Universell utforming
Universell utforming handler om å skape produkter, omgivelser og løsninger som er tilgjengelige og brukbare for alle mennesker, uansett alder, funksjonsevne eller andre forutsetninger, ved å følge fastsatte retningslinjer som reduserer behovet for spesialtilpasning. Manglende universell utforming og tilgjengelighet til idrettsanlegg er en sentral barriere for at barn og unge med funksjonsnedsettelser kan delta i idrett på lik linje med andre.
7 prinsipper om universell utforming
- Like muligheter for bruk: Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter.
- Fleksibel i bruk: Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter.
- Enkel og intuitiv i bruk: Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå.
- Forståelig informasjon: Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter.
- Toleranse for feil: Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger.
- Lav fysisk anstrengelse: Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær.
- Størrelse og plass for tilgang og bruk: Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling eller mobilitet.
Les mer
| Forslag på tiltak |
|---|
|
Kontrast |
| Ledelinjer Både teip, klistremerker og maling kan brukes for å merke retning og gjenstander. På gulv kan kontraststriper benyttes for å veilede retning, for eksempel til toalett, trapp, garderober, kantine, hall. |
| Terskler Terskeleliminator, skårskjært planke for enklere tilgang. |
| Garderober og toalett Alle skal ha tilgang til skap og klesoppheng. Det kan være så enkelt som å montere kleshenger i lavere høyde, slik at en person i rullestol kan nå. Toalett, vask og dusj skal kunne brukes av alle. Det kan være i vanlig areal eller eget HC-toalett/dusj. |
| Lys Dette er viktig for å kunne gjøre det lettere å finne frem i omgivelsene. Godt lys kan være avgjørende for personer med synsnedsettelser. Lys og lysbrytere bør også plasseres lett tilgjengelig. |
| Lyd Lydplater. Det kan installeres lyd-dempende plater i store anlegg for bedre akustikk. |
| Dører Dørpumpe kan monteres. Det er også viktig at dørene er brede nok, slik at personer i rullestol kan bruke disse. Unngå høye terskler. Det bør også være ledelinjer eller prikker her. |
| Parkering Sett av parkeringplass til funksjonshemmede f.eks. med skilt |
| Annet Sekretariat og tilskuerbenker bør være tilrettelagt slik at både blinde og personer i rullestol kan delta på arrangementer. Det kan for eksempel settes opp skilt som viser et område i anlegget som er tilrettelagt eller godt egnet for de som har behov for det. |
1. Hvordan kan idrettslagene finne de rette og viktigste tiltakene?
Svar: Dette skjer ofte i dialog mellom klubb og rådgiver (Viken idrettskrets). Det handler om å kartlegge behov, unngå unødvendige investeringer og prioritere tiltak med stor effekt for brukerne.
2. Finnes det støtteordninger for prosjekter under planlegging?
Svar: Støtteordninger blant annet fra Norges idrettsforbund, Stiftelsen Sophies Minde og eventuelt bankstiftelser. Et viktig poeng ble også understreket: TEK17 er kun et minimumskrav. Anlegg som virkelig satser på universell utforming bør heller ta utgangspunkt i NS 11001-1, som er en norsk standard med høyere og mer inkluderende krav
3. Friluftsområder - Hva kan man gjøre med tanke på UU i friluftsområder?
Svar: Det finnes to veiledere fra KS, publisert på Godeidrettsanlegg.no, med gode eksempler og praktiske anbefalinger – Les mer om Universell utforming av friluftsareal. I tillegg finnes det også et temahefte fra KS om Turområder - universell utforming for aktive og sosiale liv
|
Viken idrettskrets ønsker sammen med ulike samarbeidspartnere å rette søkelys på hvilke grep en kan gjøre på idrettsanlegget/ klubbhuset, slik at det blir enklere å delta for funksjonshemmede. Ambisjonen er å nå alle, men i dag er det mange eldre idrettsanlegg/ klubbhus som ikke er tilpasset personer med funksjonshemninger. En del av løsningene krever kun «små» justeringer på anleggene som den enkelte klubb/kommune (anleggseier) ofte ikke er klar over. Det er disse vi nå ønsker å rette oppmerksomheten mot, og som i utgangspunktet ikke må være av de mest kostbare justeringene. Kravene til universell utforming er i dag styrende i nye bygg. Vi fant derfor ut at mange av de gode løsningene finnes i disse og kan være et utgangspunkt når vi skal se på mindre justeringer i eldre anlegg. |
