- Altfor mange barn gruer seg til å gå på skolen, viser studier. Det må vi gjøre noe med.
- Til barna mine sier jeg at jeg har to ønsker: Jeg vil at de skal være gode mot hverandre og gode mot seg selv. Da blir livet bra.
Det er en genuin, engasjert og reflektert Marco Elsafadi som i dette intervjuet med Innlandet idrettskrets forklarer hvorfor han har takket ja til å være ambassadør for #BeKind-kampanjen, deler sterke og inspirerende historier og kommer med gode forslag til hvordan vi kan bidra til å bekjempe en av idrettens største problemer: hets og mobbing.
Det er på dette initiativet – kampen mot hets i idretten – at ideen om #BeKind ble født. Og det som Elsafadi skal formidle i løpet av denne artikkelen, bør du absolutt lese og reflektere rundt:
I hvilken grad bidrar du til å gjøre lagkameratene dine bedre?
I hvilken grad bidrar du til å gjøre livet bedre for de rundt deg?
Og er du egentlig bevisst på hvordan du påvirker andre – hvorvidt du bryter ned eller bygger opp medmennesker?
Forskjellen på de to alternativene er enorm.
Og kan være definerende for om dine medmenneskers liv er bra eller dårlig.
Elsafadi, en av Norges mestvinnende basketballspillere, har en sjeldent imponerende CV i hva han har utrettet både på og ikke minst utenfor idrettsarenaen – med en CV så lang at vi måtte utvide faktaboksen (som du kan se nederst i artikkelen) for å få plass.
Derfor er #BeKind vinn-vinn
Nå har han altså blitt #BeKind-ambassadør – på vegne av Innlandet idrettskrets.
- Hva med BeKind appellerer til deg?
- Hele konseptet med å være en god lagspiller, å bygge samfunn, å bygge hverandre, er ekstremt viktig. At barn så tidlig som mulig lærer seg å vise omtanke for andre, er en av de viktigste egenskapene vi utvikler som mennesker.
- Forskning støtter #BeKind-budskapet. Forskningen viser at ved å gjøre en god handling mot andre, utløser det mer serotonin i hjernen både for både deg selv og den du hjelper. Man blir glad og stolt av seg selv. Det er også bra for immunforsvaret, forteller Elsafadi engasjert til Innlandet idrettskrets.
Serotonin er et lykkehormon, som får oss til å føle oss glade, fokuserte og stabile. I tillegg betyr serotoninet noe for hvor godt og lenge vi sover. Det forbedrer hukommelsen vår, regulerer stress- og angstnivået vårt, balanserer kroppstemperaturen og forbedrer søvnen vår. Mangel på serotonin er på motsatt side knyttet til nedstemthet, depresjon og angst.
Med andre ord: Den som lever etter #BeKind-verdiene, gjør livet bedre for både seg selv og menneskene rundt.
- Å være snill mot andre, er også bra for deg selv. Det er en utrolig sterk effekt, der alle som er i energifeltet rundt en god handling, får mer serotonin i hjernen. Alle blir gladere.
- Derfor er #BeKind så genialt enkelt. Samtidig er det ikke så enkelt, fordi mange glemmer så fort fellesskapet og heller dyrke individet, sier Marco Elsafadi.
Foto: Silje Katrine Robinson, Megafon
Spørsmålet som endret livet
Basketball-legendens personlige historie er svært innholdsrik og er med på å forklare hvordan han har blitt den engasjerte og innflytelsesrike personen med så mange priser på CV-en sin, noe vi skal komme mer tilbake til lenger ned i artikkelen.
Med bakgrunn som lærer i skolen – ved siden av egen idrettskarriere - vet han hvor utfordrende det kan være for barn og ungdom i den alderen, men også hvilken påvirkning voksne kan ha på de unge med riktig tilnærming og tydelige rammer.
Påvirkningskraften og innflytelsen til potensielt å utgjøre en stor forskjell, er enorm.
- I idretten – i hvert fall i lagspill - er det litt mer intuitivt å bygge laget enn i skolen. Hvis du gjør medspilleren din god, øker det sjansen for å vinne kampen. Den er logisk å skjønne. Derfor føler jeg idretten er bedre på dette enn skolen. Men det er like viktig og like effektfullt i skolen og i andre sammenhenger, påpeker Elsafadi.
Også i individuelle idretter har flere suksessfulle lag funnet at ut at et kollektivt fokus på å hjelpe hverandre, er en symbiose som gjør alle sterkere - eksemplifisert med lagånden til skijentene med Marit Bjørgen i spissen og alpinlandslaget i arven fra Aamodt og Kjus til Svindal og Jansrud bygd på fellesskapsverdier og å hjelpe hverandre til å bli best sammen.
Da Elsafadi som guttunge bøttet inn mål tidlig i basketkarrieren, ble han av sin egen pappa møtt med spørsmål som skilte seg ut fra mange andre fedre – og som har vært med på å bygge 48-åringen til den prisbelønte hedersmannen som han er i dag.
- Faren spurte meg alltid: Hvordan spilte du andre gode i dag? Om og om igjen – på en tid hvor jeg var opptatt av å score flest mulig mål selv. Det gjorde at jeg skjønte at det var viktigst å spille de andre gode – gjennom det enkle retoriske spørsmålet som han gjentok.
- Jeg ble ikke målt på antall scoringer, men i hvilken grad jeg spilte andre gode. I tillegg spurte han alltid om jeg gjorde mitt beste. Det var de to spørsmålene som gikk igjen gjennom min idrettskarriere, forteller Marco Elsafadi til Innlandet idrettskrets.
Foto: Arne Ristesund
- Jeg spurte hvorfor han aldri gratulerte meg med seieren
Han kommer så med en tankevekker:
- Hvis vi spør barna våre om resultat og hvor mange mål man scorer, er det ikke rart at barna blir opptatt av nettopp det. Dette er ikke foreldrene bevisste nok på, poengterer Elsafadi.
- Hva gjorde at din far var så bevisst på dette?
- Rett før jeg ble født, ble pappa skutt i ansiktet i krigen i Palestina for PLO. Det fikk jeg ganske nylig vite. Grunnen til at pappa overlevde, var at laget hans hjalp ham. «Jeg skylder laget alt», sa pappa. «Alt handler om lagspill».
- Jeg spurte pappa hvorfor han aldri gratulerte meg med seieren eller viste begeistring for resultatene mine. Da jeg vant Mesternes Mester, kom det ikke noe da heller. Jeg spurte om han ikke var stolt over alt jeg har vunnet, forteller Elsafadi til Innlandet idrettskrets.
Svaret han fikk var tankevekkende.
- Pappa svarte: «Det er sikkert fordi jeg er yrkesskadet. Jeg er egentlig ikke så opptatt av resultater. Jeg er mer opptatt av det du gjør utenfor bana. Der er jeg mektig stolt over, og der er du et forbilde», sa han, forteller Elsafadi, som forteller at faren dessuten var ekstremt stolt over den norske dugnaden.
Stor suksess – ved å hjelpe andre
Selv om brødrene Elsafadi fikk tidlig innprentet at idretten ikke handlet om å score flest mål og utmerke seg på egenhånd, men heller fokusere på å hjelpe lagkameratene, oppnådde de alle imponerende suksess på basketballbana.
Det er en viktig lærdom til alle foreldre og barn i idretten.
- Det viser hvordan en uegoistisk og fellesskapsorientert holdning både hjelper de rundt deg, men også kan hjelpe deg selv til å nå dine egne mål?
- Ja, hva gjør at alle vi brødrene ble så gode helt uten å bli pushet på resultater? For oss handlet det om å gjøre så godt man kan og hjelpe hverandre i laget. Det skaper gnist, engasjement og overskudd.
- Du får et lag hvor ingen slutter, men hvor heller enda flere vil være med. Du får en idrettsglede som varer og varer. Jeg skulle ønske at man ikke var så fokusert på resultatene i idretten. Man aner ikke hvem av barna som blir best når de blir eldre.
Elsafadi konkluderer:
- Hard innsats og å spille hverandre gode, er vinneroppskriften egentlig i alle områder i livet. Det er det livet handler om.
Ny form for mobbing
- Hvordan synes du utviklingen har vært når det gjelder omfanget av hets i idretten i løpet av din karriere? Har det blitt bedre eller verre?
- Når det kommer til skolen, har hetsingen og mobbingen endret form – fra direkte mobbing til mer subtile metoder med ignorering, utfrysning, blokkering i sosiale medier og aktiv mobbing i sosiale medier. Du kan være «ferdigmobbet» før du kommer på skolen.
- Før fikk du i hvert fall fri fra mobbinga etter skolen. Nå kan det vare hele døgnet. Det er en helt annen type utenforskap som vi må forholde oss til, forteller Elsafadi, som selv har lærerbakgrunn, som du kan lese mer om lenger ned i artikkelen, om blant annet hvordan han bygde klassa til et lag.
- Når det gjelder hetsing på idrettsarenaen, vet jeg ikke om det har blitt så mye verre, men det har alltid vært for mye. Det virker som vi hele tiden må ha en holdningskampanje for å holde trykket oppe og minne folk på viktigheten av å være bevisst på egen språkbruken. Jeg ser stadig foreldre som med språkbruk som ikke akkurat er forbilledlig. Vi må ta oss sammen, både foreldrene på sidelinjene, trenerne og klubblederne. Det vi gjør, legitimerer det utøverne/barn og unge gjør.
Tiltak: Slik får han slutt på dommerkjeft i eget lag
Derfor har 48-åringen innført en metode til lag som han har trent, som har fungert utmerket når spillerne har gått over streken hva angår språkbruk og kjeftet på dommeren.
- Som trener bytter jeg ut mine egne spillere som kjefter på dommeren, for å markere at slik vil vi ikke ha det. Det er viktig at vi som trenere oppdrar barna. Barn responderer raskt på tydelige rammer. Det har fungert som ei kule. Barna har gjennom dette fått enorm respekt for dommerne og for motspillere. De snakker gjennom spillet, ikke kjeften, forteller han.
- Barn som får en slik oppdragelse synes det er supert. De vil merke hvor mye sympatisk dommerne blir mot dem når de behandler dommeren bra. Det lønner seg å være hyggelig, sier Elsafadi – midt i hjerterota til #BeKind.
- Hva kan vi gjøre for å bekjempe hetsen?
- En slik kampanje er en god start. Et forslag kan være å lisensiere trenere som vil utvikle en slik filosofi – for å bli en #BeKind-klubb, med grunnleggende opplæring og utdanning med gode verktøy. Da tror jeg mange idrettslag ville vokst raskt. Det trenger ikke å ta så lang tid for å utstyre lagledere til å bli gode forbilder, poengterer idrettsprofilen.
- Hvilke konkrete tiltak mener du at idretten bør gjøre for å få bort hets, mobbing og rasisme?
- Idrettslagene trenger iblant inspirasjon og enkle verktøy for å gjøre noe konkret for utøverne sine. Hvis idrettskretsen sier at vi kan lisensiere dere med kurs med inspirasjon og konkrete verktøy til hvordan skape gode verdier i klubben gjennom å bygge lagmoral, tror jeg det ville hjulpet mange.
- Den enkelte klubben må også sanksjonere sine utøvere og oppdra dem. Det må være et bakteppe, en baseline, som sier tydelig at dette harmoniserer ikke med hva vi står for som klubb og at utøverne forstår selv at nå har man brutt med lagets prinsipper og verdier.
Bygge lag i klasserommet
Elsafadi er klar på at barn og ungdom trenger tydelige rammer. I tillegg mener han – med bakgrunn fra egne erfaringer i skolegården – at det er mye å hente på å bygge lagmoral i skolegården og utstyre dem til å hjelpe hverandre i friminuttene.
- Jeg synes helt oppriktig med tanke på hvor mye tid et barn bruker på skolen, at det er for lite tid til sosial trening – det å håndtere hverandre. Det overlates til tilfeldighetene i friminuttene. Der faller mange barn gjennom. Spesielt introverte barn eller barn som har opplevd vanskelige ting, vil ofte falle mellom to stoler.
- Hvis vi skal klare å gjøre en effektiv jobb i skolen, er vi avhengig av at elevene er gode mot hverandre. La skolen være et fristed for de som har det har det vanskelig hjemme, proklamerer han.
Elsafadi forteller engasjert videre om hvilke metoder som kan ha stor effekt – forhåpentligvis til stor inspirasjon hos mange:
- Hadde jeg vært klasseforstander, ville jeg definert klassen som et lag – et lag med individer som kommer sammen og har et felles mål – og i laget tar vi vare på hverandre. Hver gang det ringer ut, minner jeg om at ingen skal gå alene og at man skal gjøre noe fint for hverandre. Hjelp hverandre å ha det fint. Ha fokus på det. Og så spørre elevene med jevne mellomrom hvordan det går. Ta tak i situasjoner og si ifra når det trengs: «Sånn oppfører vi oss ikke som lag.» Derfor blir #BeKind et så fint budskap, poengterer Elsafadi.
- Du har engasjert deg iblant annet forbilledlig arbeid for sårbar ungdom med New Page-stiftelsen din. Kan du fortelle litt om bakgrunnen for dette sterke engasjementet ditt, som du har fått en rekke gjeve priser for?
- Det startet med en tilfeldighet: En far til ei jente som jeg trente i et basketlag, ville ha meg til å ta vikartimer i skolen (i Kristiansand). Jeg kom i kontakt med mange elever i skolegården som hadde behov langt utover det faglige. Ved å prate med dem i storefri, bygde jeg sterke allianser og fikk tilgang på historier, som jeg kunne ta tak i og bringe videre til andre instanser i kommunen. Å gjøre seg tilgjengelig og bygge allianser, ga et helt annet innblikk i barn og unges liv.
- Mange lærere gjør det, men det er opp til hver enkelt. Jeg savner at det settes i system. Det burde være en bestilling og normen, mener han.
Elsafadi oppnådde store resultater med klassa si på det sosiale plan – uten lærerutdanning. Da han seinere flyttet til Bergen og fikk lærerjobb på en skole der, var det ikke et like godt arbeidsmiljø som på skolen han var lærer på i Kristiansand.
- Jeg ble motarbeidet av andre lærere og fikk kjeft for å snakke med og forsøke å hjelpe elever som ikke var mine, fordi jeg ikke var deres lærer. Jeg følte at mitt engasjement ble brukt mot meg og mistet piffen. Da startet jeg New Page sammen med Ulriken Eagles og jobbet direkte med hjertebarna mine: de vanskeligstilte.
For det forbilledlige arbeidet i New Page har Marco Elsafadi vunnet en rekke gjeve priser, som Årets forbilde, Ildsjelprisen i Bergen, Åpenhetsprisen, Likestillingsprisen og flere hederspriser.
Og nå blir han ambassadør for #BeKind, til stor glede for Innlandet idrettskrets og alle involverte i idretten.