Norges idrettsforbund vil takke for tildelingen fra spillemidlene i 2023. Regjeringen har satt av 20 millioner kroner til arbeidet med å få medlemmer og frivillige tilbake til idretten etter pandemien, mens 15 millioner kroner skal bidra til å ivareta Norges idrettsforbund sin kjernevirksomhet.
– Jeg er glad for at regjeringen ønsker å støtte vårt arbeid med å få aktive og frivillige tilbake til idretten. Vi har et mål om å ha like mange aktive og frivillige ved utgangen av 2023 som vi hadde før pandemien. Dette er vår viktigste oppgave i årene som kommer. Både koronapandemien og pris- og kostnadsutviklingen i det norske samfunnet har satt idretten på en alvorlig prøve. Derfor er vi glade for at regjeringen anerkjenner behovet for en forsterket innsats på dette området, sier idrettspresident Berit Kjøll og fortsetter:
– Budsjettrammen til neste år vil samtidig stille tøffe krav til den sentrale idrettsorganisasjonens evne til å fortsette det viktige arbeidet for å sikre leveransene på alle prioriterte områder for norsk idrett. Dette inkluderer støtte til vår kjerneaktivitet og å opprettholde et attraktivt aktivitetstilbud til barn og unge i en krevende tid hvor risikoen for ytterligere frafall øker.
Ikke gjennomslag for toppidrettsløft
Idrettsforbundet ba i spillemiddelsøknaden om et nødvendig løft for norsk toppidrett, men fikk ikke gjennomslag for dette.
– Jeg er overrasket over at regjeringen ikke fant rom for å støtte særforbundenes og Olympiatoppens satsinger på toppidrett, samt behovet for å øke Olympiatoppens utøverstipender som har ligget på samme nivå i tolv år. Rammevilkårene for svært mange utøvere og landslag er krevende, og over halvparten av våre fremste utøvere lever under fattigdomsgrensen. Dersom norsk toppidrett skal opprettholde de fantastiske resultatene, er det viktig at rammebetingelsene styrkes for våre fremste utøvere, sier Kjøll.
Krevende år med tøffe prioriteringer
Pris- og lønnsveksten i Norge er vesentlig høyere enn den kompensasjonen regjeringen har tildelt NIF, idrettskretser og særforbund.
– Dette gjør at 2023 blir et krevende år, også fordi omleggingen av innskuddene til Statens pensjonskasse påfører NIF kostnader langt utover normal pris- og lønnsvekst. Vi må styre etter stramme budsjetter og gjøre knalltøffe prioriteringer for å nå våre mål, avslutter idrettspresidenten.
Regjeringens økte bevilgning på 35 millioner kroner vil fordeles til de ulike organisasjonsleddene i Norges idrettsforbund etter idrettsstyrets behandling av spillemiddeltildelingen til den sentrale idrettsorganisasjonen (Norges idrettsforbund, idrettskretser og særforbund) for 2023.