berits612.jpg

Kjære alle sammen

Det er noen rare uker vi legger bak oss når vi nå straks går inn i påskeuken. For en merkelig påske.  Hvem har noensinne sett for seg at påskeferien i Norge skulle bli avlyst?  Men det blir den – i alle fall i den form vi er vant til at den skal være.

Koronapandemien krever mye av oss alle.  Vi er alle med på en dugnad som omfatter store og små, organisasjoner og bedrifter, myndigheter og privatpersoner.  Dugnaden redder liv og gir oss muligheten til raskest mulig å komme tilbake til «et vanlig» liv – og til påskeferier slik de var.

Jeg vil bruke anledningen til å takke hele norsk idrett.  Aldri har den kraften som ligger i fellesskapet vårt, vært tydeligere. Selv når årsaken til at vi finnes – selve idretten – ble stanset, støtter vi lojalt opp om det store fellesskapet og det som er best for oss alle.  Tusen takk, dette står vi i sammen.

Kraften i håp er enorm! Håpet om at vi sammen skal ta knekken på virusepidemien.  Håpet om at vi alle skal komme tilbake til at fotball og håndball skal spilles, idrettshaller skal låses opp og brukes, o-poster skal finnes, leken i parken skal kunne skje uten hensyn til antall og avstand, og mesterskap igjen skal glede oss alle. 

Jeg tror idretten kommer ut på «den andre siden» annerledes enn vi var, men på mange måter sterkere enn vi var.  Det kan ikke få blitt tydeligere at idrett slik den drives i Norge, er en integrert og viktig del av både lokalsamfunn og storsamfunn.  Det vet vi, og nå blir det bevist.

Jeg heier på alle som hungrer etter å komme i gang igjen med idrett, etter å møte venner, lagkamerater og motstandere i konkurranser og på trening.  Jeg heier på alle som holder seg spreke gjennom fysisk aktivitet og idrett i karanteneperioden, og jeg heier på alle dem som deler øvelser, treningstips og motivasjonsvideoer på sosiale medier. Og jeg heier på alle hverdagsheltene som holder Norge i gang.

Dette går over – og i et litt større perspektiv kan vi si at det snart går over. La oss alle håpe på at den kraftfulle, felles nasjonale dugnaden er det beste bidraget i så måte.

Jeg tenker på alle som er personlig berørt av denne situasjonen. Jeg håper vi tar oss tid til ettertanke og omsorg for alle med nær familie eller venner som er blitt syke.

Jeg ønsker at dere nå får noen dager med i alle fall litt feriefølelse, selv om den foregår hjemme, selv om den er annerledes enn før og selv om den er rammet inn av sterke begrensninger.

God påske til dere alle!

Hilsen Berit