Det har vært en del snakk om verdier i dag, blant annet knyttet til OL-deltakelse, men også i debatten om langtidsplanen.
Sebastian Henriksen hadde en god orientering om langtidsplanen og kom inn på dette med verdier og sammenhengen med endringer i NIFs lover paragraf 1.2, forslag 17.2. Kåre Sæter var innom dette i sitt innlegg.
Oslo Idrettskrets har naturligvis ikke noe i mot ordene «Fellesskap, ærlighet og mestring». Det er fine ord, som er nærmere forklart i den nye langtidsplanen.
Vi mener forslaget om å ta verdiene ut av NIFs lover og justere formålsparagrafen ikke er et godt forslag. Vi ser ikke noen god grunn til å gjøre det idrettsstyret her foreslår. Forslaget innebærer å fjerne idrettens verdier fra lovverket. Dette er verdier som har vært et fundament for idrettsbevegelsen i en mannsalder.
Disse verdiene er en del av vår felles formålsparagraf. En formålsparagraf som definerer hvem vi i norsk idrett er, og sier noe om hva norsk idrett, våre lag, klubber, står for.
I en tid der idrettens verdier settes mer på prøve enn noen gang, og der vi hører snakk om verdibasert ledelse, så ønsker altså idrettstyret å fjerne dem.
Idrettstyret forslår altså at følgende flotte setning tas ut av formålsparagrafen:
«Organisasjonens arbeid skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge opp om grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet.»
Idrettsstyret foreslår at idrettens verdier heretter skal vedtas i langtidsplan, og at loven skal henvise til disse. Det synes vi ikke er bra nok, vi trenger ikke denne endringen i NIFs lov.
Verdiene er organisasjonens ryggrad og bør selvsagt fremgå av loven. Ikke i et midlertidig dokument som få kjenner til. Verdiene skal tross alt ligge til grunn for ll virksomhet i alle organisasjonsledd under NIF. Og de må derfor være så kjent som mulig.
Det er uklokt å vanne ut NIFs lov som «bibelen» for hva som gjelder absolutt alle i norsk idrett. For det er ulike oppfatninger om hva NIFs langtidsplan egentlig er. Hvem føler eierskap og har ansvar for oppfølging? Jeg mener det er et styringsdokument og mandat for Idrettsstyret, og de organisasjonsledd som eventuelt eksplisitt gis ansvar og oppgaver.
Tidligere har heller aldri langtidsplanen blitt kommunisert til organisasjonen. Det er kun Idrettsstyret som skal rapportere til Idrettstinget om hva de har gjort med denne planen vi nå diskuterer.
Verdier er i mine øyne noe som skal ligge fast som en grunnmur for organisasjonen. Endring av norsk idretts verdier er svært inngripende for organisasjonens samhold og troverdighet, og bør ikke være noe som skal behandles annet hvert år på idrettsting.
Ja, kanskje er det sånn at vi i dag trenger tydelige verdier for norsk idrett enn noen gang. La meg neve noen trekk i samfunnsutviklingen som tyder på nettopp det:
- Kommersialiseringen av fritidsfeltet møter vi hver dag, noe som også er med på å sette vårt demokratiske fundament på prøve. Kommersielle tilbydere finner sitt marked hos ambisiøse foreldre og idrettsledere. Sosiale entreprenører tar plass der idrettslagene svikter.
- Dagens frivillighetsmodell er under sterkt press. Foreldrene blir overflødige i en profesjonalisert idrett. Noen idrettslag velger bort foreldreressursen til fordel for betalt arbeidskraft. I områder med lavt sosioøkonomisk nivå uteblir foreldrene – de har heller ikke råd til å betale kontingenter og tilbudet forvitrer. Økt tildestedeværelse av idrettslag som opptrer som en forretning – medlemmene oppfatter seg mer som kunder enn medlemmer. Driver klubben en forening eller forretning?
Vi trenger noe å beholde noe tydelig verdier. Som forteller hvem vi er og hva vi står for.
Og vi sier det godt som gjør i dag: «Organisasjonens arbeid skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge opp om grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet.»
Så la oss beholde dette!