Bakgrunn: Viken idrettskrets bestilte en rapport om Aktive Lokalsamfunn (et arbeid som har pågått siden tidlig 2000-tallet) og har for første gang samlet bildet av hva som faktisk har skjedd, og hva det kan bety for fremtiden.
Fra vedtak til virkelighet – og tilbake igjen
Det hele startet med et vedtak i Drammen bystyre i 2014. Én time fysisk aktivitet hver dag for alle elever. Vedtaket ble raskt et nasjonalt symbol – et bevis på at politisk handling kunne føre til bevegelse i klasserommene. Men virkeligheten var mer kompleks. For hvem skulle gjennomføre dette? Lærerne? Skolen alene? Eller kunne andre bidra?
Yngve Carlssons rapport slår fast at styringslinjen – vedtaket – ikke holdt hele veien. Det ble for krevende. Men samtidig vokste en annen kraft fram: Samskaping. Ikke på papiret, men i praksis.
En stille revolusjon: profesjonalisering av frivilligheten
Gjennom ti år har Drammen utviklet det som i dag fremstår som Norges mest omfattende og innovative samarbeidsmodell mellom idrett, skole og kommune. 60 ulike tiltak dokumenteres. Fra motorisk trening i barnehagene og fysak på 18 skoler, til e-sport, ferieaktiviteter og åpne klubbhus som skaper tilhørighet for barn og unge – uavhengig av bakgrunn og økonomi.
Fellesnevneren? Lønnede aktivitetsledere fra idrettslagene. Kompetente, engasjerte, og med utdanning innen idrett, pedagogikk eller psykologi. Det er ikke dugnadsånden alene som har båret dette frem. Det er faglighet, kontinuitet og lokalt engasjement – satt i system.
Når fellesskap blir struktur
Aktive lokalsamfunn har aldri vært et enkelt prosjekt. Det har vært en struktur – en plattform – som idrettslag, skoler og barnehager har kunnet koble seg på. Ikke som brukere, men som medskapere. Fra Konnerud til Krokstadelva, fra åpne klubbhus til Esport-satsing – rapporten viser en sjelden variasjon av tiltak, hvor lokale behov og aktører har fått forme tilbudene.
Og modellen virker. For der hvor skolens metodefrihet satte begrensninger, har idrettens tilstedeværelse skapt muligheter. Rektorer melder at tiltakene ikke ville latt seg gjennomføre med skolens egne ansatte. Det er et kraftfullt vitnesbyrd.
Innovasjon på lavbudsjett – men med høy verdi
Rapporten tydeliggjør også utfordringene. Modellen har en innebygget sårbarhet: Den er avhengig av kommunal medfinansiering. En enkelt skole har bidratt med rundt 150 000 kroner årlig – mindre enn en promille av budsjettet. Men i perioder har selv dette vært nok til å velte ordninger. Derfor må det finnes en bærekraftig løsning. For det handler ikke bare om penger. Det handler om fremtiden til en hel generasjon.
Det som koster lite, gir altså merverdi i form av:
- økt fysisk og psykisk helse,
- sosial inkludering,
- motivasjon og mestring,
- mindre utenforskap,
- og styrket rekruttering til både idrett og samfunnsliv.
Seniorene banker på
Overraskelsen i rapporten er likevel at den også vier betydelig plass til en ny gruppe: Seniorene. Selv om det ikke var bestilt, har Carlsson valgt å inkludere innsatsen som skjer i samarbeid med Pensjonistforbundet og helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Og det med god grunn. For fremtidens folkehelsearbeid må favne alle aldersgrupper – og aktive lokalsamfunn har vist at de har redskapene også her. Denne delen av rapporten er ikke ferdigstilt, men den kommer.
En utfordring til Drammen – og resten av landet
Carlsson avslutter med et klart budskap: Dersom Drammen kommune fjerner sitt økonomiske grunnlag for modellen, vil hele byggverket kollapse. Derfor må politikere, administrasjon og partnere nå se verdien av det som er skapt – og bruke det i sin egen profilering. For hvilken småbarnsfamilie vil ikke bo i en kommune hvor fellesskapet faktisk fungerer – på ekte?
Carlsson peker også på hva som skjer hvis dette byggverket raser: Kommunen må selv finansiere aktiviteter og forebyggende arbeid som i dag skjer gjennom samarbeid. Det ville blitt både dyrere og mindre effektivt. Derfor er ikke dette bare et idrettstiltak – det er folkehelseøkonomi i praksis.
En ny standard
Rapporten er ikke bare en dokumentasjon. Den er en standard. Et rammeverk for hvordan vi kan bygge mer inkluderende, aktive og bærekraftige lokalsamfunn. På tvers av sektorer. På tvers av aldersgrupper. Med barn og unge i sentrum – og med plass til alle andre.
Drammen har ikke bare gått foran. De har vist at det nytter.