gjennomgående satsingen på kompetanse i hele idretten i de siste årene.
Treneren er den aller viktigste personen i norsk idrett; som veileder, som forbilde, som utvikler og som en person som bryr seg. I perioden er obligatorisk trenerattest blitt innført både for barnetrenere og for ungdomstrenere. Trenerattesten, som vekker europeisk oppsikt, er nå et felles inngangspunkt for alle som vil være trenere i norsk idrett, og sikrer at alle er kjent med de helt vesentlige momentene som ligger til grunn for en trenergjerning. På bare to år er det utstedt 67 000 trenerattester – og dette er vi stolte av.
I perioden er det innført etiske leveregler, etisk råd, påtalenemnd og felles varslingskanal. En trygg og sikker idrett er nemlig grunnlaget for idrettsglede.
Vi har også fått et gjennombrudd og er i ferd med å få en bedre og enklere politiattestordning som vil fungere som den skal, og som gir en reell beskyttelse for barn og unge.
Her har det vært jobbet både administrativt og politisk overfor politi og departement for å få til de nødvendige endringene. Takk til Innlandet idrettskrets for engasjement og bidrag.
Idrettsstyret har også tatt et initiativ for å skjerpe søkelyset på spiseforstyrrelser i idretten. Sunn idrett, som er vårt verktøy i dette, skal spre kunnskap om idrettsernæring og fremme sunne idrettsmiljøer.
Spiseforstyrrelser er et samfunnsproblem. Vi kan derfor være stolte over at NIF er satt til å lede et tverrfaglig samarbeid om denne problemstillingen.
Utvikling av idretten
50 av 55 særforbund har et aktivitets- eller konkurransetilbud til parautøvere. Som respons på bestillingen fra Idrettstinget i 2021, har idrettsstyret vedtatt å styrke tilbudet for utviklingshemmede og har startet arbeidet med Special Olympics Norgesleker og med utredningen om et fremtidig Special Olympics World Winter Games i Norge.
Internasjonalt har Norge deltatt med suksess i Paralympics i både Tokyo og Beijing. Vi har også vært representert under Deaflympics i Brasil og skal sende en stor tropp til Special Olympics World Summer Games i Berlin denne måneden. Alt dette er vi stolte av.
Paraidrettssenteret på Ranheim i Trøndelag er virkelig bra! Vi ønsker oss et paraidrettssenter i hvert fylke - og jeg vet at dere i Nordland idrettskrets ønsker å være de neste ut her.
Også en takk til statsråden for 30 millioner kroner i spillemiddelstøtte til et treårig krafttak for mangfold og inkludering i idretten. Arbeidet skal rettes mot sosiale og kulturelle barrierer for deltakelse, paraidrett, arbeid for kjønnsbalanse og likestilling og arbeid mot rasisme, diskriminering og hets. Dette arbeidet er godt i gang.
Toppidrett
Når det gjelder toppidrett snakker tallene for seg selv. Norge er et lite land, men en stor idrettsnasjon.
Med målrettet arbeid i særforbund og hos Olympiatoppen har norsk idrett lykkes med å gjøre de beste bedre, og med å gjøre de beste flere. I fireårsperioden har det imponerende antallet olympiske medaljer vist at arbeidet med å utvikle morgendagens toppidrettsutøvere bærer frukter.
Disse resultatene må vi takke særforbundene og Olympiatoppen for. Grunnlaget for suksessen ligger i den norske idrettsmodellen som trekker linjen fra en barneidrett som tillater barn å være barn, landslagsmodellen i særforbundene og prestasjonskulturen i toppidretten, som er i verdensklasse.
Vi er alle skikkelig stolte av våre toppidrettsutøvere, de er våre rollemodeller og går i front for å fremme idretten vår. Men det koster – mest for dem det gjelder.
Stipendordningen til Olympiatoppen har ikke vært styrket på over ti år. Det er ikke nok penger. Resultatet er at det er toppidrettsutøvere som lever under fattigdomsgrensen og som er avhengige av «mor og far», Lånekassen og velvillige personlige samarbeidspartnere for å kunne satse videre.
De økonomisk mest sårbare toppidrettsutøverne er kvinner og parautøvere. Vi må sikre at deres muligheter for prestasjon er de samme som for andre utøvere.
Idrettsstyret jobber for å forsterke stipendene med tilskudd ut over spillemidlene. Det er et viktig og prioritert arbeid videre.
Gjennom Summit 24, har vi sammen med 10 særforbund fått et gjennombrudd for en ny samarbeidsmodell med næringsliv og stiftelser som åpner opp for en tilleggsfinansiering av den delen av toppidretten som til tross for glimrende prestasjonskultur mangler ressurser til å realisere sitt potensial.
Vi gjør også fremskritt når det gjelder å få realisert et nytt nasjonalt toppidrettssenter, og jobber for å fjerne de siste formelle barrierer.
Og nå, dere: Nerven og hjertet i norsk idrett ligger i arbeidet med barn og ungdom i idrettslagene rundt om i hele landet.
Barn og unge
De siste fire årene har norsk idrett tatt ytterligere grep for å forbedre og for å utvikle barne- og ungdomsidretten. Det er etablert fagteam innen barneidrett for å sikre at NIF sentralt og idrettskretsene jobber enda bedre på tvers.
Dessverre mister vi fortsatt for mange ungdommer som medlemmer og aktive, i norsk idrett. Idrettsstyret foreslår derfor et ganske så hårete mål og en prioritert innsats for å få med 50 000 flere ungdommer i neste tingperiode.
Vi skal fortsette arbeidet med å systematisere arenaer for utvikling av ungdom og unge voksne som ledere i organisasjonen – våre endringsagenter. Noe av det vi har gjort, er at vi har lagt en ungdomsledersamling i forbindelse med Idrettstinget. Vi har også etablert en idrettspolitisk arena for unge styremedlemmer i NIF, særforbund og idrettskretser.