- Vi er godt fornøyd med endelig å få denne rapporten overlevert. Den gir oss mange svar, og viser tydelig hvilke prioriteringer Idrettsforbundet, sammen med særforbund, idrettskretser og idrettslag, skal gjøre i tiden fremover, sier idrettspresident Berit Kjøll, og fortsetter:
- Kompleksiteten i behov gjør det vanskelig å identifisere ett enkelt tiltak som helt sikkert vil løfte målgruppens deltakelse i organisert idrett. Det er derfor summen av flere mindre tiltak, på alle nivåer innenfor idretten, som har størst sannsynlighet for å lede til en økt rekruttering av målgruppen.
Grundig rapport
På oppdrag for Norges idrettsforbund og i samarbeid med Beitostølen Helsesportsenter, har Oslo Economics siden oktober 2019 utarbeidet en rapport som belyser paraidrettens behov og hvilke tiltak som må til for å styrke deltakelsen i målgruppen. Rapporten er delt inn i fire overordnede behovskategorier: tilbud, informasjon, mobilisering og varig deltakelse.
Les hele rapporten
Se opptak fra paneldebatten og rapportfremleggelsen her.
Ingen fasit på hva et godt tilbud er
Rapporten peker på at et riktig tilrettelagt tilbud er viktig, men at det ikke pr nå finnes én fasit på hva som er et godt tilbud for målgruppen.
- I målgruppen finnes mennesker med svært ulike funksjonsnedsettelser, og det er ikke nødvendigvis slik at det som er et godt tilbud for en utviklingshemmet også er et godt tilbud for en synshemmet eller en bevegelseshemmet. Mennesker kan ha ulike grader av utviklingshemming, synshemming og bevegelseshemming, og dermed også ulike forutsetninger for å mestre en idrett. Mens noen i målgruppen har behov for et spesialtilpasset lavterskeltilbud, har andre behov for et integrert tilbud med mulighet til å konkurrere, sier Kjøll.
God og målrettet informasjon ikke alltid nok
Et annet meget viktig funn er at bedre informasjon mot målgruppen om hvilke tilbud som er tilgjengelig ikke alltid er nok. Minst like viktig er kunsten å overtale potensielle parautøvere til å forstå at idrett faktisk også er for dem.
- Å finne fram til informasjon er åpenbart av stor betydning for den delen av målgruppen som er på utkikk etter et tilbud. For denne delen av målgruppen kan mangel på informasjon være det som dreper lysten til å drive idrett. I målgruppen derimot finnes det en betydelig andel som ikke definerer seg som potensielle idrettsutøvere. For å få disse til å starte med idrett kreves ikke bare informasjon – men en større innsats for å motivere dem til å begynne med idrett, sier idrettspresidenten.
Lokale krefter viktigst
Et tredje viktig moment i rapporten er at mobilisering gjøres mest effektivt gjennom bruk av lokale krefter, forbilder og ambassadører.
- Rapporten viser til at mange i målgruppen har nok informasjon om tilbud, men likevel ikke deltar i idrett. For mange skyldes en manglende deltakelse at det praktiske rundt trening og konkurranse ikke er på plass. Tilgang på aktivitetshjelpemidler, ledsagere eller transporttjenester blir dessverre en barriere for deltakelse. Og vi kan ikke stikke under stol at mange funksjonshemmede ikke har lyst til å drive på med idrett. I disse tilfellene er det viktig med lokale ambassadører og forbilder som kan fortelle dem hvor gøy det er og ikke minst gi dem den nødvendige tryggheten som trengs for å vise at idretten er en arena hvor de kan få et sosialt fellesskap og oppleve mestring, sier Kjøll og fortsetter:
- Rapporten sier at det å rekruttere flere lokale ambassadører trolig er noe av det viktigste idretten kan gjøre for å øke idrettsdeltakelsen til mennesker med funksjonsnedsettelser.
Kompetente trenere
Et annet viktig funn er at et sosialt miljø - med kompetente trenere - vil øke sannsynligheten for varig deltakelse.
- Det å holde på utøverne er ikke bare en utfordring i paraidretten, men også i den ordinære idretten.
Derfor sier rapporten også noe om at tilbud må utvikles i tråd med parautøvernes nivå og ambisjoner. I dette tilfellet spiller trenerne en nøkkelrolle hvor de med sin kompetanse bidrar til å skape et miljø hvor utøverne trives, opplever utvikling og mestring.
Nøkkelen til suksess
Rapportens konklusjon er at det ersummen av alle tiltak som vil være nøkkelen til suksess og hva man kan oppnå på sikt.
- Som rapporten sier; nøkkelen til suksess ligger i å gjennomføre tiltak som gir flere i målgruppen et ønske om å begynne med idrett, og en glede over å utøve idretten når de først er i gang.
- Det vi nå må gjøre er å komme i gang med de konkrete tiltakene rapporten peker på. Derfor vil det være naturlig å foreslå bedre informasjon fra særforbund til klubber og vice versa, økt innsats for å løfte frem forbildeklubber, lokale og nasjonale forbilder, styrke samarbeidet med foreldre og andre aktører utenfor idretten, styrke utdanning av trenere og ikke minst sørge for bedre tilrettelagte anlegg. Alle disse tiltakene ligger innenfor idrettens ansvarsområde, sier idrettspresidenten.
Rapporten viser også til at flere av tiltakene knytter seg til at Idrettsforbundet med sine 11 idrettskretser, særforbund og særkretser må fortsette å yte viktig støtte til de enkelte klubbene og fungere som et viktig bindeledd mellom aktørene som kan påvirke aktiviteten blant målgruppen.
Fakta om rapporten:
- Formål: å avdekke hva målgruppen har behov for av aktivitetstilbud, informasjon og oppfølging for at de skal delta i organisert idrett, og å foreslå tiltak som idretten kan gjøre for
- Studiens målgruppe er mennesker med bevegelseshemming, synshemming og/eller utviklingshemming.
- 31 intervjuer med ulike brukerorganisasjoner, fagkonsulenter i NIF, særforbund og idrettslag.
- To ulike spørreundersøkelser rettet mot målgruppen med totalt 445 svar
- Studiens målgruppe er mennesker med bevegelseshemming, synshemming og/eller utviklingshemming.
- å øke andelen i målgruppen som driver med organisert idrett.
- Påbegynt oktober 2019 (utsatt pga korona)