Bygge anlegg?

1. Hva er behovet?

Det første dere må starte med er å klargjøre hvilket behov som skal dekkes. Anlegget bør ha en klar målgruppe og dere bør så langt som mulig klare å synliggjøre hvem denne målgruppen er. Er det barn fra den lokale skolekretsen som skal bruke anlegget eller er det hovedsaklig voksne fra hele byen? I tillegg bør dere kunne vise til at det eksisterer et reelt behov. Det vil være lettere å forsvare bygging av et anlegg til 200 utøvere som allerede driver med en aktivitet, enn at "det helt sikkert vil komme mange bare vi bygger dette anlegget".

Når behovet er dokumentert, bør man ta en kort runde på hvordan anlegget skal se ut og hvordan dette passer med det reelle behovet. Det er ikke nødvendig med en lang utredning, men det er alltid lurt å ha tenkt igjennom dette. I de fleste tilfeller har man en klar idé om hvordan anlegget skal se ut.

Noe av det viktigste på dette punktet er uansett å kunne dokumentere behovet så objektivt som mulig. Finn og benytt relevant statistikk, og utarbeid en kort besrivelse av nå-stituasjonen. Da er det lettere å forklare for utenforstående hvem dere ønsker at anlegget skal bygges for.

2. Tre viktige faktorer

Har dere kommet dit at behovet er kartlagt og det er klart hva som skal bygges, er det tre faktorer som er viktige å få avklart: tomt, finansiering og drift. Disse tre faktorene henger sammen, så det er ikke nødvendigvis helt åpenbart at man skal begynne med det ene før de to andre. Dette er heller ingen lineær prosess og det er trolig lurt å jobbe med disse punktene parallelt.

Tomt

I et by hvor det stadig blir trangere om plassen, er spørsmål knyttet til idrettsanleggets tomt stadig viktigere. De formelle forholdene som må avklares er eierskap og reguleringsbestemmelser, men det er også viktig at tomten faktisk er egnet til det den skal brukes til.

Et godt sted å starte er derfor å finne ut om tomten er godt egnet til idrett. I de fleste tilfeller høres dette selvsalgt ut, men det kan være lurt å gå noen runder på om den tenkte tomta er stor nok, om det er sanynlig at grunnforholdene er gode nok osv.

Kartlegging av eierskapet til den ønskede tomta er et godt neste steg. Idrettsanlegg i Oslo, og spesielt kommunale idrettsanlegg, har tradisjonelt sett blitt bygget på kommunale tomter. Når det blir stadig trangere om plassen i byen betyr det samtidig at det finnes færre kommunale tomter som det kan bygges nye anlegg på. I tilegg vet vi at det å kjøpe ut private aktører kan bety en betydelig kostnad.

Skulle dere ha lokalisert en egnet tomt hvor eierskapet er avklart, er det siste steget i denne prosessen å sikre riktig regulering av tomten. Her må man være forberedt på at en reguleringsprosess tar tid og at andre aktører (naboer, verneinteresser osv) kan ha motstridende interesser. Dette gjelder spesielt i de tilfeller hvor det skal bygges større bygg eller andre større anlegg. I kommunale prosesser vil kommunen selv ta seg av dette arbeidet, men bygger dere i privat regi er det anbefalt å ta kontakt med Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune så tidlig som mulig i prosessen.

Finansiering

I tillegg til avklaring av tomteforhold er det også nødvendig å ha en plan for hvordan byggingen av anlegget skal finansieres. Når det gjelder kommunale anlegg står kommunen for hele eller deler av kostnaden for å bygge anlegget. De vil også sørge for at det blir søkt om spillemidler til anlegget hvis dette er aktuelt.

I private anlegg kan bidrag fra idrettslagets medlemmer, dugnadsinnsats, banklån, kommunalt bidrag, spillemidler og/eller mva-kompensasjon være utlike kilder til finansieringen. Skal dere søke om spillemilder til anlegget må alle finansieringskilder kunne dokumenteres. Mer om dette i Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet som kan lastes ned fra Kulturdepartementet sine nettsider.

Drift

Dere er ikke helt ferdig når alle forhold knyttet til tomt og finansiering er på plass. For anlegget skal ikke bare opp og gå, men man må også ha en god plan for hvordan anlegget skal kunne driftes i årene etter at det står ferdig bygget.

Valg av driftsmodell henger gjerne tett sammen med valg av finansiering. I et kommunalt anlegg vil kommunen også ta på seg ansvaret med å passe på vedlikehold og større driftsoppgaver, mens idretten veldig ofte har en eller annen form for driftsavtale. Dette innebærer at en klubb får ansvar for daglig tilsyn og enklere driftsoppgaver.

Er anlegget privat så er dere som eier ansvarlig for drift og økonomi i anlegget. Det betyr at man selv må finne gode og stabilde inntektskilder som dekker opp for alle de kostnadene man har for å holde anlegget åpent. Vanlige inntektskilder er egenbetaling fra idrettslagets medlemmer, utleie til andre eller i enkelte tilfeller et kommunalt driftbidrag.

Husk at inntektene ikke bare skal få driften til å gå i null de første årene. Det er også nødvendig å høyde for større vedlikeholdsutgifter som kommer etterhvert som anlegget har vært driftet noen år.

3. Privat eller kommunalt?

Et viktig strategisk valg er om anlegget skal realiseres i privat regi eller om det er ønskelig at anlegget bygges av kommunen. Begge løsninger har sine fordeler og sine ulemper.

Private anlegg
Den største fordelen med å bygge et idrettsanlegg i privat regi er friheten dette gir. Man vil ha stor frihet til å utforme anlegget etter egne ønsker og behov, og man står fritt til å fordele brukstiden på anlegget som man selv vil. Den daglige driften er heller ikke avhengig av andre aktører – man kan gjøre mindre endringer på anlegget selv og man kan gjøre mindre utbedringer uten å blande inn andre. Dessuten vil man kunne styre alle kommersielle rettigheter i anlegget selv, noe som kan gi gode inntjeningsmuligheter.

Ulempen er helt klart det økonomiske aspektet. Både bygging og drift må man sørge for selv. Det vil si at idrettslaget kan bli nødt eksponere seg for en relativt stor økonomisk risiko som i verste fall kan velte hele idrettslaget. Enkelte opplever at økonomien blir en belastning i den forstand at tid og ressurser man gjerne kunne tenke seg å bruke på aktivitet går med på å holde liv i anlegget.

Offentlige anlegg
Fordelen med å ha tilhørighet til et kommunalt anlegg er først og fremst minimering av den økonomiske belastningen og risikoen som kreves for å realisere anlegget.

Ulempen er at man må regne med at den som har bygget anlegget «for dere» også ønsker å legge visse rammer for bruken av anlegget. Vanlige premisser fra kommunens side kan være at barn og unge skal prioriteres, at frivillighet skal prioriteres, at ingen skal kunne bruke anleggene til egen vinning og at det eksisterer en forventning om at anleggene utnyttes maksimalt før det er «behov for mer».

Andre ulemper er at det er mange interesser som ønsker hjelp til å realisere sine ideer, noe som igjen fører til at det kan ta tid før nettopp deres prosjekt står på toppen av prioriteringslista. Og når anlegget først står der kan det være at anlegget må deles med andre gode og likeverdige tilbud.

4. Politisk påvirkning

Tiden har kommet for å la verden vite om den gode ideen. Det viktigste å være godt forberedt og la flest mulig vite om prosjektet. Er det gjort et godt og gjennomtenkt arbeid på punktene 1. til 3. er dere godt på vei. Man trenger likevel ikke overdrive. Hvis anlegget ønskes bygd i kommunal regi skal det likevel innom en relativ grundig utredningsfase, så ingen grunn til å bruke masse penger på et stort forprosjekt med fiks ferdige arkitekttegninger.

Viktige aktører som bør vite om prosjektet er:

• Bydelen
• Oslo kommune - Bymiljøetaten
• Det lokale ISU (Idrettens Samarbeidsutvalg)
• De(n) særidretten(e) som anlegget skal brukes til
• Oslo Idrettskrets

Hvordan Oslo kommune jobber med sin politikk innen idrettsfeltet finnes det mer informasjon om her. Tilsvarende finner dere mer informasjon om hvordan Oslo Idrettskrets jobber med sine anleggsprioriteringer her.

5. Ha tålmodighet

I byen er det mange engasjerte mennesker med gode prosjekter som fortjener oppmerksomhet. Kanskje er det ikke deres tur første året, men erfaring viser at tålmodighet lønner seg i lengden.