Koronapandemien har vært utfordrende for hele idretten. Frafallet i denne perioden var stort. Smått finner nå flere lag ut hvordan de skal «hente tilbake» engasjementet hos foreldrene.
Vår idrettsbevegelse er likevel imponerende. Mange tusen pappaer og mammaer står på hver dag. Ikke bare for sine egne barn, men for hele laget, og for hele lokalsamfunnet sitt.
Lavere aktivitet eller dyrere idrett
Når færre stiller opp, gjør dette breddeidretten og barna våre sårbare. Vi trenger ikke Ståle Solbakken til å trene det lokale fotballaget, eller Therese Johaug til å trene skijenter på 9 år. Vi trenger engasjerte og kompetente foreldre som stiller opp og følger opp. Slik har vårt lille land skapt idrettshelter gjennom flere generasjoner.
Resultatet av frafallet hos foreldrene er at tilbudene kan forvitre, og at lag rett og slett kan gå i oppløsning. Da vil ikke lenger barna ha et tilbud, og de må enten ha ressurssterke foreldre som kan kjøre lengre slik at barna kan trene med andre, eller de må finne en annen aktivitet. For mange betyr dette ingen aktivitet. Et annet resultat kan være at idrettslag må benytte betalte ressurser, noe som igjen kan bety dyrere idrettsdeltakelse.
Dessverre ser vi at områder med sårbare grupper allerede sliter mest. Skal vi betale trenere utenfra som kommer til å koste familiene enda mer penger? Vi tror ikke frivilligheten i landet vårt kan erstattes av betaling. Det vil skape et tilbud for de få, og ikke skape idrettsglede for alle. Betalte ressurser må derimot benyttes til å styrke frivillighetens vilkår og rammebetingelser.
Oppsidene ved frivilligheten må fremheves
Det er mange grunner til at frivilligheten står sterkt i vårt land. Analyseselskapet YouGov har gjennomført en landsdekkende undersøkelse for Norges idrettsforbund som viser at nordmenn som har deltatt eller deltar som frivillig idretten, mener at den frivillige innsatsen har en egenverdi i seg selv (39 prosent). 25 prosent beskriver engasjementet som personlig utviklende. 23 prosent oppgir at frivillig innsats har gitt dem et verdifullt nettverk, og like mange har fått nye venner. 16 prosent oppgir at innsatsen er positivt på CV-en og for egen yrkeskarriere.
Frivilligheten gir folk noe mer. Nettopp disse kvalitetene er viktige å fremheve for oss i idretten, og desto viktigere er det at folk tenker på dette neste gang idretten ringer. Det handler om barna, men også om den enkelte forelder eller foresatte.
Undersøkelsen viser at bare 8 prosent opplever engasjementet som stress og mas. Dette gjør at vi har en gyllen mulighet til å øke engasjementet. Vår felles frivillighet, og våre barn, er avhengig av det engasjementet.
Barna våre tjener på frivillighet!
Å gi barn en god oppvekst er avgjørende for alle foreldre. Det er skolen som skal være god nok, nærmiljøet som skal være trygt nok, tilbudet som skal være bredt nok, og idretten som skal være stimulerende nok. Åtte av ti barn sier de får nye venner i idretten, viser den samme undersøkelsen. Da er det ikke bare aktiviteten i seg selv som er viktig. Kanskje enda viktigere er de sosiale møtestedene som opprettes, og minnene som skapes på disse møtestedene.
Artikkel fortsetter under bildet.
De frivillige er uvurderlige
Norges idrettsforbund lanserer nå en rekke nye rekrutteringstiltak for å få både frivillige og aktive utøvere som har sluttet med idrett, tilbake. Det vil rettes særskilte tiltak overfor ungdom, som tradisjonelt er en sårbar gruppe når det gjelder frafall.
Idrettsfamilien er en av verdens sterkeste krefter. Gjennom tiår er frivilligheten utviklet til å skape idrettsglede for alle. Likevel ser vi nå en verden som er i endring, og vår jobb er å være med på denne endringen og utvikle oss videre. Det klarer vi ikke uten mammaene i slagstøvler på fotballbanen kl. 09.00 på lørdager, eller pappaene med skismøring i kulda på det lokale skistadionet.
Hver eneste dag står en ny Jesper Saltvik Pedersen, Marte Olsbu Røiseland, Erling Braut Haaland eller Nora Mørk opp og får skyss fra mamma eller pappa til idretten. Alle kan ikke bli best, men alle kan skape idrettsglede sammen med felleskap, vennskap, mestring og personlig utvikling.
Vi håper enda flere rekker opp hånden når de blir spurt og ser egenverdien av å engasjere seg i idretten.