Tilbakemeldingen under er knyttet opp mot de punktene som er lagt frem i høringsbrevet.
Sammenheng mellom overordnet mål og underliggende strategier og tiltak
Målet med planen som er beskrevet i høringsbrevet er å få et ansiktsløft for store og kostnadskrevende anlegg, anlegg for nye og små idretter, og å oppnå en større innflytelse over anleggsutviklingen i Norge ved å utvikle en sterk anleggsfaglig kompetanse og strategier og planer i hele organisasjonen. Målene her er satt veldig vide og runde i formuleringen. Det betyr at det vil være vanskelig å måle effekten og måloppnåelse. Det samme gjelder strategiene som er lagt inn; å være en pådriver er lite målbart. I forhold til punktene i tiltakene er det viktig å ansvarliggjøre de forskjellige organisasjonsleddene. I punkt 1.2 og 1.3 må det legges inn hvem som er ansvarlige, det samme gjelder alle punktene på område 2. Uten ansvarliggjøring vil arbeidet bli fragmentert og ikke utført.
Hovedutfordringen innenfor dette området er at det som er lagt inn her ikke henger sammen med det som er lagt frem i høringsdokumentet for moderniseringsprosjektet. Skal idrettsrådene få det ansvaret som det er lagt opp til her, samtidig som de blir gjort om til regionidrettsråd med ansvar for flere kommuner, vil det være en alt for stor oppgave for tillitsvalgte å skulle gjennomføre behovsanalyser for anlegg.
Utvidelsen av anleggspolitisk program, herunder størrelse, tidslengde og konkret innhold
Det er skissert at anleggspolitisk program skal gå til 2024 og at det låses 2 mrd kroner opp mot dette i 6 år. Idretten i Møre og Romsdal er skeptisk i forhold til å låse så mye penger over så lang tid. Dette vil kunne ha negativ konsekvens for de idrettene og anleggene som ikke ligger inne der. Dersom denne store summen med midler medfører økt etterslep på den summen med spillemidler som fordeles til de andre anleggene, vil det bli en dobbel negativ konsekvens for de som ikke er inne på anleggspolitisk program.
Det er også lagt inn et nytt Toppidrettssenter i dette programmet. Man vet ikke hva kostnadene på det vil bli fordelt over disse 6 årene. Ved en stor kostnad på dette senteret, vil det ha en negativ konsekvens på de andre idrettene og anleggene som ligger i anleggspolitisk plan.
Forslagene til nye spillemiddelsatser
En økning av spillemiddelandelen i finansieringen ved anleggsbygging vil være positivt. Det er imidlertid vanskelig å si noe om konsekvensene av dette. Vi mener derfor at det må utredes før man jobber mer mot et slikt forslag, slik at man ikke øker etterslepet gjennom en slik endring.
Satsningen på store og kostnadskrevende anlegg
Utvikling av anlegg må komme av et beskrevet behov. Dette vil variere fra sted til sted og ut i fra tallet på potensielle brukere. Målet med anleggsutvikling er å skape aktivitet. En satsing på store kostnadskrevende anlegg vil være negativt for anleggsutviklingen i Møre og Romsdal, selv om det kan være positivt i de største byene. En slik satsing bør defineres bedre enn å kalle det store kostnadskrevende anlegg. Det må defineres hva som ligger i dette begrepet. Det bør ligg spesifikke anlegg her, og de anleggene bør komme ut i fra et beskrevet behov i særidrettene.
Når det gjelder store anlegg av nasjonal betydning så er det viktig at det skjer en prioritering fra særforbundene hvor mange arenaer de ønsker. Dette for å unngå at det blir for mange store mesterskapsarenaer som ikke blir brukt.
Forslaget til finansiering av Nasjonalt toppidrettssenter
En finansiering av et nasjonalt toppidrettssenter bør i hovedsak skje over statsbudsjettet og annen ekstern finansiering. Selv om anlegget vil være åpent også for breddeidretten, vil det primært være et anlegg for toppidretten. Det er viktig at utforming og innhold blir til etter et behov fra de idrettene som skal bruke det. Å legge det inn som eget tiltak mener vi er feil, det bør ligge inne under punkt 1.6, der denne typen anlegg er beskrevet.
De konkrete forslagene til tilskudd over statsbudsjettet
Å legge svømmeanleggene inn på statsbudsjettet, kan være en utfordring. Dette kan være negativt for svømmeklubbene og andre vannidretter sin tilgang til anleggene som i dag blir regulert gjennom spillemiddelregelverket. Det er viktig å ansvarliggjøre de departementene som har aktiviteter lokalt i anleggene, dvs Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Skal svømmeanleggene inn på statsbudsjettet må det følge et regelverk som gjør at idretten fortsatt får samme tilgang til anleggene. Om dette ikke blir tilfelle ser man at mange av svømmeanleggene som er bygd inneholder flere spillemiddelobjekter. Man kan se for seg at anleggsenheter som opplæringsbasseng og terapibad, blir tatt ut av spillemiddelordningen. Anleggsenheter for svømming (25 meters basseng og lengre) og stupeanlegg, som oppfyller krav for konkurransestup, fortsatt blir liggende inne som en del av spillemiddelordningen.
Konklusjon:
Møre og Romsdal mener det er positivt at det blir en satsing på anlegg og anleggsutvikling med en klar ansvarsfordeling i idrettsorganisasjonen.
Målene må være klarere og mer målbare. På tiltaksnivå må ansvaret plasseres på hvert punkt.
Høringsutkastet må gjennomgås bedre, og konsekvenser for foreslåtte endringer må foreligge før det vedtas.
Det er viktig at også anleggspolitikken er knyttet opp mot det horisontale prinsippet: Sentrale ledd (NIF og særforbund) inn mot stat, regionale ledd (idrettskrets og særkretser/regioner) inn mot fylker og idrettsråd inn mot kommuner.
Anleggspolitikken må henge sammen med moderniseringsprosjektet.
Med vennlig hilsen
Møre og Romsdal idrettskrets
Kåre Sæter Bente Grudt Siri Ask Fredriksen
Styreleder Leder anleggsrådet Plan- og utviklingsleder