Leder Inger Lise Brones og organisasjons
Leder Inger Lise Brones og organisasjons

Regjeringen foreslår å redusere viktige spillemidler til anlegg

Troms idrettskrets er alvorlig bekymret hvis spillemidler til anlegg blir ei uforutsigbar ordning for de som bygger anlegg. Konsekvensen vil bli at færre idrettsanlegg realiseres.

Bakgrunn for bekymringen er KUD (Kultur- og likestillingsdepartementet) sitt forslag på å endre spillemiddelordningen. Regjeringens forslag er alvorlig for anleggsutviklingen og vil bidra til bygging av færre anlegg i fremtiden – ikke flere. Forslaget som nå er på høring, gir idretten flere utfordringer og mindre forutsigbarhet i finansiering av anlegg. Blant annet vil spillemidler dekke en mindre andel av de totale byggekostnadene for et idrettsanlegg.

I Troms tar de frivillige idrettslagene et stort samfunnsansvar ved å bygge, eie og drifte egne idrettsanlegg. Uten idrettslagenes engasjement og ansvar for realisering av idrettsanlegg ville idretten i både by og bygder vært langt dårligere stilt for å kunne skape aktivitet i idrettslagene.

Hvis regjeringens forslag blir vedtatt er vi alvorlig bekymret for realiseringen av flere av anleggsutbygginger som under planlegging i vår idrett.

Et eksempel er Storhall for fotball i Tromsø. Dette anlegget er under planlegging i regi av Troms fotballkrets, TUIL og TIL. Det er et stort behov for en fullverdig innendørsarena for fotball i den største byen i nord som har over 5000 fotballspillere.

Ett av forslagene regjeringen har lagt frem er å fjerne pressområdetillegget på 15% som Tromsø er berettiget i dagens ordning. For en Storhall i Tromsø kan dette bety over 1 millioner kroner mindre i spillemidler.

En fotballhall har i dag en fast tilskuddssats i regelverket. Denne er ikke endret på mange år. Samtidig har kostnadsnivået for å bygge hallen økt med rundt 30% siden 2018. Det vil si at summen man får i spillemidler er den samme, men anlegget er dyrere å bygge – dermed må utbygger av fotballhallen skaffe mer penger selv for å dekke investeringskostnadene.

I norsk idrett har vi lenge spilt inn at vi ønsker ekstra spillemidler til kostnadskrevende anlegg som idretten prioriterer fordi det er ekstra behov for disse (tidligere såkalte programsatsingsmidler). Ekstra programsatsingsmidler har tidligere vært med å finansiere både Tromsøbadet, Tromsø ishall og rulleskiløypa på Kvaløya. Storhall for fotball i Tromsø er ett av anleggene Norges idrettsforbund har prioritert at det er stort behov for. KUD har ikke tatt høyde for å innføre programsatsingsmidler i høringsforslaget. Dermed kan mange potensielle millioner glippe for Storhallen.

Troms idrettskrets mener at politikere må slutte å se på investeringer i idrettsanlegg som en utgift. Det er en lønnsom investering i vår felles framtid. Vista Analyse har beregnet at for hver krone som investeres i en bred anleggsportefølje, får samfunnet tre kroner tilbake i form av bedret folkehelse og ikke minst økt arbeidsdeltakelse. Det er derfor viktig å styrke spillemiddelordningen for finansiering av idrettsanlegg, og ikke svekke den slik vi mener KUDs forslag legger opp til.

Troms idrettskrets har i lag med Norges idrettsforbund, alle 55 særforbund og 10 idrettskretser signert et felles høringssvar til KUDs forslag på endringer i spillemidler der vi ber om følgende:

Idretten ber om et samarbeid med staten og alle politiske partier om følgende ni punkter:

  1. Å begrense retten til å søke om spillemidler vil være ødeleggende for norsk idrett. Alle som leverer en godkjent spillemiddelsøknad for bygging av idrettsanlegg, må få tildelt midler
  2. Spillemidlene må utbetales raskere slik at idrettslagene slipper høye mellomfinansieringskostnader.
  3. Merverdikompensasjonsordningen for idrettsanlegg må regelstyres for å sikre forutsigbarhet. Alle idrettslag har siden 2013 fått kompensert merverdiavgiften for bygging av idrettsanlegg fullt ut.
  4. De statlige tilskuddssatsene må økes. Tilskuddssatsene bør økes til minimum 25 prosent av normal anleggskostnad for de forskjellige anleggstypene. I dag er det gjennomsnittlige statlige bidraget 17-18 prosent. For de største anleggene dekker tilskuddene kun ti prosent av kostnadene. Med dagens søknadsmasse kan dette gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer.
  5. Innenfor spillemiddelordningen må det etableres et program på nasjonalt nivå som gir ekstra tilskudd til noen utvalgte anleggstyper og anlegg. Viktige anlegg i alle fylker skal tilgodeses.
  6. Spillemiddeltilskuddene til pressområder, til kommuner med store levekårsutfordringer og til store interkommunale anlegg må styrkes.
  7. Spillemiddelordningen bør stimulere til samarbeid med private aktører.
  8. Det må være enkelt å søke om spillemidler og ordningen må være lik i hele landet.
  9. Idretten ønsker å bidra til det grønne skiftet. Idrettens miljøutfordringer må løses via tilskudd fra statens etablerte virkemiddelapparat for slike utfordringer og ikke via spillemidlene. Store ekstraordinære miljøutfordringer som utfasing og utskifting av kunstgressbaner med gummigranulat og fjerning av blyforurensing fra skytebaner må løses gjennom egne bevilgninger fra statsbudsjettet.