Mandag den 23. august besøkte Idrettspresident Berit Kjøll Nittedal kommune og Gjelleråsen IF. På agendaen var den så kalte «Nittedalsmodellen». For den uinnvidde handler modellen om at kommune og idrettslagene spleiser på investeringskostnader og driftskostnader for idrettsanlegg. Det er et formalisert spleiselag som innebærer at alle idrettslag kan være trygge på at det vil komme penger. Dette er spesielt viktig for mindre idrettslagene, som kanskje ikke har de samme ressursene eller kontakter. De får med denne modellen, som noen kommuner i tidligere Akershus har kopiert, en enklere måte å finne investeringsmidler til sine anlegg.
Mindre idrettslag sikres midler
– Nittedal Skytterlag skal utbedre sitt skytteranlegg. De kjente ikke til avtalen, men vi i idrettsrådet kunne en tid tilbake bistå med litt informasjon om Nittedalsmodellen. De vil da få omtrent 200 000 kroner i bidrag fra kommunen, forteller styremedlem i idrettsrådet, Oddleif Dahlen. I arbeidstiden jobber han som anleggsrådgiver i Viken idrettskrets. Han kjenner anleggsutviklingen i Nittedal svært godt og kan bekrefte at det er flere typer anlegg som ikke hadde vært bygget foruten spleiselaget mellom kommunen og idretten.
– To anlegg i det siste som neppe hadde blitt bygget uten dette spleiselaget er klatresteinen og friidrettsanlegget ved Slattum skole. Gjelleråsen IF har ikke noen friidrettsgruppe og klatresteinen er tenkt til fri lek for mindre barn. Ikke for aktiv trening i en klatregruppe. Det er først og fremt barna, og skolen som tjener på at de to anleggene er blitt bygget, sier Dahlen.
Modellen forsterker idrettens rolle som samfunnsaktør
En kan lure på hva idretten tjener på å bygge anlegg som ikke nødvendigvis tjener idrettens konkurransetilbud. Nittedal idrettsråds leder John Vestengen forteller:
– Vi mener det er viktig at idretten, som er en betydelig samfunnsaktør, er med på å bygge nittedalsamfunnet. Vi ønsker akkurat som kommunen at Nittedal er et godt sted å bo og at kommunen har et oppvekstmiljø som sikrer best mulig folkehelse.
Det er enighet i idretten at modellen er god, og at den legger til rette for mer anleggsutvikling enn det som skulle ha vært tilfelle uten modellen. Det er flere enn idrettslagene som nyter godt av modellen. Både barnehager og skoler, men fremfor alt Nittedals befolkning nyter godt av at idretten bygger aktivitetsanlegg.
– Det er mange typiske folkehelseanlegg som er bygget med bidrag fra modellen, forteller Vestengen.
Flere lysløyper og aktivitetsanlegg er etablert og driftes av idrettslagene. Samarbeidsmodellen innebærer at idrettslag drifter og vedlikeholder, mot at kommunen og idrettslagene spleiser på driftskostnadene.
Kommunes midler kommer fra overskudd når kommunen går bra. Derfor finnes det stort sett midler til investeringer. Kostnader til drift av anleggene er en del av kommunens budsjett. De siste årene har dette utløst omtrent tre millioner. Idrettslagene i kommunen har derfor også kunnet satse på flere og andre typer anlegg enn kun til de som er organisert gjennom et idrettslag.
– Fra dag én har Gjelleråsen IF tenkt på anleggsutvikling som utvikling av et aktivt nærmiljø. Også for de som ikke er organisert gjennom idretten. De siste årene har samarbeidet med Nittedal kommune gjort at vi kan tenke større og bredere, sier styreleder Tone S. Holme i Gjelleråsen IF.
Idrettspresidenten roser Nittedal
– Jeg har vært i mange kommuner rundt om i landet. Jeg kan ikke si annet enn at jeg er imponert over det idretten og kommunen får til i Nittedal. Det står stor respekt av måten kommunen vil trekke idretten inn som en viktig samarbeidspartner. Det håper jeg flere kommuner kan kopiere. Jeg har hatt mange samtaler med politikere denne sommeren om idrettens fanesaker. En av de viktigste sakene er å styrke anleggsfinansieringen. Det er viktig fordi vi ser at det blir vanskeligere og vanskeligere å sikre med rekrutteringen til idretten – og da må vi ha nok anlegg til å ta imot alle som ønsker å drive med idrett. Nittedal kommunes modell bidrar positivt til å gi flere sjansen til å oppleve idrettsglede. Og det gleder meg – avslutter Kjøll.