Viken fylkeskommune inviterte alle kommunene til en todagers konferanse den 18. – 19. oktober hvor idrett og fysisk aktivitet var hovedsaken. Blant talerne var blant andre forsker Reidar Säfenbom. Han problematiserte at Norge investerer mange hundre millioner kroner i en oppvekstvirksomhet som bare halvparten av landets ungdommer tar del i.
Idrettskretsen hadde på sin side fire representanter på talerstolen. Deres oppdrag var å formidle hva de mente om idrettens rammebetingelser. Det var organisasjonssjefen, Kathinka Mohn, som sammen med teamleder for idrettsråd, Christian Karlsen, teamleder for anlegg, Andrè Hansen og primus motor for prosjektet Aktive lokalsamfunn, Øyvind Thorsen, stilte opp fra idrettskretsen.
Selv om idrettens foredrag skulle handle om rammebetingelser, minte Mohn konferansedeltakerne på at det som er viktigst for idretten er hvordan den kan få flere aktive. Ikke nødvendigvis å diskutere idrettens rammebetingelser.
- Vi må huske på at den største utfordreren er sofaen. Vi tør å påstå at det er den som er Norges mest utbredte egenorganiserte aktivitetsanlegg. Det er fortsatt inaktivitet vi alle må ha som fiende nummer én, sa Mohn.
Medlemssystemet teller de organiserte – for idretten teller alle
Mohn fortalte at idretten fortsatt er landets desidert største folkebevegelse. At Norge er på verdenstoppen i frivillighet er i stor grad idrettens fortjeneste. Flere andre frivillige organisasjoner har de siste årene sett en nedadgående trend, mens idretten har holdt stand. Ifølge SSB tilsvarer den frivillige innsatsen i Viken nesten fire milliarder kroner hvert år. Men det er ikke slik at alle frivillige eller aktive telles i idrettens systemer.
-Vårt medlemssystem teller kun de organiserte medlemmene, men vi mener at alle teller for oss. Også de uorganiserte. Vi ser at mange idrettslag finansierer anlegg som er til for den uorganiserte leken og aktiviteten. Et eksempel fra Viken er Høland Idretts- og ungdomslag. De har investert over 23 millioner på ulike nærmiljøanlegg de siste fem årene, sa Mohn.
Idrettens størrelse er en mulighet for å skape et mer bærekraftig samfunn
Idretten er en stor organisasjon fortalte Mohn. Bare i Viken består idretten av omtrent 1500 idrettslag, og den har et idrettsråd i hver krok av fylket, og utallige frivillige. Til sammen har de verdifull kompetanse og et ønske om å forbedre sitt lokalsamfunn. Dette mente Mohn også spiller en rolle for hvordan Viken skal klare å utvikle et bærekraftig samfunn.
–Hele vår store organisasjon gir enorme muligheter. Den sikrer kvalitet på produktet vi leverer, og øker muligheten til å få ting til. Det gjør oss til en viktig og relevant samarbeidspartner. Det er også noe som passer oss godt. Samarbeid er nemlig vår metode og vår virksomhetsidé. Helt i tråd med FNs bærekraftsmål 17, sa Mohn.
Idrettsrådene må styrkes for å utløse folkehelsegevinster lokalt
Mohn be avløst på podiet av Christian Karlsen, som fortalte om idrettsrådenes oppgaver. Han fortalte at de er en sentral aktør for måten kommunen kan tilrettelegge for fysisk aktivitet. Karlsen poengterte at det derfor er viktig for kommunen å styrke idrettsrådet i egen kommune. Det vil gi innbyggere et sterkt talerør som kan komme med viktige innspill til tilrettelegging for idrett og fysisk aktivitet. Karlsen mener at en ikke må se på idrettsrådet som ytterligere et organisasjonsledd i en stor og byråkratisk idrettsorganisasjon.
–Idrettsrådene er i første hånd ildsjeler som brenner for å skape lokalsamfunn hvor fysisk aktivitet er viktig. Idrettsrådene skal en se på som idrettens frivillige i hver krok av Viken. Det er klart at vi gjennom å løfte idrettsrådene har muligheter til å forandre Viken, sa Karlsen.
Få dager før konferansen fattet idretten et vedtak som kan være begynnelsen på en annerledes hverdag for idretten lokalt. Idrettsstyret skal nå arbeide for at «årsmøtene i idrettsrådene kan vedta å disponere inntil fem prosent av lokale aktivitetsmidler til drift og felles tiltak for idretten i sine kommuner.»
– Vi i Viken idrettskrets kommer for vår del til å jobbe sammen med idrettsrådene gjennom hele 2022 og helt frem til september 2023, for å forberede dem på det kommende kommunevalget, og vi kommer til å lansere en kommuneindeks som vil belyse idrettens rammebetingelser lokalt, sa Karlsen.
Idrettens bidrag til anlegg for uorganiserte er uventet stort
Det er ikke noen nyhet at Viken, eller de tre tidligere fylkene i Viken, har dårlig anleggsdekning. Idrettskretsens André Hansen fortalte at flere statlige rapporter har vist dette. Nå nylig skrev Oslo Economics i en rapport til Kulturdepartementet at: “et tydelig resultat fra analysen er at det er tettbebodde fylker som har lavest anleggsdekning”.
Hansen viser til at Viken har landets nest dårligst anleggsdekning, og at det er nabofylket Innlandet som har den beste. En tydelig indikasjon på dette er at Viken trenger 117 nye fotballbaner for at fylket skal oppnå landsgjennomsnittet.
– Vi ønsker at en ser på forskjellene med nye øyne. Vi kan ikke lenger fortsette med den samme modellen, selv om den riktignok gitt Norge mange flotte anlegg. I fremtiden må vi gjøre noe annerledes. Vi i Viken idrettskrets mener at én løsning kan være at vårt fylke etablerer et regionalt fond, sa Hansen.
Hansen pekte også på idrettskretsen nå kartlegger fylket for å gi mer og bedre informasjon og støtte til idrettsrådene, men også til fylkeskommunen. Han poengterte at kommuneindeksen nok vil være en viktig start på å se idrettens lokale behov.
– Kommuneindeksen og vår regionale anleggsstrategi håper vi vil være nyttige verktøy for fylkeskommunen, men ikke minst idrettsrådene. Jeg vil også nevne at vi har laget en rapport som peker på hvor mange nærmiljøanlegg idrettslagene i Viken har etablert. Det er overraskende mange. Vi håper at rapporten vil bli brukt som inspirasjon for flere, sa Hansen.
Rapporten Hansen peker på, viser at idretten har etablert og fortsetter å etablere mange anlegg for såkalt uorganisert aktivitet.
Rapporten og Viken idrettskrets regionale anleggsstrategi kan du lese her.