#BeKind-prosjektet til Innlandet idrettskrets og NFF Indre Østland er et resultat av blant annet tilbakemeldinger og rapporter som viser at omfanget av hets i idretten, er altfor høyt, slik som i samfunnet for øvrig.
I en undersøkelse - i regi av Norges idrettsforbund og Norges idrettshøgskole – fremkommer det at 47 prosent av idrettens medlemmer mellom 18-30 år har opplevd psykiske krenkelser, 25 prosent har blitt utsatt for seksuell trakassering, og 21 prosent har opplevd fysiske krenkelser.
Rapporten slår videre fast at dommere innenfor idretten utsettes for langt flere psykiske krenkelser enn trenere og utøvere. 76 prosent av dommerne totalt i alle idretter er blitt utsatt for krenkelser, ifølge undersøkelsen.
#BeKind-ambassadør Solveig Gulbrandsen reagerer på hvordan dommerne blir behandlet.
- Det er helt drøyt hvordan en del voksne mennesker snakker til og om dommerne og er dårlige rollemodeller, sier hun til Innlandet idrettskrets.
Klar beskjed: - Vil ikke høre det
Gulbrandsen er selv trener for Kolbotns j14-lag. Her er hun klinkende klar på at dommeren skal møtes med respekt.
- Min regel er at det er aldri dommerens skyld. Dommeren kan gjøre feil, men vi skal ikke fokusere på det. Jeg vil ikke høre fra spillerne mine at det var dommerens feil. Vi skal fokusere på hva vi kan gjøre annerledes, forteller hun.
Omtrent etter hver fotballkamp diskuteres og kritiseres dommeravgjørelser, også i medienes flater. Etter flere år som fotballekspert i TV 2, erkjenner Gulbrandsen at hun synes fokuset på omdiskuterte dommeravgjørelser er for massivt.
- Jeg synes det er for stort fokus på dommeravgjørelser i media. Det er min mening. Jeg synes det er kjedelig å diskutere dommeravgjørelser opp og i mente. Det er ekstremt vanskelig å dømme. Det går utrolig fort. Jeg respekterer veldig det dommerne gjør. Jeg tenker at vi bør roe ned fokuset på dommeravgjørelser, sier 44-åringen og minner om:
- Fotballen er helt avhengig av dommerne. Menneskelige feil fra alle parter er en del av spillet. Det er med på å skape lidenskapen som fotball gir.
Tom Harald Hagen, mangeårig toppdommer og dommeransvarlig i NFF Indre Østland, stiller seg 100 prosent bak Gulbrandsens budskap.
- Jeg er veldig glad for at forbilder og fotballpersonligheter setter fokus på problematikken. I barne – og ungdomsfotballen er det de voksne som setter rammene for hvordan man skal framstå som lag og klubb, og det ansvaret må voksne ta på alvor.
Rystende tall
Problemet går langt utenfor Norges grenser: Roberto Rosetti, sjefen for UEFAs dommerkomité, forteller i en UEFA-dokumentar at rekrutteringen til fotballdommere i Europa er inne i en vanskelig tid grunnet hets, sjikane og mishandling:
- 98 prosent av europeiske fotballdommere har blitt mishandlet av spillere, tilskuere eller trenere.
- 32 prosent av dommerne har blitt fysisk mishandlet av spillere, tilskuere eller trenere.
- 31 prosent av europeiske dommere har blitt utsatt for trussel om vold mot seg selv eller sine nærmeste.
Behandlingen av dommerne har gått altfor langt, og i europeisk fotball fryktes det for mange dommeres mentale helse og for fremtidens dommerrekruttering.
Det må hele sporten ta på alvor:
Uten dommere vil ikke fotballen eksistere.
«Jeg vet hvor mora di bor»
Selv om Hagen ikke har opplevd noen angrep av fysisk art, tar han et oppgjør med mange voksnes behandling av dommere og spesielt unge dommere.
- Jeg tror jeg har vært heldig, siden jeg ikke har opplevd de groveste tingene selv. Jeg har ikke opplevd noe truende fysisk eller voldelige trusler. Det er mest hets via sosiale medier. Som toppdommer får man ofte melding etter kamp, på SMS og via Messenger. Det kan være alt fra «håper du får kreft» til «jeg vet hvor mora di bor». Slike meldinger har jeg bare slettet, forteller Tom Harald Hagen i intervju med Innlandet idrettskrets.
Han advarer mot negative trender:
- Som dommeransvarlig opplever jeg at mengden av hets mot dommerne har økt de siste årene. Vi ser i større grad at også spillere tar kontakt med dommere i sosiale medier, med for eksempel sjikanerende videoer på TikTok. Vi ser også at yngre og yngre spillere tar kontakt for å hetse dommere. Det er en negativ trend.
- Helt uakseptabelt
Tom Harald Hagen presiserer:
- Det blir ofte snakket om uønskede tilfeller som vold og trusler, men vi vil få frem at å skjelle ut dommeren også må regnes som et uønsket tilfelle. Vi må ikke bare tenke på voldsepisodene, men sette fokus på og forebygge den daglige hetsingen som dommerne får i kamp.
- Jeg tenker at engasjement er bra og at vi ikke kan stoppe spontane utrop, men jeg mener også at man må tenke seg nøye gjennom hva man sier, hvordan man fremfører det og at man legger det fra seg etter kampen. Det som skjer etter kamp i sosiale medier, er helt uakseptabelt. Da kommer ofte det verste. Det må bare bort. Jeg skjønner at det kan koke litt i kampens hete, men når kampen er ferdig, er kampen ferdig.
- Jeg blir forbannet
Toppdommeren reagerer spesielt på all hets som unge dommere blir utsatt for.
Hagen har som dommeransvarlig flere ganger erfart at mange voksne ikke forstår ringvirkningene av hva de gjør og hvordan det de sier faktisk oppfattes av unge dommere.
- Det mange voksne tenker er et velment råd, kan av yngre dommer bli oppfattet som sterk kritikk og et angrep. Det må tas på alvor. En del trenere belærer unge dommere, som føler at det er ubehagelig å bli irettesatt av en voksen trener, som tror at de hjelper dommeren. Men det er ikke realiteten. Det har ofte provosert meg hvordan folk tror at de ikke sårer folk, når de likevel gjør det.
- «Det må dommerne tåle», kan mange si. Hvorfor det? Slike undersøkelser som dette viser at dommeren ikke «må tåle det». Mange folk lager sine egne grenser på hva dommerne skal tåle. Det kan vi ikke akseptere. Som voksen må man endre denne grensen etter dommerens hensyn.
- Voksne må skjønne hvordan de påvirker barn. Jeg blir så forbannet når jeg ser hvordan flere av de yngste dommerne blir behandlet av en del voksne. Da koker det, forteller toppdommeren til Innlandet idrettskrets.
Hagen kommer med følgende appell til dem som skjeller ut unge dommere:
- Tenk om dette var ditt barn!
Forslag til tiltak
- Hvordan kan vi jobbe forebyggende for at dette ikke skjer?
- Jeg har god erfaring med å invitere de yngre spillerne til «dommerens time», for å skape forståelse for hvilke utfordringer man har, å snakke med hele laget og fortelle hva som ikke er greit. Når vi får snakket med folk, skaper vi gjensidig forståelse. Kampanjer er vel og bra, men vi må snakke direkte med folk, mener 46-åringen fra Brandval.
Det hjelper, men er en tidkrevende prosess.
- Ja, det er mange å snakke med, så der har klubbene hovedansvaret. Vi må få forståelse av dommerrollen inn under huden på folk. Det er utfordringen. Hver enkelt klubb må bli bedre på den forebyggende biten, med spillere, foreldre og trenere/ledere.
- I tillegg må de voksne – trenere, ledere og foreldre - ta større ansvar i situasjoner som ikke roer seg. De voksne må gå foran. Hvis for eksempel barn på tribunen får positiv respons av å skjelle ut dommeren, vil barn stimuleres til å fortsette å gjøre det. Sånn kan vi ikke lære opp barna.
- Er du bekymret for dommerrekrutteringen i Norge?
- Det er ikke noe som tyder på at rekrutteringen går ned hos oss i dag, men vi har lyst på enda flere dommere. Samme hvor mange vi får inn, er totaltallet ganske jevnt, så det betyr at mange også gir seg, nettopp på grunn av det vi snakker om nå.
- Folk har ulike grenser for hva man kjenner på som hets. Da blir veien kortere og kortere for å gi seg. Det er et voksende problem i hele Europa. Dommeren har blitt fritt vilt. Det har blitt mer vold og kroppslig skade mot dommere, spesielt i storbyer i Europa, sier Hagen.
- Mishandler fotball
I UEFA-dokumentaren uttrykker flere fotballegender sin bekymring for omfanget av mishandling av dommerne.
- Vi ser at det skjer mer og mer også innen ungdomsfotball. Presset på dommere diskuteres ikke offentlig på riktig måte, noe som er problematisk, sier den portugisiske fotballegenden Luis Figo, som frykter for dommerrekrutteringen.
- Som fotballspiller får du kritikk når du gjør noe feil. Dommere kritiseres selv når de tar en riktig avgjørelse, sier den tidligere argentinske storspilleren Esteban Cambiasso i UEFA-dokumentaren.
- Jeg ønsker at dommere over hele verden skal oppleve og motta respekt. Når noen går over streken og mishandler en dommer, mishandler man fotball, sier Roberto Rosetti, sjefen for UEFAs dommerkomité.
Når Innlandet idrettskrets spør Tom Harald Hagen om hvilke ringvirkninger han tror mediefremstillingen av dommerne har – der dommerne stort sett bare blir intervjuet og havner i medias søkelys ved omdiskuterte avgjørelser, mens det stort sett er stille rundt alle de gode avgjørelsene som tas lynraskt i kampens hete – sier han:
- For dommerrekrutteringen tror jeg ikke det bidrar positivt, selv om man skjønner at man må leve med dette som toppdommer. Men: Har man på toppnivå rett til å si hva man mener om dommeren hele tiden, sprer det seg videre nedover i yngre rekker, sier Hagen, som etterlyser hardere konsekvenser og sanksjoner ved uakseptabel behandling av dommeren.
- Jeg synes ikke Norges Fotballforbund har vært tøffe nok til å gi trenere en skikkelig straff når de har hatt mulighetene. Det må være en tydeligere aksept for at en slik behandling av dommere ikke er akseptabelt – og at konsekvensene bør bli hardere hvis man går over grensa. Signalet som sendes må være klart og tydelig. Her er UEFA tydelige nå. Kun kapteiner skal snakke med dommer. Vi må bli enda tøffere til å håndheve det.
Reagerer
Hagen synes det er verre å håndtere hets fra supportere enn spillere.
- Spillerne har vi rom for å håndtere i henhold til fotballens regelverk, men det er verre med alle utenfor, spesielt i lys av de unge dommerne som vi vil ta vare på. Vi hører stadig dommere som har fått nok, fordi det blir for mye kjeft og hets. Det er heller ikke bare unge som tar det innover seg. Det er også flere godt voksne som får nok av dette.
En del av hverdagen som toppdommer er alle som vil bort til ham for å snakke om omdiskuterte dommeravgjørelser. Litt for sjelden møter Hagen personer som faktisk har en ydmykhet tilnærming og vilje til å lære av yrkesgruppen som tross alt er fagekspertene på området.
- Når jeg skjønner at de har bestemt seg på forhånd, er det ikke vits å argumentere. Da gidder jeg ikke å sitte å forsvare dommeravgjørelsen. Det er ikke så mange som er ydmyke og vil lære, og det er ikke så mange som faktisk vil lære seg regelverket, som vi henviser til.
Mange positive sider
Tom Harald Hagen er også opptatt av å fremheve alle de positive sidene ved å være dommer, som tross alt gir stor personlig utvikling og egenskaper som bør være veldig gunstige å ha på en jobb-CV.
- Vi må ikke si at det er så mye negativt at folk ikke tør å begynne som dommer. Jeg har levd i dette i 30 år. For min del har det vært en utrolig fin reise. De dommerne vi tar inn nå i talentgruppa, blomstrer veldig. Det samholdet man får i dommersammenheng, skal vi alltid trekke frem. Man får utviklet seg som leder, være i et fotballmiljø som man elsker og man kan tjene penger i en spennende jobb. 99 prosent av dommerkarrieren min har vært positivt, presiserer han.
Han legger til:
- Lederkompetanse burde stått på en CV. Dommererfaring gir veldig bra lederkompetanse som ikke blir anerkjent nok på en CV, mener Hagen.
- Man kan i hvert fall ikke si at folk er likegyldig til jobben deres?
- Hehe, nei, folk er opptatt av hva vi gjør, sier han og smiler.
Toppdommeren minner likevel om:
- Folk må vite hva man går til om man tar dommerkurs. Man vil få kjipe kommentarer som dommer, men vi må minimere omfanget av det. Og det som skjer etterpå, er helt uakseptabelt. Hets fra foreldre er også helt uakseptabelt.
- Burde ikke spillere, trenere og supportere heller forsøke å smiske med dommeren enn å skjelle ut dommeren?
- Jeg har sagt på noen kurs med spillere at hvis vi har en 50/50-situasjon med en hyggelig spiller og en drittsekk, hvem tror dere da at jeg gir frisparket?
- Den hyggelige, har jeg svart da, sier Tom Harald Hagen og smiler.
- Tips oss: oyvind.godo@idrettsforbundet.no