Frivilligheten i Norge står sterkt og over 60 prosent av befolkningen mellom 16 og 79 år deltar i frivillig arbeid. Selv om frivilligheten er frivillig og skapt av frivillige, er det mye kommunene kan bistå med som kan bidra til å understøtte aktivitet og senke terskelen for å bli frivillig.
Befolkningen er i stadig endring. Derfor er også frivilligheten i stadig endring. Ved flere anledninger har frivilligheten snudd seg raskt rundt for å avhjelpe storsamfunnet. For eksempel ved flyktningkrisen. At kommunen vet hva frivilligheten gjør og prioriterer, og omvendt, er viktig for et godt samspill mellom kommune og frivillighet.
Hvordan gjøre frivillig arbeid attraktivt igjen
Hvis idretten og andre frivillige organisasjoner skal kunne tiltrekke seg frivillige til å påta seg verv må det oppleves som attraktivt og meningsfullt. Et veldrevet idrettslag med god «standing» i lokalsamfunnet er et godt utgangspunkt. Men, hvordan bygger vi egentlige velorganiserte idrettslag? Idrettslagene må selvsagt selv ta hovedansvaret, men det er også mye kommunen kan bidra med.
Enhver kommune bør ha tydelig prioritering av frivilligheten, med tverrpolitisk enighet. Kommunen bør samarbeide tett med idrettslagene og idrettsrådet samt etablere faste møteplasser, slik at kommunen kan ta del i utviklingen av frivilligheten. Et konkret tiltak er å fullfinansiere idrettsrådene og ha dedikerte ressurser i kommuneadministrasjonen som jobber inn mot frivilligheten.
Kommunen bør også bidra til at ungdom i større grad involveres. Dette kan for eksempel gjøres ved å engasjere ungdom gjennom idrettslagene i ferier, fritidsperioder og konkrete prosjekter. På denne måte kan vi slå to fluer i en smekk ved at ungdom får ansvar og arbeidserfaring samtidig som «dødperioden» spesielt i skoleferiene fylles med aktivitet og meningsfullt innhold.
Hvordan avlaste idrettslagene
De fleste idrettslag ledes og driftes av frivillige krefter som i tillegg sitt engasjement i idretten har hendene fulle med jobb og familieliv. De frivillige har derfor mer enn nok med å få hjulene i idrettslaget til å gå rundt, som i praksis betyr gjennomføring av selve idrettsaktiviteten. Administrativt arbeid, utvikling og søknader til ulike støtteordninger kommer i andre rekke.
Derfor er det viktig at kommunen etablerer ubyråkratiske og tillitsbaserte støtteordninger slik at idrettslaget kan konsentrere seg om det de beste til, nemlig å utvikle bedre idrettsaktiviteter.
For å komme hit må kommunen kjenne idretten, opprette tett og regelmessig dialog med idretten og lytte til våre behov. Så skal vi tilstrebe å gi kommunens barn og unge et så godt idrettstilbud som mulig, ledet av kompetente trenere og ledere som ikke ønsker annet i retur enn et klapp skuldrene og følelsens av å bidra den kanskje viktigste saken av de alle – barn og ungdoms oppvekst.
Hva kan politikerne gjøre
Like mye som idretten trenger politikerne, trenger politikerne idretten. Uten idrettens utrettelige arbeid for å aktivisere barn og unge, og å skape trygge arenaer for fysisk utfoldelse og sosial tilhørighet, hadde en av bærebjelkene som gir barn og unge trygge oppvekstsvilkår blitt borte. Og, uten innsatsen til de frivillige ildsjelene, ville ikke den organiserte grasrotidretten eksistert.
Det er snart kommunevalg. Vi utfordrer derfor alle politiske partier til å synliggjøre hvilken verdi frivilligheten har for kommunen og hva politikerne ønsker å gjøre for at frivilligheten skal fortsette å blomstre og tiltrekke seg flere engasjerte sambygdinger til å påta seg verv. Frivilligheten ønsker å være på lag med politikerne. Men, er politikerne på lag med frivilligheten?