Av 225.000 ungdommer i alderen 13-18 år svarer hele 93 prosent at de har deltatt i organisert idrett i løpet av livet. At idrett også utgjør en vesentlig del av ungdommers liv er det liten tvil om. Hele 75 prosent svarer at de også har vært med i idrettslag i løpet av ungdomstiden. Det betyr i praksis at i en skoleklasse med 30 elever har 23 vært innom ungdomsidretten! Ingen andre organiserte fritidsaktiviteter rekrutterer en så stor del av ungdomsbefolkningen.
- Det er meget gledelige at den organiserte idretten utgjør en såpass vesentlig del av ungdommers liv, og bidrar til en aktiv ungdomsbefolkning og god livskvalitet. Men disse gode tallene er ikke en hvilepute for oss i idretten. Vi ser at vi fortsatt har en vei å gå før vi får ned frafallet, og vi må fortsatt jobbe for å senke kostnadene for deltagelse i barne- og ungdomsidretten, sier generalsekretær Karen Kvalevåg i Norges idrettsforbund.
60 prosent slutter før 17-18-årsalderen
For Ungdata-undersøkelsen viser samtidig at nærmere seks av ti ungdommer slutter med idrett før de kommer til 17-18-årsalderen.
- Det er viktig å la ungdom være med å bestemme, påvirke og utforme sin egen idrettshverdag. Det er ikke alle som synes at konkurranser er det mest interessante med å være med i et idrettslag. Derfor er det viktig at styrene i idrettslagene involverer de unge, og ikke minst spør ungdommene om hva de ønsker å holde på med – og lar de være med å utforme aktivitetstilbudet. Ungdommer som selv ikke ønsker å være aktive kan kanskje få roller som trenere, dommere, styremedlemmer eller andre oppgaver tilknyttet ulike arrangement. Vi må bli enda flinkere til å tilrettelegge for en livslang rolle i norsk idrett, sier rådgiver for breddeidrett i Norges idrettsforbund, Linda Jacobsen.
Sosiale skjevheter en vesentlig faktor
Undersøkelsen viser også at det er ungdommer fra lavere sosiale lag som faller av først. NOVA-forsker Anders Bakken knytter frafallet blant annet mot sosiale skjevheter i samfunnet.
- Barn og ungdommer som vokser opp i høyere samfunnslag blir værende lengre i idretten enn unge fra lavere sosiale lag. Et annet problem er at mange av de som slutter i ungdomsidretten slutter helt med å trene, eller nedjusterer aktivitetsnivået såpass mye at det påvirker helsen negativt, sier Bakken til Velferdsforskningsinstituttet NOVA.
Bakken peker på at frafallet fordeler seg jevnt utover ungdomstiden og at det er fem ganger større sjanse for at unge fra lavere sosiale lag aldri har vært med i organisert idrett sammenliknet med de fra høyere sosiale lag. Og blant de som har vært med i barne- og ungdomsidrett, er det langt større sjanse for å slutte dersom foreldrene har lav sosioøkonomisk status.
– Det er ikke ett bestemt tidspunkt i ungdomsårene der frafallet fra organisert idrett er spesielt stort, frafallet er jevnt økende utover i ungdomstiden fram til 16–17 års alderen. Men en del slutter i overgangen fra barne- til ungdomsidretten, og 17 prosent slutter før de begynner på ungdomsskolen.
Linda Jacobsen sier Norges idrettsforbund tar rapporten på alvor og at norsk idrett sammen jobber med å redusere frafallet i barne- og ungdomsidretten. Sammen med alle særforbund jobber Idrettsforbundet med å redusere kostnadene for deltagelse i norsk idrett.
- Målet er at alle særforbund kartlegger kostnadsnivået i sin idrett for å systematisk jobbe med å redusere treningsavgifter, reisekostnader og krav til idrettsutstyr.