Langrenn red.jpg

Idrett for alle eller kun for de som har råd?

Tenk følgende tanke: Ditt barn kommer hjem med stor iver og forteller at laget skal på cup. Samtidig vet du at du mest sannsynlig ikke vil ha råd til å la barnet ditt få bli med. Hva gjør du som forelder da?

Det var temaet for søndagens «Før kampen-seminar» arrangert av Sør-Trøndelag Idrettskrets i samarbeid med Norges Skiforbund, Norges Håndballforbund, Trøndelag Fotballkrets og Rosenborg Ballklub. 142 personer hadde møtt opp for å høre på en rekke fagpersoner som sammen skulle ta debatten om kostnader i idretten. 

- De som faller utenfor trenger idretten mest
Jorid Hovden, forsker og professor fra NTNU, delte først av sin forskning på temaet. Det å få personer/familier til å la seg intervjue som en del av forskningsprosjektet viste seg å være krevende og selv om deltagelsen ville vært anonym. Det viser at temaet er tabu- og skambelagt. Det er ca 80.000 barn i Norge i dag som har foreldre som har en inntekt under fattigdomsgrensen. Jorid Hovden hadde i sin oppsummering også en betraktning hvor hun sa at de som her faller utenfor er muligens de som hadde trengt idretten mest. 

Selvrealisering som basisbehov nummer én?
Sportslig leder i Rosenborg, Stig Inge Bjørnebye, trakk en interessant parallell fra dagens samfunn til Maslows behovspyramide.

- Pyramiden kan på mange måter oppleves å ha blitt snudd på hodet i dagens samfunn, hvor selvrealisering i større grad ligger som behov nummer én. Vi voksne har et felles ansvar for å stoppe den utviklingen, fortalte Bjørnebye. 

Anja Veum, utviklingssjef i NIF, hadde i sin betraktning konkrete eksempler som viste at utfordringene gjelder flere idretter og også idretter man ikke skulle tro det i. Veum påpekte av at det er gledelig at flere særforbund nå har innført tiltak som skal bremse fokuset på utstyr. 

Se Veums presentasjon her: 

 

Positive signaler fra Svømmeforbundet
Det ble gjennomført to paneldebatter, hvor utøverne Celine Brun-Lie (langrenn) og Christian Tronvholl (svømming) var de første som ble intervjuet. Brun-Lie mimret tilbake til da hun selv var 17 år – og kunne ikke se at de opplevde samme «hysteriet» på utstyrsfronten den gangen. For svømmernes del er svømmedrakter svært kostnadsdrivende, med enkelte drakter til en verdi av 4000 kr. Tronvoll synes det var positivt at Svømmeforbundet har satt begrensninger for dette i barneidretten.

I den andre paneldebatten deltok NAV, som hadde mest fokus på bevisstgjøring, idrettsledere, foreldre og voksnes ansvar generelt. I tillegg ble Anja Veum(NIF), Ole Jørstad(NHF), Jorodd Asphjell(AP/Stortinget), Yngve Brox(Høyre-Trondheim kommune), Ragnar Holberg Nilsen(NAV) og Jorid Hovden(NTNU) med i panelet.

Jo Stein Moen styreleder fra Astor fotball oppfordret NIF sammen med særforbundene å skaffe en oversikt over kostnadene i de ulike idretter fordelt på fylker og byer. Norges Fotballforbund hadde gjort dette i 2011, noe som viste at Trondheim var blant de dyreste stedene, mens Sør-Trøndelag blant landets billigste å drive fotball. Ved å kommunisere tallene skapes det en bevisstgjøring hos den enkelte idrett - som tydeliggjør utfordringene i større grad. 

Kostnader i idretten - et tema som aldri må bli glemt
Det virket å være en bred enighet i salen om at kostnader i idretten er et tema man aldri må glemme å løfte frem. Det er de voksne selv som skaper utfordringene - ikke nødvendigvis for å ekskludere - men for at man ønsker sine barn sitt beste. En tydeligere bevisstgjøring over hvilke konsekvenser kostnadsdrivende tiltak kan ha, blir derfor avgjørende for at barn og unge ikke blir tvunget til å slutte med idrett. 

Se også: 
Kronikk: For dyrt for mange å drive med idrett!