Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery engasjerer seg i idrettens arbeid og utfordringer i dette intervjuet med Innlandet idrettskrets. Foto: Ilja C. Hendel/KUD
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery engasjerer seg i idrettens arbeid og utfordringer i dette intervjuet med Innlandet idrettskrets. Foto: Ilja C. Hendel/KUD

Kulturministeren med klar melding til idretten: - Et demokratisk problem

I et stort intervju med Innlandet idrettskrets er kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery tydelig på at hun ikke synes kjønnsfordelingen er god nok i idrettens lederverv. Nå utfordrer hun idretten og tar et oppgjør med det hun mener er misoppfatninger som forhindrer kampen for kjønnsbalanse og likestilling.

8. mars er datoen. Vi har kommet til den internasjonale kvinnedagen – en særdeles viktig dag med stor symboleffekt for kvinners kampsaker og rettigheter.

Over lengre tid har Norges idrettsforbund arbeidet for å forbedre kjønnsbalansen i norsk idrett. Det siste halvåret har Innlandet idrettskrets publisert en artikkelserie hvor en rekke sentrale aktører har delt sine erfaringer og refleksjoner rundt utfordringen, og viktige forskningsfunn har blitt belyst om hvorfor norsk idrett trenger flere kvinnelige ledere. 

I dette intervjuet har vi fått kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) i tale om tematikken.

43-åringen fra Åsane i Bergen ble Norges nye kultur- og likestillingsminister 28. juni. Hun snakker med stort engasjement når Innlandet idrettskrets utfordrer henne til å dele sine refleksjoner rundt kampen for å forbedre kjønnsbalansen på ledersiden i norsk idrett.

- 28 prosent av lederposisjonene i norsk idrett innehas av kvinner. Idrettens mål er 40 prosent kvinnelige valgte ledere i særforbund og idrettskretser. Hvilke refleksjoner gjør du deg rundt disse tallene?

- Dette er ikke et tall som er bra nok. Det er bra at idretten har satt seg et mål om 40 prosent, men vi trenger at det jobbes aktivt og målrettet for å nå målene. Jeg skal ikke pålegge idretten hvordan det skal gjøres. Det er viktig at idretten ser på dette selv, for det er et demokratisk problem når tallene i styrene ikke gjenspeiler medlemsmassene, hvor det er omtrent like mange jenter som gutter, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery til Innlandet idrettskrets.

- Hvorfor er det viktig at vi får med flere kvinner i lederposisjoner i idretten?

- Fordi vi trenger at alle stemmer blir hørt. Vi trenger den kunnskapen og erfaringen som alle medlemmene besitter, uansett bakgrunn. Idretten kan tape kompetanse, erfaring og kunnskap hvis vi ikke oppnår kjønnsbalanse. I stedet for mangfold, får vi enfold.

- Er det realistisk å oppnå 40 prosent kvinneandel?

- Ja, 40 prosent burde være et realistisk mål i lys av medlemsmassen. Det mener jeg fullt oppnåelig, proklamerer Jaffery.

Foto: Ilja C. Hendel/KUD

Slik løste politikken det
Parallellen til andre sektorer i samfunnet er flere:

Politikken har over flere år vært langt fremme hva angår kjønnsbalanse.

- Hvordan har politikken klart det?

- I mitt parti, Arbeiderpartiet, har vi en regel om at det skal være 50 prosent kjønnsfordeling. Vi innførte 50/50-kjønnsfordeling for cirka 15 år siden. Før det hadde vi 40/60-fordeling. Det var en beslutning vi tok, som vi gjennomførte og som viser at det er fullt mulig å få til, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Historisk vedtak
22. desember 2023 vedtok Regjeringen et faktisk krav om minst 40 prosent kjønnsfordeling også hos mellomstore og store selskapers styresammensetning. Reglene blir gradvis innført allerede fra inneværende år og vil etter hvert omfatte om lag 20 000 selskaper. Norge er det første landet i verden som tar dette skrittet.

- Dette har LO, NHO og Regjeringen gått sammen om å få til. Dette er noe som både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden er blitt enige om.

- Mener du at idretten bør beslutte det samme vedtaket?

- Jeg kan ikke styre idretten, for idretten er autonom. Men vi gir idretten mye penger og kan sette krav. Når det er sagt: Jeg håper at idretten klarer å løse det selv, understreker kultur- og likestillingsministeren og legger til:

- Jeg vet at idretten jobber bra med dette. Jeg er glad for at det settes tydelige mål. Men det hjelper ikke å skryte av at deler av idretten er likestilt, for idretten er ikke likestilt før hele idretten er det. Jeg har en tydelig forventning om at idretten skal være mer likestilt enn hva som er realiteten i dag, sier Lubna Jaffery til Innlandet idrettskrets.

Foto: Ilja C. Hendel/KUDFoto: Ilja C. Hendel/KUD

Klar beskjed
- Tenker du at det er faktorer som er spesielle for idretten som gjør at det er vanskeligere å sørge for kjønnsbalanse på ledernivå sammenlignet med politikken eller andre sektorer, i lys av idrettens historikk som mannsdominert?

- Det er ikke et argument. Idretten har alle forutsetninger for å lykkes med sitt mål om 40 prosent kvinneandel. For å dra en parallell: På 1970-tallet i Bergen fikk ikke jentene spille cup. Sånn tenker man ikke lenger. Der har vi klart å få til en endring. Det kan skje innenfor styresammensetningen i idretten også. Idretten må henge med. I de fleste idretter er begge kjønn godt representert på medlemsnivå. Da skal det også være mulig å sørge for en likeverdig kjønnsfordeling i styrene, mener Lubna Jaffery.

- Flere har påpekt at lederverv i idretten kan bli for tidkrevende ved siden av et familieliv for en del kvinner. Hvilke tanker gjør du deg rundt det?

- Det er litt som å si at kvinner ikke bør ha krevende jobber, fordi det er for mye å gjøre på hjemmebane. Hva er forskjellen på å koke pølser på en lørdag for idrettslaget kontra å sitte i idrettslagets styremøte på torsdag? Det tar like lang tid, illustrerer kultur- og likestillingsministeren.

Kultur- og likestillingsministerens spørsmål til idretten
- Hva kan vi gjøre for å forbedre kjønnsbalansen på ledersiden i norsk idrett? Hvilke tiltak mener du at eventuelt bør iverksettes?

- Jeg håper at idretten kan løse det selv. Hvis idretten ikke klarer det, må det kanskje kommer tydeligere beskjed fra oss, sier Jaffery og legger til:

- Hvorfor kan ikke idretten vedta at det skal være minimum 40/60-prosent kjønnsfordeling også i idrettslagenes styrer? Det går an å vedta det. Men det er opp til idretten å vedta – i sine demokratiske fora. Det kan ikke jeg som kultur- og likestillingsminister vedta, understreker hun.

- Mener du at idretten selv gjør nok for å jobbe for kjønnsbalanse på ledernivå?

- Jeg tror at idretten er på god vei. Jeg er glad for at idretten har satt likestilling på agendaen. Det er veldig bra med tydelige mål. Dette er en god start, så må man evaluere etter hvert hvis ikke målene lykkes.


Video: Øyvind Godø

- Kjøper ikke det
Hun legger til:

- Da det kom et krav om 40 prosent kvinneandel i et ASA-styre som jeg var en del av, oppnådde vi raskt nettopp 40 prosent kvinneandel i styret. Jeg kjøper ikke at det er for vanskelig å oppnå. Når man bestemmer seg for noe, er det fullt mulig å få til, mener kultur- og likestillingsministren.

- Går utviklingen og prosentene for tregt framover i idretten, slik at lovpålagt kjønnskvotering kan bli nødvendig?

- Jeg mener at idretten selv må vurdere om de ønsker et faktisk krav. Hvis man ønsker å skape et mangfold, så må man ønske å gå foran. Idretten skal få muligheten til å gjennomføre dette og klare sine mål, sier hun.

Innlandet idrettskrets har vært i kontakt med det svenske idrettsforbundet, som opplyser at de har en kvinneandel på 35 prosent på ledersiden, altså flere prosentpoeng høyere enn i norsk idrett.

- Hva tenker du om det?

- Hvis svenskene får det til, bør Norge få det til. Norge, sammen med Island og Finland, kommer bedre ut på statistikken over de mest likestilte landene. Derfor bør Norge være like gode som svenskene, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery til Innlandet idrettskrets.

Kan du tenke deg å bli trener eller leder innenfor idretten? Les mer her.


Video: Øyvind Godø