Idrettsforbundet ber derfor regjeringen om 160 millioner i særskilte støttetiltak for de som er berørt av dette, enten innenfor gjeldende kompensasjonsordning eller på annen måte.
– Norsk idrett er blitt reddet av kompensasjonsordningene som er innført etter at koronapandemien traff landet i mars. Ordningene har hindret konkurser, nedleggelser og store økonomiske tap på tvers av hele idrettsbredden. Det har vært viktig, men ordningen må utvides for å favne om den delen av idretten som har falt helt utenfor alle støtteordninger, eller som har kommet svært dårlig ut, sier idrettspresident Berit Kjøll.
Idrettspresidenten ber også om at en utvidelse av ordningen må få tilbakevirkende kraft.
– Vi ber derfor innstendig om at også de organisasjonsledd som faller helt utenfor eller har kommet svært dårlig ut, inkluderes i kompensasjonsordningen for perioden 12. mars-31. desember 2020. Dette er avgjørende for å forhindre at aktiviteten legges ned og at organisasjonsledd går konkurs, samt at økonomi som barriere ikke skal øke for utsatte grupper, påpeker Kjøll.
Det har til nå vært vanskelig å anslå omfanget av tapene før søknadsfristen for den siste kompensasjonsordningen utløp den 15. september. Estimerte kostnader for utsettelsen av OL og PL har vært kjent, mens øvrig konkretisering av behov ikke har vært mulig å avdekke før nå. Analysene etter søknadsfristen viser at det fortsatt er et betydelig behov for ytterligere kompensasjon til deler av norsk idrett (idrettslag, klubber og særforbund) som har falt helt utenfor alle støtteordninger så langt.
Høye leiekostnader og tapte lisensinntekter
Eksempler på organisasjonsledd som faller helt utenfor eksisterende ordninger, er klubber innenfor kampsport, kickboksing, dans og frivillige treningssentre som for eksempel Friskis og Svettis, som gjennom hele perioden har hatt løpende, faste og uunngåelige kostnader som for eksempel leie av lokaler. Kostnadene løper, mens aktiviteten i all hovedsak ikke har vært tillatt i perioden.
Videre har flere særforbund og særkretser hatt betydelige tap fra reduserte lisensinntekter både fra engangsinnbetalinger og for sesonginnbetalinger, som ikke er blitt omfattet i tidligere kompensasjonsordninger.
I tillegg, og som en direkte konsekvens av OL-/PL-utsettelsen, har landslagene og landslagsutøvernes kostnader til forberedelse blitt «ett år større» gjennom en forlenget forberedelsesperiode, samtidig som inntekter i form av premiepenger i stor grad har uteblitt som følge av avlyste eller utsatte arrangementer.
Idrettsforbundet ber derfor regjeringen om 160 millioner i særskilte støttetiltak for de som er berørt av dette, enten innenfor gjeldende kompensasjonsordning eller på annen måte.
Dette skal dekke følgende behov:
- Løpende, unngåelige faste kostnader for organisasjonsledd som faller helt utenfor gjeldende kompensasjonsordning (eksempelvis husleie til eksterne gårdeiere). For perioden mars og ut året estimerer Norges idrettsforbund et behov for kompensasjon på 20 millioner kroner. Eksempler på dette er kickboksing, andre kampidretter, dans og frivillige treningssentre som Friskis og Svettis.
- Tapte lisensinntekter utgjør en av de største inntektstapene for idretten gjennom året. Disse danner grunnlag for fortsatt drift, aktivitet og videreutvikling for kretsapparatet. Dette er inntektstap som NIF har estimert til 106 millioner kroner. Ett av særforbundene som er sterkest berørt er Norges bandyforbund.
- Ekstrakostnadene knyttet til utsettelsen av OL og PL i Tokyo medfører i størrelsesorden 37,5 millioner kroner. Dette er tapte inntekter for utøvere og ekstra forberedelseskostnader for 2021.
– NIF ber innstendig om at myndighetene finner inndekning for dette enten innenfor gjeldende kompensasjonsordning eller på annen måte. Dette for å unngå konkurser, redusere risiko for frafall, sikre nyrekruttering og opprettholde videre drift for de organisasjonsledd som er berørt, sier Kjøll.