Takk til regjeringen for at dere setter søkelyset på idrett, på anlegg, og på anleggsbygging. Jeg kan fortelle at det ble jubelstemning hos oss når regjeringserklæringen kom og vi fant de to første punktene under overskriften Idrett og friluftsliv for alle, hvor det står at:
Regjeringa vil:
- Ruste opp og byggje fleire idrettsanlegg og lage ein nasjonal plan for idrettsanlegg saman med idrettsbevegelsen.
- Gjere momskompensasjon for idrettsanlegg regelstyrt.
Å gjøre momskompensasjonsordningen regelstyrt er viktig for alle idrettslagene som bygger anlegg. Det gir økt forutsigbarhet, og er noe vi har jobbet for lenge. Så her venter vi i spenning på kommende statsbudsjett.
Det beste er kanskje likevel at regjeringen vil satse på å ruste opp og bygge flere idrettsanlegg og ikke minst er vi glade for at vi sammen skal lage en nasjonal plan for idrettsanlegg. Vi i idretten er godt i gang med å lage en plan over det vi har kalt «strategisk viktige anlegg for særforbund og idrettskretser». Denne planen vil vi spille inn som et viktig bidrag til den felles nasjonale planen som vi nå starter arbeidet med å lage.
Vi er invitert hit til et innspillmøte først og fremst om spillemiddelordningen, og vi har, gjennom vår strategiplan Idretten vil som ble vedtatt på idrettstinget i 2019 og Idretten skal – flere og bedre anlegg som ble vedtatt etter en omfattende høringsrunde, en anleggspolitikk som sier noe om hvor vi vil, hvordan vi skal komme dit og hva vi trenger hjelp til. Herunder hva vi vil videreføre og styrke innenfor spillemiddelordningen og hva vi mener bør endres for at vi skal nå våre tre enkle, men viktige anleggsmål, som er:
- Idretten vil at det skal bygges anlegg slik at all ønsket aktivitet kan gjennomføres.
- Idretten vil at idrettslagenes kostnader ved bruk av idrettsanlegg skal reduseres.
- Idretten vil ta et miljøansvar i planlegging, bygging og drift av idrettsanlegg.
Det ligger god klima- og miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft i disse målene. Dette er idrettens felles mål, mål som alle vi som er samlet her og idrettskretsene som dere skal møte senere, har vært med og diskutert og vedtatt, og som vi står samlet bak, men jeg tror også det kunne vært statens mål.
Idretten vil og Idretten skal skal dere selvfølgelig få med dere her og jeg vet dere allerede har dem, men det er ikke tid innenfor de fem minuttene jeg kan snakke til å presentere dem. Vi spilte også inn en del viktige punkter i januar 2020 til den varslede idrettsmeldingen som ikke ble noe av. Jeg tror dere har god oversikt over våre mål og strategier, og over våre ønsker om hvordan dere kan bidra.
Vi er i gang med å utvikle ny politikk på områder vi ikke har dekket i dag. Jeg kan love, at vi skal komme med et godt og fyldig innspill på disse områdene i løpet av høsten.
Siden Idretten vil, Idretten skal og innspillet til idrettsmeldingen ble vedtatt, har det skjedd flere ting. Vi har vedtatt en paraidrettsstrategi, og
vi er i ferd med å utvikle en bærekraftstrategi.
Vi har også vært gjennom en pandemi og vi har en krig i Europa som blant annet har bidratt til økte kostnader ved bygging og drift av anlegg. Disse fire punktene vil påvirke våre innspill.
Dere har bedt om innspill på tre spesifikke områder i dag. To av de svarer vi godt ut gjennom Idretten vil og Idretten skal, når det gjelder hva som er gode behovsvurderinger så vil jeg svare på denne måten. For oss er det viktigst å få bort ventelistene. Det er fremdeles noen idrettslag som må si nei til barn som ønsker å delta. Slik burde vi ikke ha det i ett av verdens rikeste land.
Det er nå over ti år siden gjeldende idrettsmelding ble lansert. Vi ønsker at det i det arbeidet som nå starter opp, skal være rom for å diskutere også andre spørsmål enn endringer i spillemiddelregelverket.
Vista-Analyse har dokumentert det vi lenge har trodd eller visst – at det er god samfunnsøkonomi i å investere i en bred anleggsportefølje som inneholder idrettsanlegg, anlegg hvor egenorganisert aktivitet dominerer og ikke minst må anleggene være tilrettelagt for paraidretten. Samfunnet får tre milliarder kroner tilbake i form av bedret helse og økt deltakelse i arbeidslivet, for hver milliard som investeres. Dette er viktige tall å merke seg. Vi vet også at «fattige» kommuner, naturlig nok, investerer mindre i anlegg enn «rike» kommuner, og at barn og ungdom som deltar i idrett, i gjennomsnitt oppnår «gode» resultater på skolen.
Vi ønsker derfor også å diskutere bruk av andre statlige virkemidler enn spillemidlene, samarbeid mellom flere departement og hvordan kommunene, som vi ofte sier er idrettens beste venn, kan stimuleres til å ta et enda større ansvar for tilrettelegging for idrett og fysisk aktivitet slik at flere anlegg bygges, flere blir med i idretten og Norge blir et enda bedre land å bo i.
