Golfspilleren Andrea Hjellegjerde (t.v.) i aksjon i Deaflympics.
Golfspilleren Andrea Hjellegjerde (t.v.) i aksjon i Deaflympics.

Om paraidrett

I 2017 innførte Norges idrettsforbund (NIF) begrepet paraidrett som en samlebetegnelse for «idrett for mennesker med funksjonsnedsettelser».

Para betyr parallell, og utøves parallelt og likeverdig med annen idrett. Paraidrett er aktiviteten for utøvere med utviklingshemming, bevegelseshemming, synshemming og/ eller hørselshemming. Den individuelle betegnelse på disse er for eksempel «idrett for hørselshemmede» og/eller «døveidrett».

Det er viktig å forstå at paraidrett er en betegnelse som favner et bredt spekter av mennesker innen både barne-, ungdoms- og voksenidrett, samt alt fra bredde- til toppidrett. Det er derfor ikke mulig å definere paraidrett som en enkelt målgruppe som løses etter en mal. Du vil kunne lese mer om tilrettelegging for de ulike målgruppene under fanen treneren.

Norsk idrett har gjennom sine 55 særforbund ansvaret for å organisere idrett for utøvere med funksjonsnedsettelser. I praksis betyr dette at alle som spiller fotball gjør dette gjennom klubber tilknyttet Norges Fotballforbund. Alle som spiller el-innebandy, gjør dette gjennom Norges Bandyforbund osv.

Særforbundene har ansvar for å organisere både bredde- og toppidrett, og toppidretten ivaretas også gjennom Olympiatoppen - som blant annet er ansvarlig for deltakelse i De paralympiske leker.

Det varierer hvor langt særforbundene har kommet i utvikling av sitt tilbud til parautøvere. Noen har et bredt tilbud, mens andre har et begrenset tilbud. Helt sikkert er det imidlertid at mangfoldet av idrettstilbud har økt i løpet av de siste årene, og at særforbundene er positive til inkludering av utøvere i sin idrett.

Les mer om målgruppene: bevegelseshemmede, hørselshemmede, synshemmede og utviklingshemmede.  

Én idrett – like muligheter for alle

Norsk idrett har lansert en ny helhetlig parastrategi.


Her finner du den nye parastrategien.

Paraidrett er en fellesbetegnelse for området og aktiviteten i idretten. 

  • Paraidrett tilsvarer aktivitetsbegrepene barneidrett, ungdomsidrett og voksenidrett
  • Begrepene idrett for bevegelseshemmede, idrett for hørselshemmede, idrett for synshemmede og idrett for utviklingshemmede kan fortsatt brukes
  • Særforbundene bruker om ønskelig, sine egne betegnelser som tidligere

Begrepet «Idrett for mennesker med funksjonsnedsettelse» er langt og nok tungvint å bruke.
I en henvendelse i juni 2016 til særforbund og NIFs fagkonsulentene regionalt, ble det spurt om hvilke begrep som ble foretrukket å bruke. Paraidrett var mest foretrukket.

I tillegg har NIF erfart at «idrett for funksjonshemmede/idrett for mennesker med funksjonsnedsettelser» er negativt ladet ved at begrepet fokuserer på at utøvergruppen er «funksjonshemmede» i stedet for å rette søkelyset mot «idrett».

«Paraidrett» gir en mer positiv assosiasjon til idretten, mestringen og prestasjonene som utøvergruppen viser. I Sverige og Danmark er navnet endret til «parasport». Undersøkelsene i Sverige viste at begrepet hadde en større positiv effekt på den yngre delen av befolkningen enn «handicapidrett». Det kom også frem at begrepet er nytt og ukjent og at det derfor har vært en anledning til å prege forståelsen av begrepet i en mer egnet retning.

Den internasjonale paralympiske komite (IPC) har endret navn på idrettsgrenene i Paralympics ved å legge et «Para» foran navnene. Eksempel Para Ice Hockey, Para Cross Country, osv. Paraidrett stemmer derfor godt overens med den internasjonale betegnelsen «parasports». 

I Norge er det en tradisjon for å bruke ordet idrett, ikke ordet sport. Derfor vil paraidrett være hensiktsmessig.

Para i denne sammenhengen kommer av para som i «parallell» og «ved siden av», som eksempelvis Paralympics er «ved siden av» Olympiske leker. NIF vil at paraidrett skal være et begrep for idrett som utøves parallelt og likeverdig med annen idrett.