Konsekvenser for ungdommene
Med forslaget om å halvere plassene på idrettsfag i Østfold, vil idrettsfag kun være aktuelt for de skoleflinke elevene. Mange som i dag går på idrettsfag, trenger avbrekk i løpet av dagen med fysisk aktivitet. Trivselen er høy, og den motivasjonen trenger de for å fullføre videregående skole. Når flere tvinges til å velge andre linjer, som kanskje ikke engasjerer dem like mye, øker risikoen for “drop out”. Erfaring viser at elever som ikke får følge sin interesseretning i skolen, ofte faller fra. Dette var en av konklusjonene i Ny GIV-prosjektet, en storsatsing fra regjeringen for at flere skulle fullføre videregående skole.
Konsekvenser for lokalsamfunnet
Mange av de unge som i dag får plass på idrettsfag, bidrar også til økt aktivitet i sine lokalsamfunn. Dette ser vi blant annet ved at ungdom som trener og deltar aktivt på idrettsfag, inspirerer og motiverer andre i lokalmiljøet til å være fysisk aktive. Et eksempel på slike initiativer er Aktivitetspatruljen hvor at idrettselever fra Kalnes bidrar inn i nærmiljøet sitt, ofte i samarbeid med idrettslag. Målet er å spre idretts- og aktivitetsglede i nærmiljøet og bedre folkehelsen for barn og unge, men også voksne og eldre. Ved å kutte i idrettstilbudet i skolen, mister vi som samfunn potensielt viktige ressurser i lokalsamfunnet som gir støtte og skaper positive endringer for andre – en viktig gevinst som går langt utover den enkelte elev. Initiativer som aktivitetstilbud i regi av Aktive Liv i Fredrikstad blir vanskelige. Aktive lokalsamfunn får litt brattere oppoverbakke i Østfold.
Konsekvenser for storsamfunnet og folkehelsen
Til sist handler et budsjett om hva vi verdsetter. Nå nedprioriteres utdanning hvor fysisk aktivitet er en av de viktigste kompetanseområdene. Dette står da i kontrast til de folkehelseutfordringene vi vet Norge står overfor. Joacim Lund påpekte nylig i Aftenposten at det er de store kostnadene ved stillesitting og livsstilssykdommer vi sliter med i dag, og som koster samfunnet dyrt. Ifølge rapporten “Et stillesittende samfunn”, utarbeidet av Oslo Economics, kan en fortsatt nedgang i fysisk aktivitet føre til årlige samfunnskostnader på opptil 75 milliarder kroner innen 2050.
Når vi kutter i idrettstilbudet i skolen, sender vi et sterkt signal om at fysisk aktivitet ikke er verdsatt som en løsning. I realiteten er det den fysiske aktiviteten som forebygger, forbedrer og reduserer helseplager, og som kan spare samfunnet for store utgifter på sikt. Folkehelse er et samfunnsansvar, og å gi ungdom et godt tilbud gjennom idrettsfag er et direkte bidrag til å skape bedre folkehelse – nå og i fremtiden.
Det stillesittende samfunnet vinner igjen
Ved å kutte i idrettstilbudet gir vi igjen etter for det stillesittende samfunnet. Vi vet alle hva dette vil koste samfunnet på sikt – både i form av dårligere helse og økte utgifter. La oss i fellesskap sikre at dette ikke skjer igjen. Ungdom trenger en aktiv, meningsfull og helsefremmende skolehverdag. Dette er en investering som gir bedre folkehelse og økonomisk gevinst for hele samfunnet.
Vi vet at bl.a. du, Sindre, jobber med regjering og Storting for å få større bevilgning til Østfold. Vi heier på deg og et litt mer aktivt samfunn – med flere idrettsfag og flere ungdommer som står på for idretts- og aktivitetsglede!
Med vennlig hilsen,
1. nestleder Viken idrettskrets Hilde Stokke, og Styremedlem Viken idrettskrets Øyvind Gressløs
