Andre dag av den regionale anleggskonferansen på Fornebu var viet nettopp hvordan aktivitetsutvikling og anleggsutvikling kan samspille for mest mulig aktivitet.
I 2023 inngikk Sparebankstiftelsen DNB samarbeid med idrettskretsene i Oslo, Innlandet, Vestfold og Telemark, og Viken om prosjektet "Fra klubbhus til aktivitetshus" (FUTT). Målet var å hjelpe idrettslag med å skape mer aktivitet i klubbhusene sine. Selv om FUTT har tildelt midler til idrettslag som ønsker ekstern ekspertise, er det mange som har valgt å utvikle klubbhusene på egen hånd.
Aktivitetsutvikling trenger ikke være dyrt
Utvikling av klubbhus kan gjøres økonomisk forsvarlig. En av nøklene til å skape anlegg som er populære og holdbare er å ta seg tid i den tidlige fasen av prosjektet. Her er interessentinvolvering og beslutningsforankring essensielt.
Bagn IL er et godt eksempel. De startet rehabiliteringen av klubbhuset sitt med å konsultere medlemmene og lokalbefolkningen før de begynte arbeidet. Prosessen inkluderte møter som ga idrettslaget innsikt i hva lokalsamfunnet ønsket. Resultatet ble et klubbhus som ikke bare tilfredsstiller medlemmenes behov, men også fungerer som et samlingspunkt for hele bygda. Den tålmodige og inkluderende tilnærmingen har gitt Bagn IL et klubbhus som bygda er stolte av.
Bagn IL er langt fra alene om å ha vært fremsynt da de startet utviklingen av klubbhus og anlegg. Under konferansen fikk tilhørerne derfor servert lignende historier fra flere andre idrettslag som har prioritert grundige prosesser over rask fremdrift, noe som har resultert i vellykkede prosjekter.
Leder i Helgen IL Kristian Karlsen, fra Nome kommune i Telemark, presenterte på sin side hvordan de har utviklet klubbhuset fra et «dødt» bygg uten aktivitet, med utleie og styremøter som eneste aktiviteter, til en aktivt og stimulerende møteplass for klubbens medlemmer.
Denne transformasjonen har ikke skjedd av seg selv, men som konsekvens av målrettet inkluderingsarbeid, introduksjon av nye aktiviteter og rehabilitering av klubbhuset. Helgen IL opplever derfor medlemsvekst og at klubbhuset har blitt en naturlig møteplass for medlemmene.
Ikke like enkelt for alle
Utfordringene kan være forskjellige avhengig av beliggenhet. I byene står idrettslag overfor andre problemer enn i mindre distrikter. Øystein Anderssen fra Romsås IL delte utfordringer knyttet til infrastrukturen deres, som gjorde det vanskelig å skape innbydende aktivitetsområder. Dette har ført til frafall og utrygge forhold for utøverne.
Til tross for disse utfordringene har Romsås IL, i samarbeid med rådgivningsselskapet HRP og Oslo kommune, jobbet med å utvikle trygge og attraktive omgivelser for medlemmene. Forhåpentligvis vil dette også tiltrekke nye medlemmer.
Ikke nok plass
En annen urban utfordring er plassmangel. Mange nye utøvere må avvises fordi anleggene er overfylte. Idretten må konkurrere med private og offentlige interesser om de få tilgjengelige tomtene. Ofte taper idretten i konkurransen om areal.
Under konferansen ble det diskutert hvordan kommunale planprosesser må tenke mer helhetlig ved omregulering av områder. Det er viktig å ikke bare presse inn så mange nye leiligheter som mulig, men å planlegge for et balansert miljø som inkluderer plass til idrett, fysisk aktivitet og sosiale møteplasser.
Dette krever en bevisst og fremtidsrettet tilnærming for å sikre at nye områder blir gode steder å bo og vokse opp, og ikke bare områder som bygges ut uten tanke på de nødvendige sosiale møteplassene og områder for idrett og fysisk aktivitet.
