Utført av Odd Hilt. Monumentet som ble avduket 21. november 1954, har denne inskripsjon: «Til minne om falne idrettskamerater som ga sitt liv for fedrelandet under krigen 1940-1945. - Reist av idretts- og skoleungdom i Trondheim og omegn».
Monumentet er midlertidig plassert ved nordre ende av Elgeseter bru, mellom Prinsens gate og St. Olavs kirke. Det er meningen at det skal få sin endelige plass i kontakt med ett av idrettsanleggene i byen
Kilde:
Monumenter i Trondheim by. Utgitt i 1976. Forfatter er Haakon Odd Christiansen (lektor og mangeårig medlem av Trondheim kommune's skulpturutvalg, representerte Venstre). I forordet skriver han at skriftet først er trykt i Aktietrykkeriet i Trondhjem's serie av kultur-historiske småskrifter.
Jeg kan ikke huske på om jeg var med på noen innsamling til idrettsbautaen. Det er ikke usannsynling. Iallfall deltok skolebarn i folkegaven til Kong Haakon i 1947. Vi ga 1 krone hver slik at «Kongeskipet Norge» kunne kjøpes. Artig å tenke på at jeg har en andel i den båten!
Bekransningen av Idrettsstatuen 17. mai er i regi av Trondheim kommune som en del av kommunens øvrige 17.-maiprogram. Tillitsmannsklubben fikk i 1998 ansvaret for å stille med æresvakt/flaggborg og samarbeide om å få tak i den som skal holde talen for dagen og legge ned kransen.
Hvordan Trondheim og omegn Idrettskrets og senere, Sør-Trøndelag var involvert i arrangementet 17. mai, vet jeg ikke, men av Tillitsmannsklubbens 30-årsberetning kan det tyde på at bekransningen har vært «stusslig».
Sitat: «Fra 1998 har Tillitsmannsklubben hatt ansvaret for seremonien 17. mai ved bautaen. Dette for å skape en mer festlig ramme rundt markeringen».
Når Tillitsmannklubben ble bedt om å være «arrangementsansvarlig», så kan dette ha sammenheng med, fortsatt i følge beretningen, at Tillitsmannsklubben hadde hovedansvaret for en minnehøytidelighet ved statuen 6. mai 1990 (Æresvakt og flaggborg var elever fra Befalsskolen og musikk besørget av Forsvarets musikkorps), og 8. mai 1995 ved markeringen av 50-årsjubileet for frigjøringen. (Julius Paltiel, idrettsleder og konsentrasjonsleirfange, holdt talen).
Når Tillitsmannsklubben ble «koblet inn», så antar jeg at dette skyldes at mange av medlemmene hadde vært kamerater med de idrettsutøverne som ofret livet under krigen.