Kjøll brukte ikke overraskende mye av tiden på den krevende situasjonen norsk idrett står i under koronapandemien, men ga likevel et optimistisk fremtidsbilde av en idrettsorganisasjon som skulle komme styrket ut av denne pandemien.
Kjøll kom også innom andre særdeles viktige og aktuelle temaer som idrettens arbeid mot rasisme og andre former for diskriminering, bærekraft, kjønnsbalanse, modernisering og digitaliseringsløftet i norsk idrett og oppfølging av tingsaker fra idrettstinget i 2019.
Til slutt avsluttet Kjøll med å påminne idrettsorganisasjonen om å fortsette det nitidige påvirkningsarbeidet for å løfte frem idrettens fem viktigste fanesaker; økonomi som barriere for idrettsdeltakelse, bevare og styrke den norske spillmodellen, rettighetsfestet full momskompensasjon, styrket anleggsfinansiering og bedre rammevilkår for norsk toppidrett
Les hele talen til Kjøll under:
Kjære alle sammen, og hjertelig velkommen til ledersamlingen eller «november-samlingen» 2020.
Først må jeg si at jeg virkelig er lei meg for at smitteutviklingen har tatt oss fra den planlagte fysiske samlingen til et redusert, digitalt møte.
Vi skal selvsagt komme sterkere tilbake og fysiske møter står øverst på ønskelisten etter at koronaen slipper taket. Jeg vil likevel takke alle for at dere stiller her nå, og nok en gang viser idretten at vi gjør det beste ut av situasjonen.
Ledersamlingen er en viktig møteplass i arbeidet med å utvikle verdens beste idrettsorganisasjon. Norges idrettsforbund skal møte fremtiden godt rustet, som en moderne, fleksibel organisasjon der vi samarbeider om å skape fremtidens idretts Norge.
Norsk Idretts utgangspunkt er allerede temmelig imponerende:
- Når vi kan prestere som verdens beste idrettsnasjon….
- Når vi kan ha 93 prosent av alle barn og ungdom innom vår organisasjon….
- Og når vi kan ha over 700 000 frivillige i verdens mest frivillige land….
Da er vi kanskje ikke så langt unna vår egen hårete ambisjon om å bli verdens beste idrettsorganisasjon. Og jeg må virkelig si at jeg gleder meg til å fortsette den reisen vi er i gang med - å modernisere, og med å prestere innenfor enda tydeligere felles mål om å skape «Idrettsglede for alle».
I min tale her i dag har jeg lyst til å ta dere med på hva vi jobber med for tiden i idrettsstyret, før Karen tar over for å redegjøre for moderniseringsprosessen om NIF i service og arbeidet med strategi- og organisasjonsutvikling. Et arbeid som pågår for fullt.
Koronasituasjonen fortsetter med full styrke!
Både i Norge og i Europa ser vi en urovekkende og til dels gallopperende smitteøkning. Sykehusene fylles opp av nye koronapasienter og land etter land stenges ned på nytt!
Mye av idretten står nå i en særdeles krevende situasjon.
Smittesituasjonen er rød, også i Norge, - mange steder og over hele landet er det særdeles krevende både å gjennomføre planlagt aktivitet og å motivere slitne frivillige og foreldre til «nok et tak».
Det er mange særforbund som ikke vet eller kan planlegge verken på kort eller lengre horisont når det gjelder sin nasjonale eller sin internasjonale aktivitet.
Gjennom de positive nyhetene om en mulig vaksine, har vi i alle fall begynt å få en anelse om slutten på pandemien, men jeg vet at akkurat nå er det veldig vanskelig for veldig mange. Vi må bare rett og slett bare holde ut.
En kjapp egenvurdering av idrettens arbeid under og med korona er at vi har vært gode, og stått sterkt sammen. Det var rask respons på nedstenging og det har vært en disiplinert etterlevelse fra oss alle. Det har vært mye og godt arbeid og samarbeid om smittevernprotokoller i de ulike idretter, og om innholdet i kompensasjonspakker og stimuleringspakker. Så langt har norsk idrett og frivillighet mottatt kompensasjoner for 2,7 milliarder kroner. Fortsatt gjenstår det noe, som vi jobber systematisk for å få gjennomslag for. Dette gjelder ikke minst mange særforbund som i liten grad har blitt kompensert gjennom dagens støtteordninger. Jeg vil at dere skal vite at også her drives det offensivt påvirkningsarbeid mot myndighetene.
Dere har holdt ut og det er ikke bare jeg som er imponert. Vi har imponert myndighetene, fagfolkene i Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og i Helsedepartementet. Gratulerer og takk til dere alle.
Til tross for at vi på ny har måttet innføre dramatiske innstramninger, gjelder fortsatt det som statsråd Abid Q. Raja sier: «Vi må holde barn og ungdom i gang». Og det kan han si i visshet om at når norsk idrett gjør så godt vi kan, er det mer enn godt nok i en svært krevende situasjon. Rutiner og oppfølging på alle nivå i idretten, kanskje særlig idrettslagenes daglige rutiner, imponerer meg hele tiden.
Og det bringer meg til poenget. Det er organisasjonen som disiplinerer! Jeg tror ikke aktiviteten ville vært like trygg om den ikke var godt organisert og fulgt opp.
Vi er ansvarlige. Vi har på plass beredskapen som skal til. Vi styrer vår egen idrett godt – mot en full gjenåpning av både idrett og samfunn.
I arbeidet med kompensasjoner og støtteordninger - i kampen om kronene - er det dog viktig å minne om at idretten selv skaper den aller største delen av våre økonomiske verdier.
Av de totalt 36 milliarder kronene som tilfaller idretten på ulikt vis skapes 27 milliarder i egen regi – 17 av dem gjennom frivillig innsats - hvert år. Derfor er «tilbake til normalen» svært viktig for norsk idrett. Vår virksomhet er økonomisk bærekraftig, og vel så det!
Korona har tydeliggjort idrettens viktige samfunnsrolle
Aldri så galt er det heldigvis godt for noe. Nedstengningen i denne tiden har gjort oss alle smertelig klar over hvilken betydning idretten spiller i vårt samfunn.
Idrettsstyret ønsker å synliggjøre det ansvaret vi tar på ulike områder, men også gjøre mer: Hvor står vi når det gjelder rasisme, for eksempel, er ikke viktig bare for vår organisasjon; det er viktig for hele samfunnet.
Ledermøtet i våres vedtok en resolusjon mot rasisme. Den har skapt et bredt engasjement på et viktig område hvor idretten spiller en sentral rolle.
Det at myndighetene peker på idretten i viktige samfunnsutfordringer må vi se på som en mulighet til å vise vei og sette standarder. Og derfor ble vår resolusjon ekstra viktig og temaet vil adresseres senere i dette møtet.
Vårt arbeid med en etisk og trygg idrett, som ble igangsatt før ledermøtet skal resultere i et forslag om felles etiske leveregler, felles varslingsarbeid og etablering av et etisk råd eller utvalg for hele norsk idrett. Dette vil bli behandlet på Idrettstinget til våren.
Vi får heldigvis også bekreftet at vi blir lyttet til. Sist nå ved at Stortinget på tirsdag vedtok blant annet straffeforfølgning av alle som tjener penger på idrettsprestasjoner, som følge av doping. Dette temaet ble diskutert under tinget i mai 2019.
Videre er det bra å merke seg at det er bevegelse hos flere av våre politikerne til å møte oss på ønsket om full momskompensasjon for varer og tjenester. Dette er seig materie, men her jobbes det med uforminsket styrke fra idretten ståsted.
Så litt om bærekraft
Vårt felles strategiske planverk, «Idretten vil» åpner med å beskrive premisser for idrettsorganisasjonens arbeid. Ett av dem er bærekraftig utvikling. Bærekraft vil gjennomsyre alt vi gjør – ikke nødvendigvis som en isolert satsing, men som et gjennomgående tankesett til grunn for all virksomhet – i hele idretten.
Vi har igangsatt et arbeid som skal kartlegge hva Norges Idrettsforbund gjør i dag, sett opp mot FNs bærekraftmål. Resultatet av dette arbeidet skal diskuteres i Idrettsstyremøtet neste uke.
Vi er oss ikke tilstrekkelig bevisst hva vi gjør – og hva vi kan gjøre. Vi gjør jo mye allerede! Gjennom selve idrettsaktiviteten, vårt eksistensgrunnlag, leverer vi allerede masse innenfor helse og livskvalitet – bærekraftmål nummer 3. Vi kan styrke og vise fram arbeidet for kjønnsbalanse – bærekraftmål nummer 5. Vi skal styrke arbeidet med inkludering og mangfold – bærekraftmål nummer 10, mindre ulikhet.
Ved å tydeliggjøre vårt bærekraftarbeid og -ansvar, vil dette også garantert styrke mulighetene for et sterkere samarbeid med våre eksisterende partnere og næringslivet for øvrig.
Dere slipper ikke unna – litt om kjønnsbalanse må jeg også ha med
Som dere vet, er idrettsstyret og jeg svært opptatte av å bedre kjønnsbalansen i norsk idrett – særlig blant ledere.
Idrettsstyret har nedsatt et utvalg, som jobber med konkrete forslag som vil sikre en ytterligere bedring av kjønnsbalansen på ledernivå helt opp til 40 prosent på tvers av særforbund og idrettskretser innen tinget 2023. Jeg er veldig klar over at dette er ambisiøst, dere. Men jeg er helt sikker på at dersom alle vil da får vi det til.
I den opprinnelige agendaen skulle vi egentlig ha hatt en workshop på dette under denne samlingen, men den måtte vi utsette. Imidlertid er det ingen grunn til å vente med, allerede nå, å finne ut hvordan du og dere i hvert organisasjonsledd skal bidra til å levere på dette målet.
- Dette temaet vil jeg også forsikre dere om at står høyt på vår agenda på alle de arenaene vi jobber i internasjonal sammenheng.
Så over til moderniseringsprosessen og digitalisering av norsk idrett nå
Jeg opplever at moderniseringsprosessen skrider frem på en god måte, og at digitaliseringen av norsk idrett er i godt steam. Som for veldig mange andre samfunnsinstitusjoner, har koronatiden akselerert bruken av digitale verktøy. Nå er vi i ferd med å bygge en helhet av idrettens digitale tilknytning.
Vi bygger én idrett, én samlet, digital norsk idrett. Nå er det kun 370 idrettslag av 11 000 som gjenstår å registrere i en samlet løsning over medlemstall. Det siste året har dette tallet gått ned fra 2700 idrettslag!
I samarbeid med tredjeparter som ønsker å ta del i det norsk idrett ønsker å få frem, vil vi øke verdien av det vi har – på alle måter. Men, fortsatt er det aller viktigst at eierskapet til medlemmene er idrettens eget. Den kommersielle utnyttelsen av dataene må gjøres på idrettens premisser.
Vi har prioritert fortsatt arbeid med digitalisering i spillemiddelsøknaden og håper å få aksept for det hos Kulturdepartementet. Overgripende mål er å forenkle norsk idrett, for å frigi tid til å drive mer med den idrettslige aktiviteten.
Vi ser også at våre løsninger duger for registrering av tilstedeværelse som grunnlag for koronasporing.
Vi vet at våre løsninger skal presenteres for digitaliseringsdirektoratet når de skal forsøke å digitalisere politiattestordningen på myndighetssiden, og vi tror at våre løsninger kan bidra i utrullingen av et målrettet Fritidskort – til beste ikke bare for idretten, men til beste for hele samfunnet.
Og til slutt….
Denne samlingen vil gjennomgå noen bestillinger som idrettstinget i 2019 ga oss alle. Jeg vil også forsikre dere om at alle våre 5 fanesaker – økonomi som barriere for idrettsdeltakelse, bevar og styrk den norske spillmodellen, rettighetsfestet full momskompensasjon, styrk anleggsfinansieringen, sammen om norsk toppidrett – adresseres løpende, høyt på agendaen fra Idrettsstyrets ståsted.
Idrettstinget besluttet også at idrettsstyret skulle utrede tingsammensetningen. Nå er utvalget som skal utrede dette satt ned. Vurderingene skal foretas på et faglig og uavhengig grunnlag basert på tingvedtaket fra 2019. Jeg er glad for at Alf Hildrum, med solid ledererfaring fra samfunn- og næringsliv har sagt ja til å lede dette arbeidet. Jeg vil understreke at det ikke foreligger noen føringer for dette utvalget. Ingen løsninger eller muligheter har vært diskutert på forhånd. Utvalget står helt uavhengig og helt fritt. Det jeg er aller mest opptatt av, er at jobben skal skje med en god og involverende prosess med sikte på å få en bred oppslutning om en moderne og fremtidsrettet idrettsorganisasjon.
Avslutningsvis vil jeg igjen takke for hvordan dere har stått i og forhåpentligvis snart stått gjennom koronasituasjonen. Jeg opplever et sterkt fellesskap og at alle vil hverandre vel i denne vanskelige tiden. Takk til særforbund, idrettskretser, idrettsstyret og ikke minst takk til Karen og resten av administrasjonen som holder orden på alt og alle.
Jeg er glad vi er på samme lag – et sterkt vinnerlag!
Takk skal dere ha og jeg ønsker alle en riktig god digital ledersamling.