Illustrasjon friidrett.jpg

Viken idrettskrets' hyllest til norsk idrett

Gjennom en ode uttrykker Roar Bogerud sin stolthet og hyller norsk idrett etter vel gjennomført OL med norske øyne

«Ode» er gresk og kan bety sang, vi vil synge for et minnerikt OL for denne gang.

«Ode» kan også være et høystemt lyrisk dikt som skal hylle og gi klang.

I en ode skal man kunne filosofiske og moralske temaer finne,

noe som passer når vi nå skal reflektere over mangt et OL-minne.

 

Tenk på alle opplevelser vi fikk, jubelbrøl, men også alle skuffelser inn i de tusen hjem

 når media, radio, TV og sosiale medier sender opplevelsene på direkten til alle dem

som elsker sport og idrett over alt på jord, spiller ingen rolle hvor i landet du bor,

for idretten er like kjær og populært overalt, i øst som i vest og i sør som i nord.

 

Etter OL må det være lov å dikte og gruble over hvor langt man kan nå?

Hva er mulig, hvor går grensen for hvilke prestasjoner man kan få?

I norsk idrett har vi en pågående verdidebatt med basis i moral og etikk,

Da er det viktig å reflektere hva som ligger bak de prestasjoner vi fikk.

 

 4 gull, 2 sølv, 2 bronse, fjerdeplasser, tjuvstart, knall og fall og Karsten Warholm sa,

for oss er dette viktig,

men vi vet at dette ikke er det viktigste i verden,

 da trenger du heller ikke å være like redd for utfallet.

Dette sitatet sier det meste, et lite multiplum faktisk - og det viktigste der og da.

Men uansett refleksjoner, etikk og moral, toppidrettsprestasjoner gjør oss oppriktig glad.

Derfor hedrer vi hver eneste idrettshelt og alle de som står bak i «oden» her i dag,

så kan vi se det store bildet og ta hele debatten en annen gang - i et annet lag.

 

 

For når prestasjoner, gleder og skuffelser skal vurderes og de siste signaler er sendt,

så kan vi ikke feire topp uten at bredde er nevnt, både bredde og topp er som kjent,

basert på dugnad og frivillig arbeid lagt ned i klubb og idrettslag uten stopp

og vi vet alle at det ligger tusener av breddeutøvere bak hver en idrettstopp.

 

Derfor kjære idrettsvenn, «Klubben i mitt hjerte» er kjernen i idretten, ingen tvil,

og for å administrere aktiviteten, så må også administrative ledd levere med stil.

Kommunene bidrar med milliarder hvert år og fylkeskommunene ikke langt bak går.

Takk, gode politikere på alle nivå, det er langt mer enn festtaler og tomt prat idretten får.

 

Glasset heves for toppidretten som med beina godt plantet i verdibasert ledelse står,

men mest av alt for vår visjon «idrettsglede for alle» og for frivillighetens kår.

I 2022 skal vi feire «Frivillighetens år», da må ildsjeler og dugnad gjødsles og hedres,

Bredde skaper topp? Topp skaper bredde? Samme det, så lenge vilkårene bedres!

                           

                                      -----------------------------