Nøyaktig når den organiserte idretten i Norge har sitt opphav er ikke lett å tidfeste. De første skytterlagene var i gang allerede på 1800-tallet. Senere i århundret kom turnforeningene til, og utover på 1900-tallet kom organiseringen av de forskjellige idrettene skikkelig i gang. På et skyttermøte sommeren 1860 ble tanken om en fellesorganisasjon for idrett tatt opp. I 1861 ble så "Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug" stiftet. Dette var starten på Norges Idrettsforbund som nå har eksistert i over 150 år.
Stortinget besluttet den 10. august 1918 følgende: "Indstilling fra Idrettskommissjonen av 1918 lægges til grund for landets idrettsorganisasjon".
Som følge av dette ble det sammenkalt til "konstituerende idrettsmøte for Møre fylke" i Molde den 26.april 1919. På møtet som ble avholdt i det såkalte "jurylokalet" under ledelse av advokat Nils Herzberg møtte 53 representanter fra 38 lag. Navnet på idrettskretsen ble besluttet til "Møre idrettssamlag" og Klaus Andersen fra Molde Turnforening ble valgt til første formann. Navnet ble forøvrig endret til "Møre Distriktslag for Idrett" allerede senere samme år. I begynnelsen var det arbeidet med organisering og innmelding av foreninger og lag som tok mye tid.
Et spesielt problem var motsetningen mellom by og landsbygd. Bygdene mente, sansynligvis med rette, at byene var overrepresentert på tinget. Dette kom av at idretten i byene var organisert i mindre enheter, alt etter hva slags idrett som ble drevet, mens man på bygdene hadde idrettslag som omfattet alle grener. Senere ble representantenes stemmer knyttet opp til antall medlemmer i laget, slik at dette spesielle problemet forsvant.
Lovene som ble vedtatt på Idrettstinget 24. juni 1919 delte landet opp i 21 distriktslag, ett for hvert fylke og for byene Kristiania, Bergen og Trondheim. Dermed fikk vi en topporganisasjon for idrett i hvert fylke. Dette var nytt, tidligere hadde man hatt noen få særkretser, men de dekket som oftest et større geografisk område.
I 1920 hadde kretsen 4 000 medlemmer fordelt på 75 lag, men allerede året etter hadde dette steget til drøyt 6 000 medemmer og 92 lag. Medlemstallet holdt seg deretter stabilt frem til krigen, mens tallet på tilsluttende lag i samme periode ble nesten fordoblet. Ant. særkretser var stabil, økingen av sæidretter kom senere.
Det er verdt å merke seg at fogderiproblematikken var tilstede allerede på tinget i 1920, da skisporten gjorde det klart at den ikke mente det var hensiktsmessig å ha kun ett krettslag i fylket. Det var definitivt ikke siste gangen denne problmematikken dukket opp, og dette førte til slutt til deling i tre kretser i 1945.
Parallelt med den organiserte idretten under det som senere skulle bli Norges Idrettsforbund vokste også den såkalte arbeideridretten, etterhvert organisert i Arbeidernes Idrettsforbund. Forholdet både lokalt og nasjonalt mellom disse forbundene var til tider bittert, og selv om arbeideridretten i Møre og Romsdal fikk lite fotfeste sammenlignet med resten av landet, steg medlemstallet i idrettskretsen fra ca. 6 000 til over 10 000 etter sammenslåingen i 1940.
Under krigen lå den organiserte idretten nede i vårt fylke, som i resten av landet (les om idrettsfronten her), og da freden kom i 1945 ble Møre Distrikstlag for Idrett oppløst. Distriktslaget ble ertsattet av Nordmøre-, Romsdal- og Sunnmøre idrettskretser. Møre og Romsdal var et av de få fylkene i landet der idrettskretsene ikke fulgte fylkesgrensene. Det første året etter krigen ser vi en voldsom interesse for idrett i fylket. I 1940 hadde Distriktslaget tilsammen vel 10 000 medlemmer. I 1946 hadde de tre fogderiene tilsammen 20 000 medlemmer og 224 lag!
Etter et visst "påtrykk" fra fylkesmann Erling Sandane ble sammenslåingstanken gjenopptatt. Den 14. juni 1970 ble det avholdt et sammenslåingsmøte, hvor Hans Jacob Vestad ble valgt til formann i Møre og Romsdal Idrettskrets. Fylket ble atter samlet til et idrettsrike. Ved idrettskretsens 75 års jubileum hadde idrettskretsen 73 190 medlemnmer fordelt på 463 lag. I tillegg kom ca. 250 bedriftsidrettlag med mer enn 10 000 medlemmer. Nå når idrettskretsen fyller 100 år viser de siste registreringene (31.12.2017) at idrettskretsen har 93 133 medlemsskap fordelt på 471 klubber i tillegg kommer bedriftsidretten.